Matvalget vårt påvirker klimaet. Foto: DebioMatvalget vårt påvirker klimaet. Foto: Debio

Økologisk landbruk - matforsyning, klima og miljø

Er økologisk landbruk en klima- og miljøversting og en trussel mot matvaresikkerheten vår fordi avlingene i økologisk landbruk gjerne er lavere enn ved konvensjonell og mer intensiv drift? 

Noen hevder at intensivt landbruk gir høyere avkastning per arealenhet, og at dette reduserer behovet for å rydde mer skog for å produsere samme mengde mat. Sammenlignet med økologisk drift vil det dermed gi reduserte CO2-utslipp og større biologisk mangfold på grunn av redusert avskoging.  

Mange faktorer har betydning for matvaresituasjonen

Dersom argumentet om avlingsnivået skal holde, forutsetter det at avlingene ved økologisk produksjon betyr mer for hvor mye mat som er tilgjengelig for folk i verden enn fattigdom på grunn av ujevn fordeling av mat og andre ressurser, krig og konflikter, dårlige lagerforhold i fattige land og kasting av mat i rike land. Det forutsetter også at vi i framtida vil spise samme diett som før og forbruke like mye som før.

I 2018 publiserte det franske instituttet IDDRI en rapport som konkluderte med at det er mulig å fø et Europa med 530 millioner innbyggere samtidig som en faser ut kjemiske plantevernmidler, bruk av kunstgjødsel og import av soya (Poux & Aubert 2018). Dette til tross for antatt 35% lavere produksjon enn ved konvensjonell drift. Det er mange forutsetninger som er nødvendig for at dette skal lykkes, blant annet at kostholdet må bli mer plantebasert og at kjøttet som spises kommer fra dyr som er fôret på gras og ikke korn. Dette vil føre til en stor omlegging av landbruket, med økt produksjon av frukt og grønnsaker, og at mer korn blir brukt direkte til menneskemat. Forskerne bak studien hevder at dette vil føre til en diett som gir god helse, reduksjon av Europas globale fotavtrykk, 40 % lavere utslipp av drivhusgasser fra landbruket og større biodiversitet og bevaring av naturressurser.

Nok mat globalt

Ulike beregninger av global matproduksjon tyder på at det produseres nok mat i verden i dag til å fø alle dersom maten er rettferdig fordelt, mer av kornet blir brukt til mat og ikke til fôr, og det er mindre tap og kasting av mat etter høsting. Se for eksempel Lundqvist m. fl. (2008), Nærstad (2011) og Holt-Giménez m.fl. (2012).

FAO m.fl. (2018) fant at variasjoner i klima som påvirket nedbørsmønster og dyrkingssesonger, og ekstremvær med tørke og flom, er hovedårsak til økt matmangel i verden ved siden av konflikter og fattigdom. Rapporten slår fast at en verden uten sult vil kreve at vi øker og skalerer opp tiltak som styrker motstandskraften og tilpasningsevnen for matproduksjonen og folks levekår som respons på variabelt klima og ekstremvær.

Tap av matjord

Mye dyrkajord går ut av produksjon, enten fordi det ikke lønner seg å drive små, avsidesliggende teiger, jorda eroderer bort eller jorda brukes til andre formål. I 2017 ble 4 000 daa dyrka jord omdisponert til veier og andre formål bare i Norge (SSB 2018).

Diettvalget er viktig

Hva vi spiser betyr mye for mengden mat som produseres per daa og hvor mye som slippes ut av klimagasser i produksjonen. Rotgrønnsaker, som kålrot og gulrot, bønner, korn og potet gir mye lavere utslipp av drivhusgasser og lavere forbruk av energi og areal enn kjøtt og drivhusgrønnsaker per produsert enhet spiselig energi. Det er imidlertid stor variasjon innafor hver matvare, avhengig av hvordan den er produsert (Poor & Nemecek 2018). I graslandet Norge er det store areal som egner seg bedre til å dyrke fôrvekster enn matvekster. For å utnytte egne ressurser best mulig er det derfor bærekraftig å spise noe kjøtt, forutsatt at kjøttproduksjonen ikke går på bekostning av dyrking av matvekster og ikke baseres på importert fôr.

Dyrking av belgvekster øker jordas fruktbarhet. Bildet er tatt fra et marked nord i Etiopia, der linser og bønner er en viktig del av kostholdet. . Foto: Anita Land
Dyrking av belgvekster øker jordas fruktbarhet. Bildet er tatt fra et marked nord i Etiopia, der linser og bønner er en viktig del av kostholdet. . Foto: Anita Land

Stor variasjon i avlingsnivået

Avlingsnivået er viktig også i økologisk landbruk. I industriland er avlingene i økologisk produksjon som oftest lavere enn avlinger i konvensjonell drift (De Ponti m.fl. 2012, Meier m.fl. 2015). I u-land er det ofte motsatt, dvs. at konvensjonelt landbruk gir de laveste avlingene, fordi agroøkologiske metoder hever avlingsnivået (Badgley m.fl. 2007). Globalt arbeides det gjennom forsking og utviklingsarbeid med ulike tiltak for å forbedre avlingsnivået. Det er imidlertid en utfordring at det er en svært liten del av tilgjengelige forskningsmidler som går til å forbedre økologiske metoder. Ved stordrift vil en neppe kunne få samme avling per areal som ved konvensjonell produksjon. Det er imidlertid stort potensiale for økt matproduksjon i småhager (McKinnon 2011).  I Norge er det nesten 1,7 millioner dekar hage, noe som kan gi et betydelig bidrag til lokal matproduksjon om de blir tatt i bruk til å produsere mat.

Jordfruktbarhet

Dagens avling er viktig, men jordas yteevne på lang sikt og evne til å tåle tørke og regn er også viktig. For å opprettholde jordas fruktbarhet er det vanligere med fangvekster, grønngjødsel og vekstskifte med innslag av belgvekster og flerårige vekster i økologisk åkerbruk enn i konvensjonelt åkerbruk. Undersøkelser viser at disse tiltakene bidrar til et høyere innhold av organisk materiale i jorda, og ved økologisk åkerbruk er det ofte høyere innhold av karbon i jorda enn ved konvensjonelt (se f.eks. Marriott & Wander 2006, Gattinger m.fl. 2012, Hu m.fl. 2018).

Jord med høyere innhold av organisk materiale binder mer karbon, får bedre jordstruktur og tåler tørke og mye regn bedre enn ei jord hvor innholdet av organisk materiale er redusert på grunn av lang tid med ensidig korndyrking. Også en god del gårdbrukere som ikke har sertifisert økologisk dyrking bruker en del av disse metodene for å forbedre jordas dyrkingsegenskaper, spesielt har fangvekster fått fornyet fokus (Bøe m.fl. 2019).

Landbruk påvirker miljøet på flere måter

Landbruksdrift påvirker miljøet på flere måter. Ressursbruk, energibruk, utslipp av miljøgifter og klimagasser, biologisk mangfold, karbonlagring i jord og miljøgifter i mat er noen stikkord. Produksjon av varer til landbruket som gjødsel og pesticider må også regnes med. Måten landbruket drives på påvirker disse faktorene. Intensivt landbruk bidrar for eksempel til et stort overskudd av nitrogen. Nitrogenoverskudd vil si at det tilføres mer nitrogen enn det plantene tar opp. Utvasking av nitrogen bidrar til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl. 2014).

Nitrogen bidrar også til utslipp av klimagasser. Produksjon av kunstgjødsel slipper ut klimagasser, både lystgass (N2O) og CO2, tilsvarende 2,8 til 6,3 tonn CO2-ekvivalenter per tonn kunstgjødselnitrogen produsert. Variasjonen skyldes ulike produksjonsmåter (Sylvester-Bradley m.fl. 2015). All gjødsling eller annen tilførsel av nitrogen til jorda vil bidra til utslipp av lystgass, - et utslipp som vil øke ved stigende nitrogenoverskudd (Van Groenigen m.fl. 2010). 

Livsløpsanalyser (LCA) kan brukes til å måle miljøeffekter av ulike landbruksproduksjoner. Hvilke faktorer som tas med påvirker resultatet av analysene. Klimagassutslipp er bare en av miljøfaktorene som kan beregnes i slike analyser. Forskere har undersøkt betydningen av å ta med karbonlagring, biodiversitet og forurensning i livsløpsanalyser i mjølkeproduksjonssystemer i Vest-Europa. Økologisk landbruk kom godt ut når disse faktorene ble tatt med i analysen (Knudsen m.fl. 2019).

Store variasjoner i utslipp av klimagasser

Det er umulig å produsere mat uten å slippe ut drivhusgasser. De fleste undersøkelser konkluderer med at per arealenhet slippes det ut mindre klimagasser ved økologisk enn ved konvensjonelt landbruk, men per produsert enhet, enten det er planteprodukt, melk eller kjøtt er det ikke så stor forskjell (Skinner m.fl. 2019, Skinner m.fl. 2014, Tuomisto m.fl. 2012). I en undersøkelse NORSØK og NIBIO gjorde blant økologiske og konvensjonelle mjølkeproduksjonsgårder, var det større forskjell i utslipp av drivhusgasser per enhet melk og kjøtt mellom gårder innafor samme driftsform enn mellom de to driftsformene (Schueler m.fl. 2018). De økologiske gårdene hadde gjennomsnittlig noe lavere utslipp enn gjennomsnittet for de konvensjonelle.

Det er kostbart og tidkrevende å undersøke utslipp av drivhusgasser. Derfor er det teoretiske grunnlaget for å kunne fastslå hvor mye drivhusgasser som faktisk slippes ut ved ulike produksjonsformer svakt. Det trengs mer kunnskap om dette, og forskning hvor utslipp av klimagasser ses i sammenheng med andre miljøeffekter i landbruket og matforsyningen i verden.

Denne gjennomgangen viser at andre faktorer enn et noe lavere avlingsnivå i økologisk landbruk betyr mer for både matforsyningen, klimagassutslipp og miljø, både i Norge og i verden.

Referanser

Badgley, C., J. Moghtader, E. Quintero, E. Zakem, M. J. Chappell, K. Avile´s-Va´zquez, A. Samulon & I. Perfecto 2007. Organic agriculture and the global food supply. Rew. Agr. And Food Systems 22 (2), s. 86-108

Bøe, F., M. Bechmann, A.F. Øgaard, I. Sturite & L.O. Brandsæter 2019. Fangvekstenes økosystemtjenester. NIBIO rapport, vol 5, nr 9, 56 s. 

Carstensen, J., Andersen, J.H., Gustafsson, B.G. & Conley, D.J., 2014. Deoxygenation of the Baltic Sea during the last century. PNAS 111, s. 5628–5633. 

De Ponti, T., B. Rijk & M.K. van Ittersum 2012. The crop yield gap between organic and conventional agriculture. Agricultural Systems, 108, s.1–9. 

Elstad Stensgård, A., K. Prestrud, O.J. Hanssen & P. Callewaert 2018. Matsvinn i Norge. Rapportering av nøkkeltall 2015-2017. Rapport nr. OR.2818 

FAO 2011. Global food losses and food waste – Extent, causes and prevention. Rome. 

FAO, IFAD, UNICEF, WFP & WHO 2018. The State of Food Security and Nutrition in the World 2018: Building climate resilience for food security and nutrition. Rome. 

Gattinger, A., A. Muller, M. Haeni, C. Skinner, A. Fliessbach, N. Buchmann, P. Mäder, M. Stolze, P. Smith, N.E.-H. Scialabba & U. Niggli 2012. Enhanced top soil carbon stocks under organic farming. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A., 109(44), s.18226–18231

Holt-Giménez, E., A. Shattuck, M. Altieri & H. Herren 2012. We already grow enough food for 10 billion people and still can’t end hunger. J. Sustain. Agric. 36, s. 595–598. 

Hu, T., P. Sørensen & J.E. Olesen 2018. Soil carbon varies between different organic and conventional management schemes in arable agriculture. Eur. J. Agron., 94, 79-88, 2018.

Knudsen, M.T. m.fl. 2019. The importance of including soil carbon changes, ecotoxicity and biodiversity impacts in environmental life cycle assessments of organic and conventional milk in Western Europe. Journal of Cleaner Production 215 (2019) s. 433-443

Lundqvist, J., C. de Fraiture & D. Molden 2008. Saving Water: From Field to Fork – Curbing Losses and Wastage in the Food Chain.SIWI Policy Brief. SIWI 

McKinnon, K. 2011. Kjøkkenhage. Dyrk økologisk for norsk klima. Vigmostad & Bjørke, 216 s. ISBN 978-82-529-3317-8 

Marriott, E. E. & M.M. Wander 2006. Total and Labile Soil Organic Matter in Organic and Conventional Farming Systems. Soil Sci. Soc. Am. J. 70(3), s. 950-959

Meier, M. S., F. Stoessel, N. Jungbluth, R. Juraske, C. Schader & M. Stolze 2015. Environmental impacts of organic and conventional agricultural products - Are the differences captured by life cycle assessment? J. Environ. Manag., 149, s.193–208

Nærstad, A. 2011. A viable food future. Rapport Utviklingsfondet. 66 s. 

Poor, J. & T. Nemecek 2018. Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science Vol 360, nr 6392, s. 987-992 

Poux, X. & P.M. Aubert 2018. An agroecological Europe in 2050: multifunctional agriculture for healthy eating. Findings from the Ten Years for Agroecology (TYFA) modelling exercise. Iddri-AScA, Study N°09/18, Paris, 74 s. 

Schueler, M., S. Hansen & H.M. Paulsen 2018. Discrimination of milk carbon footprints from different dairy farms when using IPCC Tier 1 methodology for calculation of GHG emissions from managed soils. J. Clean. Prod. 177, s. 899–907 

Skinner, C., A. Gattinger, A. Muller, P. Mäder, A. Flieβbach, M. Stolze, R. Ruser & U. Niggli 2014. Greenhouse gas fluxes from agricultural soils under organic and non-organic management — A global meta-analysis. Sci. Total Environ. 468–469, s. 553–563 

Skinner, C., A. Gattinger, M. Krauss, H.-M. Krause, J. Mayer, M.G.A. van der Heijden & P. Mäder 2019. The impact of long-term organic farming on soil-derived greenhouse gas emissions. Sci. Rep. 9, no 1702.

SSB 2018. Kommunal forvaltning av landbruksarealer. Oppdatert 18. juni 2018.

Sylvester-Bradley, R. m.fl. 2015. Minimising nitrous oxide intensities of arable crop products (MIN-NO), AHDB Cereals & Oilseeds. Project Report No. 548, 228 s. https://www.researchgate.net/publication/287801593

Tuomisto, H. L., I.D. Hodge, P. Riordan & D.W. Macdonald 2012. Does organic farming reduce environmental impacts? - A meta-analysis of European research. J. Environ. Management, 112, 309–320, https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0301479712004264

Van Groenigen, J. W., G.L. Velthof, O. Oenema, K.J. van Groenigen & C. van Kessel 2010. Towards an agronomic assessment of N2O emissions: A case study for arable crops. Eur. J. Soil Sci., 61(6), 903–913, doi:10.1111/j.1365-2389.2009.01217.x

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no