Hvorfor økologisk produksjon og mat?

Begrunnelsen for å drive økologisk landbruk og spise økologisk mat er sammensatt. Økologisk landbruk har vært et forbilde for mange i utviklingen av et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. Den gang startet personer i ulike land arbeidet med å utvikle en annen landbruksmetode enn den gjengse utviklinga innen landbruket. Et viktig utgangspunkt for dette arbeidet var bekymringer for utviklingen i landbruket på den tida, og hvilke negative effekter en slik utvikling ville ha for jord, planter, dyr og mennesker. Dette medførte blant annet at ulike nye driftsmidler, som mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk/syntetiske sprøytemidler ikke ble en del av økologisk landbruk.

Økologisk landbruk har utviklet seg i takt med den generelle utviklingen i samfunnet generelt og landbruket spesielt, men driftsmåten framstår fremdeles forskjellig fra ikke-økologisk landbruk innen mange fagområder. Helhetstankegangen og varsomhetsprinsippet, eller «føre var»-holdningen står sentralt i økologisk landbruk når matproduksjonen hele tida introduseres for nye innsatsmidler og nye driftsmåter som en må ta stilling til.

Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn. Effektene av et mer bærekraftig landbruk er mange. Her gis det en gjennomgang av en del av disse, hentet fra norske og utenlandske undersøkelser.

Bruk av ressurser. Økologisk landbruk skal så langt som mulig bruke lokale og fornybare ressurser framfor ikke-fornybare ressurser. Mineralsk nitrogengjødsel brukes ikke, og annen mineralgjødsel brukes i svært begrenset omfang. Fosfor er en begrenset ressurs, men kan gjenvinnes fra ulike avfallsprodukt.

Energi. Dagens effektive jordbruksproduksjon i industrialiserte land er energikrevende og er avhengig av ikke-fornybare energikilder. Produksjonen av mineralgjødsel krever mye energi, ikke minst framstillingen av nitrogengjødsel.

Næringsbalanse og næringseffektivitet. Tilførselen av gjødsel til økologisk drift er ofte lavere enn til konvensjonell drift. Næringen tilføres i mer tungtløselig form fordi mineralgjødsel normalt ikke benyttes. Eng, fangvekster og andre typer jorddekke reduserer avrenning og erosjon. Alt dette medfører at faren for tap av næringsstoffer til luft og vann reduseres. Næringseffektivitet er forholdet mellom næringsinnholdet i produktene som melk, kjøtt og egg og mengden næring brukt i produksjonen i form av fôr- og gjødselimport. Nitrogeneffektiviteten på norske mjølkeproduksjonsbruk, 10 økologiske og 10 ikke-økologiske, har blitt sammenlignet. De økologiske gårdene hadde høyere nitrogeneffektivitet enn de som ikke hadde økologisk drift. Beregnet for hele driftssystemet hadde gårdene som drev ikke-økologisk dobbelt så stort N-overskudd som de som drev økologisk.

Klimagassutslipp. Matproduksjon er resultatet av mange biologiske prosesser, hvor utslipp av klimagasser er en naturlig del. Driftsmåten har innvirkning på hvor store utslippene blir per arealenhet og per kg produkt, f.eks. mengde nitrogengjødsel, jordpakking og lagrings- og spredemetode for husdyrgjødsel. Flere undersøkelser konkluderer med at det slippes ut mindre klimagasser ved økologisk enn ved konvensjonelt landbruk per arealenhet, men at det per produsert enhet ikke er så stor forskjell, enten det er planteprodukt, melk eller kjøtt. Sammenligningen av økologiske og ikke-økologiske mjølkeproduksjonsbruk nevnt foran viste imidlertid at klimagassutslippene fra de økologiske gårdene var lavere enn fra de ikke-økologiske gårdene, regnet både per arealenhet og per produsert mengde melk og kjøtt eller per enhet energi eller protein.

Biologisk mangfold. I økologisk landbruk gir allsidig drift med vekstskifte, fravær av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, bruk av beite i inn- og utmark og begrensa nitrogengjødsling grunnlag for et stort biologisk mangfold. Fugler og insekter gir et godt bilde på naturens "helsetilstand" og mange arter er knyttet til jordbrukslandskapet. Ensidig drift, tidlig høsting av gras, fjerning av grøfter, dammer og åkerholmer ødelegger leveområdene for fuglene og insektene. Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler virker også negativt ved at fugler og insekter forgiftes. Indirekte virkning vil være redusert tilgang på føde i form av bla. ugrasfrø og andre organismer. Mange sammenlignende studier av økologisk og ikke-økologisk drift viser at økologisk drift gir større mangfold for flora og fauna, både på felt- og gårdsnivå. Globale meta-studier viser at arealer som drives økologisk i snitt har 30 % flere arter og 50 % flere individer enn ikke-økologiske arealer. Det er størst forskjell mellom de to driftsmetodene i intensive åkerlandskap. Forskjellene har vist seg å være stabile i en 30 års-periode.

Jordhelse. God jordfruktbarhet er nødvendig i økologisk landbruk. Sammenhengen mellom sunn jord, sunne planter, sunne dyr og mennesker har vært en viktig ledetråd i hele driftsformens hundreårige historie. Bruk av organiske gjødselslag gir næring til jordlivet. En analyse av 56 studier som sammenlignet økologisk og ikke-økologisk produksjon viste at det var 32-84 % mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i økologisk drift i forhold til ikke-økologisk. Studien omfattet 149 parvise sammenligninger, hvor ulike klimasoner var representert og lengden av forsøkene varierte fra 3 til 100 år. I et forsøk i Sveits har biodynamisk, organisk-biologisk og ikke-økologisk drift blitt sammenlignet siden 1978. Jorda der det ble drevet økologisk og biodynamisk inneholdt mer biomasse og aktiviteten av mikroorganismer var større, det var flere meitemark og en større del av røttene var kolonisert av mykorrhiza-sopp, sammenlignet med der det ble drevet ikke-økologisk. Minst biomasse av mikroorganismer var det i jorda på leddet der det bare ble brukt mineralgjødsel.

Jordkarbon. De gamle betegnelsene nærende om engvekster og tærende om åkervekster som korn og andre ettårige kulturer sier bla. noe om hvilken virkning vekstene har på karboninnholdet i jorda. Gjødsling i form av organisk materiale, eng i vekstskiftet og bruk av fangvekster er viktige deler av en økologisk driftsform og vil bidra til tilførsel av karbon i jordbruksjorda. Jordtype, klima, grøfting og erosjon har også innvirkning på mengden karbon i jorda. Jordlivet bruker organisk materiale som mat- og energikilde. Det tar tid å måle en evt. endring i innholdet av karbon i jord, så slike registreringer må gjøres over flere år. I det sveitsiske forsøket nevnt foran har innholdet av karbon i jorda har økt mest på feltene med biodynamisk drift, hvor de bruker kompost. Rutene med organisk-biologisk drift hadde også økt innholdet av jordkarbon, mens på rutene gjødslet bare med mineralgjødsel hadde karboninnholdet blitt redusert siden starten av forsøket.

Effekter av naturfremmede, kjemisk/syntetiske sprøytemidler. Slike sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk landbruk. En unngår dermed forurensning fra disse midlene til jord og vann og negativ påvirkning på flora og fauna i disse miljøene. Midlene kan ha direkte giftvirkning på planter og andre organismer, men også en indirekte virkning gjennom å redusere mattilgangen eller nedsette leveområdenes kvalitet for fugler og andre organismer. På globalt nivå unngår en også at mennesker påføres skader eller dør ved feil bruk av slike midler. I 2025 ble det omsatt 844 tonn virksomt stoff i sopp-, sykdom- og ugrasmidler i Norge. 412 tonn av dette var ugrasmiddelet glyfosat. I snitt for perioden 2021-2025 ble det omsatt 728 tonn. Midler til beising av såkorn og vekstregulerende midler kommer i tillegg. Norske undersøkelser av bekker og elver i årene 1995-2018 påviste 78 ulike pesticider eller deres viktigste metabolitt. Til sammen ble det gjort 5 386 enkeltfunn. I gjennomsnitt ble det påvist to midler i hver av prøvene, uavhengig av sted. Undersøkelser viser at kjemiske sprøytemidler kan ha skadelig effekt på ulike organismer, blant annet flaggermus, frosk, sommerfugler, bier, tanglopper, alger, zooplankton og jordorganismer.

Miljøeffekter samlet. Metaanalyser er studier hvor mange undersøkelser vurderes samlet. Slike analyser brukes ofte til å sammenligne mange ulike miljøeffekter av økologisk og ikke-økologisk landbruk. Ofte benyttes livsløpsanalyser (LCA) som metode, der en rekke miljøeffekter vurderes, gjerne med fokus på klimabelastningen av produksjonen. En gjennomgang av 77 livsløpsanalyser, publisert i 2023, som parvis sammenligner økologiske og ikke-økologiske driftssystemer viste at de økologiske dyrkingssystemene samlet sett hadde mindre negativ miljøpåvirkning enn de ikke-økologiske systemene for viktige miljøeffekter som klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet. Dette gjaldt for utregning både per areal eller per kg produkt.

Produktkvalitet. Ut fra den forskningen som fins i dag er det vanskelig å svare et generelt ja eller nei på spørsmålet om økologisk mat er sunnere enn annen mat. Dyrkingsmetoden er bare en av mange faktorer som bestemmer produktkvaliteten og maten er bare en av mange faktorer som bestemmer helsa. Men det er mulig å si noe om innholdet av stoffer det er ønskelig at maten bør inneholde og stoffer en ikke ønsker at maten skal inneholde. I en oversikt utført av en forsker ved Veterinærinstituttet i 2023 gis det eksempler på undersøkelser hvor innholdet av en rekke stoffer i matvarer fra økologisk og ikke-økologisk dyrking blir sammenlignet. Det konkluderes med at ved slike sammenlignende studier finner man ofte mer næringsstoffer og mindre av en rekke potensielle farer i den økologiske maten. Det påpekes også at forekomst og konsentrasjon av stoffene som er omtalt i artikkelen kan vise stor variasjon. Det er nødvendig med mange studier av god kvalitet for å kunne konkludere om det er reelle forskjeller. Konklusjonen er at det foreligger tilstrekkelig med data til å kunne si at det er mer av gunstige næringsstoffer og mindre av tilsetningsstoffer, plantevernmiddelrester og muggsoppgifter i økologisk mat, samt mindre antibiotikabruk og –resistens i økologisk husdyrproduksjon.

Helseeffekter av kosthold med stor andel økologisk mat. Flere vitensynteser og metaanalyser som sammenligner økologisk og ikke-økologisk landbruk konkluderer med at forskning viser signifikante forskjeller mellom driftsmetodene, både mht. næringsverdi og helseeffekter, og hvor økologisk mat er bedre enn ikke-økologisk.

En norsk undersøkelse i årene 2002-2008 omfattet nærmere 64 000 gravide kvinner. De ble spurt om kostholdet under svangerskapet, bla. hvor mye de spiste og hva de spiste av ulike typer mat. Resultatene viser at den gruppen som spiste mest økologisk mat også hadde det sunneste kostholdet i form av høyt inntak av frukt og grønt, grovt brød og andre korn-produkter, og lavere inntak av kjøtt, hvitt brød og kaker enn de kvinnene som spiste få eller ingen økologiske produkter. Dette kostholdet medførte også høyere innhold av blant annet fiber, betakaroten og C-vitamin og mindre natrium sammenlignet med kostholdet til de som spiste få eller ingen økoprodukter. Undersøkelsen omfattet mer enn 28 000 førstegangsfødende kvinner. 5,3 % av disse fikk svangerskapsforgiftning. I undersøkelsen ble kvinner som ofte spiste økologiske grønnsaker sammenlignet med dem som sjelden eller aldri spiste slike grønnsaker i løpet av svangerskapet. Undersøkelsen viste at den første gruppen (8,8 % av de spurte) hadde 21 % lavere risiko for å få svangerskapsforgiftning enn de andre.

Økologisk landbruk går foran med gode løsninger. Økologisk landbruk har en viktig rolle som læringsarena, referanselandbruk, og spydspiss i arbeidet med å gjøre hele det norske landbruket mer miljøvennlig og bærekraftig. I økologisk drift utvikles og prøves ut metoder som seinere tas i bruk av hele landbruket. Fiberduk og insektnett mot insektangrep, mekanisk og termisk ugrasregulering, bruk av underkultur/fangvekster, bedre utnytting av husdyrgjødsla, vekstskifte for å redusere faren for opphopning av ugras og skadegjørere, samt bruk av belgvekster, resirkulering av organisk materiale, redusert jordpakking og fokus på jordhelse og husdyrvelferd er eksempler på der økologisk landbruk har hatt avgjørende betydning.

Husdyrvelferd har stått i fokus i økologisk landbruk, med vekt på forebyggende tiltak, som bedre plass per dyr ute og inne og redusert smittetrykk gjennom vekstskifte og sambeiting mot parasitter, noe som har hatt betydning for lovverk og praksis i hele landbruket. Koksidiostatika som fôrtilsetningsstoff for å forebygge koksidiose var uaktuelt å bruke for økologiske fjørfeprodusenter lenge før andre produsenter også sluttet med det. Flere økobønder praktiserer samvær mellom mjølkeku og kalv, noe som også er nedfelt i regelverket for økologisk husdyrhold. Forskning og utviklingsarbeid pågår nå for å utvikle praktiske løsninger som flere kan ta i bruk. Økologisk landbruk har dessuten stor innovasjonskraft når det gjelder nye omsetningsformer for mat.

Kilder

Denne oversikten og eksemplene på forskning som er nevnt her, er hentet fra NORSØK-rapporten «Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder.», utgitt i 2024. Innholdet i rapporten er hentet fra offentlige dokumenter, forskningsprosjekter og ulike kunnskapssynteser. I rapporten er referanser oppgitt. De ulike kildene er presentert i kortform, med henvisning til litteraturlista bakerst.

Omfanget av arbeidet har vært begrenset. Innen hvert tema beskriver rapporten noen få, grundige arbeider som kan gi et bilde av de effektene økologisk landbruk kan gi. Utvalget vil være et situasjonsbilde, der eldre litteratur i liten grad er tatt med, og der oversikten ganske snart ikke har med den nyeste litteraturen.

Serikstad, G.L. 2024. Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder. NORSØK Rapport nr. 17, 2024

Les mer

EPOK. Vad säger forskningen? Ekofakta.se

Organic Farming Research Foundation. Organic is Regenerative message mapping - PUBLIC.