Prisdryss til skoler på Matpris-utdeling

Den årlige utdelingen av Matprisen ble arrangert for femte år på rad i midten av november. Prisutdelingen arrangeres av DebioInfo, som legger vekt på at prisene skal gjøre stas på dem som tenker bærekraft og miljø når de arbeider med mat. Prisutdelingen foregikk på Vippa i Oslo, hvor det ble delt ut åtte priser i ulike kategorier.

Årets formidler

I kategorien Årets Formidler var det Sogn Jord-og Hagebruksskule som gikk av med seieren. Gry Takvam, foredlingslærer ved skolen, forteller at hun er litt sjokkert over pristildelingen.

-Vi er veldig stolte på vegne av alle våre medarbeidere, alle våre elever og alle dem som har vært med og bidratt til dette på ulike måter opp gjennom årene. Prisen gir oss enda mer motivasjon til å stå på videre, og viser at vi er på rett spor.

Elin Rømo Grande er elev ved skolen og var med og tok i mot prisen. Hun sier at det må bli mer økologisk areal i i tida framover.

-Skolen er en viktig aktør for den økologiske framtida, da det er hos oss man kan finne mye av den praktiske og teoretiske kunnskapen. Vi arbeider med å gjøre matjorda bedre, samtidig som vi dyrker mat. Vi følger også råvaren helt til foredlingen og fram til et ferdig produkt.

Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) holder til i Aurland. Skolen har utdannet folk innen agronomi siden 1917. Det har ikke alltid vært like enkelt å drive en økologisk landbruksskole.

- SJH har vært trua med nedleggelse mange ganger opp gjennom historien. Nå håper jeg det en gang for alle er bestemt at denne skolen er noe man må satse på videre, sier Grande.

I følge statuttene for kategorien Årets formidler deles den ut til dem som ”Er modig, har sterke meninger og setter sine idéer ut i praksis”. Grande er opptatt av nødvendigheten av å lære praktisk jordbruksdrift, og mener alle fylker bør ha en landbruksskole som driver heløkologisk.

-Det er så viktig å ha fokus på å dyrke et variert landbruk over hele landet, basert på de lokale ressursene. For å få til det trenger vi en retningsendring i norsk landbruk, sier Grande.

Debioprisen

Vippa, som huser en rekke små ”streetfood”-spisesteder, er pyntet opp for kveldens prisutdeling. Den romslige hallen ligger ytterst i det indre havneområdet i Oslo og er et samlingssted for eksotiske matretter og spennende smaker. De små bodene langs veggene tilbyr alt fra syrisk middag til svele med rabarbrasyltetøy. Musikken ljomer, og hallen fylles opp med sentrale personer fra hele mat-Norge. Forsamlingen er i alle aldre, men preges av overaskende mange unge og tilsynelatende hippe folk som har emigrert ned fra Grünerløkka.

Noen som også har tatt turen til hovedstaden og Matpris-utdelingen er Fosen folkehøgskole i Trøndelag. De vant i kategorien Debioprisen, som gis til dem som “Har og synliggjør Debios valørmerke i bronse, sølv eller gull i kommunikasjon og markedsføring”. Det var de kjøkkenansatte som tok i mot prisen, og kokken Ann Freidis Volden forteller at de ble tatt litt på senga av å få prisen.

-Vi er veldig takknemlige, og det er viktig å si at det ikke bare er kjøkkenets pris, men hele skolens. Alle på skolen har vært med og gjort dette mulig. Det er utrolig givende og viktig å spise og servere ren mat, sier hun. 

Lillian Fremo forteller at det også er inspirerende å se på de andre som vinner og at det er så mange som har fokus på bærekraftig drift. På skolen er de opptatt av å vise elevene prosessen rundt matproduksjon for lære dem om bærekraft.

-Elevene kaster ikke så mye mat, for de erfarer hvor mye arbeid det er med produksjon og tillaging av mat. De ser prosessen som ligger bak. Det er mye arbeid med å lage all mat fra bunnen av, men det er utrolig givende. Vi har eget hjemmelaget kjøttpålegg, kjøper fisk fra pensjonister som fisker selv og lager surdeigsbrød, forteller Fremo.

-Vi har til og med eget sjokoladepålegg. Elevene spiser jo egentlig luksusmat hver dag, sier Volden med et glimt i øyet.

Økopionerer

Publikum blir under prisutdelingen gjort oppmerksom på at det er to pionerer innen økologisk jordbruk til stede i salen. Anna og Jan Gausen fra Surnadal på Nordmøre startet med økologisk jordbruk for rundt 40 år siden. De synes det er artig å se at flere satser på økologisk drift og har et bærekraftig fokus.

-Jeg tente momentant på dette med økologisk jordbruk, den gangen for 40 år siden da vi fikk høre om det. Vi var med og stiftet den første forsøksringen i økologisk jordbruk, som drev med forsøksvirksomhet og rådgivning til bønder. Det første kurset i økologisk jordbruk ble holdt i Surnadal. Vi var aktive i det økologiske miljøet helt til vi ga fra oss gården til neste generasjon for 20 år siden. Gården drives fortsatt økologisk, forteller Anna Gausen.

Les mer om Oppistua Øye

De tror at stadig flere vil bli opptatt av økologisk jordbruk framover og etterlyser mer støtte til dette fra politisk hold.

-Politikerne må forstå at økologisk jordbruk hører sammen med den miljøvennlige linjen politikken bør legge seg på. Det er klart bedre for klimaet å drive økologisk, det er helt sikkert, sier Jan Gausen.

• Disse vant i de ulike kategoriene for Matprisen i 2018