Alternativ gjødsel

Plantebasert gjødsel

«Møkk er bondens gull» er det sagt på folkemunne gjennom mange generasjoner. Husdyrgjødsel gir naturlig næring til planter og jord, og er en hjørnestein i kretsløpet på gårder med husdyrhold og egen fôrproduksjon. Men alt som glimrer er ikke gull, og ikke all husdyrgjødsel er like bra. Gjødsel kan f.eks. inneholde rester av plantevernmidler og veterinærmedisin. Gjødsel fra konvensjonell produksjon gjør at økologisk landbruk ikke står på egne bein. Veganere ønsker ikke gjødsel fra dyr overhodet. Da er plantebasert gjødsel et alternativ, men også her kan det følge nisser med på lasset, som vist i forsøk ved NORSØK sommeren 2020 der tomat- og erteplanter ble betydelig skadet av rester av ugrasmiddelet klorpyralid som forekom i vinasse-basert gjødsel fra konvensjonell sukkerbetedyrking.

I Tyskland er det anslått at 34 % av alle økologiske bruk drev uten egne husdyr i 2017. Bruk med grønnsaksproduksjon uten egne husdyr risikerer å utarme jorda for kalium (K), mens det lett kan akkumuleres for mye fosfor (P), fordi det ofte kjøpes inn gjødsel som inneholder mye P i forhold til mengden nitrogen (N), f.eks. kompost og hønsegjødsel. Det er behov for nye typer gjødsel til økologisk dyrking, som kan bringe næringsstoff i omløp på nye måter, og bringe næring fra storsamfunnet tilbake til jorda den kommer fra.

I EU-prosjektet Organic-PLUS, hvor NORSØK leder en arbeidspakke om jord og gjødsling, jobbes det med mange ulike alternative gjødseltyper som grønngjødsel med belgvekster, konserverte belgvekster, råtnerest fra biogass, eller ulike typer reststoffer fra matindustrien. Denne artikkelen fokuserer på to forsøk ved Universitetet i Hohenheim (UoH,Tyskland), der forskjellige typer gjødsel basert på kløver er sammenliknet med hornmel, kompostert husdyrgjødsel, råtnerest av organisk husholdningsavfall eller kløvergras + grisemøkk og flytende restråstoff fra produksjon av tofu (soyaprotein). Det første forsøket inngår i Organic-PLUS prosjektet, og er et feltforsøk med tidlig hodekål etterfulgt av spinat og høsthvete i 2019-2021 (Bilde 1). I denne artikkelen vises resultater fra 2019. Det andre forsøket er et potteforsøk med ulike typer kløverbasert gjødsel som ble gjennomført i 2015.

Grønngjødsel med kløvergras

Belgvekster er viktige i ethvert økologisk vekstskifte og omfatter både ettårige og flerårige arter. Belgvekster kan brukes ferske, som jorddekke eller blandet inn i jorda; som ensilasje, eller tørket og presset til pellets. Gjødsel i pelletsform er lett å spre og transportere, og dermed godt egnet som handelsgjødsel. Ferskkuttet og ensilert kløver kan fraktes til skifter med behov for gjødsel og ensilering gjør at man enklere kan kontrollere tidspunkt for tilførsel i forhold til plantenes behov. Kløver-basert gjødsel blir imidlertid dyrt sammenliknet med hornmel, som er vanlig å bruke i økologisk grønnsaksdyrking i Tyskland når det er behov for N. Per kilo N er prisen ca. 800 kr for N i kløverpellets i små forpakninger og 210 kr i storsekk (firma grünerdüngen GmbH), 120 kr for N i hornmel og 22-45 kr for ferskkuttet kløver.

Et potteforsøk med kløvermateriale ved UoH i 2015 viste at oppkuttet kløvergras kan egne seg til å tilføre jorda som jorddekke før utplanting av grønnsaker med lang veksttid, poteter eller mais. I prosjektet Organic-PLUS gikk man videre med å undersøke virkningen av kløverbasert gjødsel. 22 kg total-N per dekar ble tilført med de ulike gjødselslagene. De kløverbaserte gjødselslagene i dette forsøket var ensilert kløvergras, kløverpellets (kommersielt produkt) og en råtnerest der kløvergras var brukt som substrat sammen med grisegjødsel.

Råtnerest fra produksjon av biogass

Råtnerest kan være enkelt å spre på åker fordi det har samme konsistens som bløtgjødsel. En annen fordel er at råtneresten kan være fra restråstoffer fra kildesortert, organisk husholdningsavfall. Dette kan bidra til å sirkulere næringsstoff og organisk materiale mellom urbane og rurale områder. En utfordring er at råtneresten kan inneholde plastrester som forurenser natur, opphopes i fauna eller ender i vannmiljø. I forsøket som presenteres her ble to råtnerester sammenliknet, den ene med kløvergras og grisegjødsel som substrat, den andre med husholdningsavfall.

Reststoffer fra matindustrien

Etter produksjon av tofu sitter man igjen med en væskefase som tilsvarer myse etter ysting av ost. Tørrstoffet i denne væsken inneholder både N (6%) og K (14%), men TS innholdet er lavt, bare 2%. C: N-forhold er 1:6,4, derfor er nitrogenet plantetilgjengelig. Væsken er lett å spre på eng eller opparbeidet jord, men den bunnfeller lett, og egner seg lite til lang transport.

Feltforsøk

I tillegg til tofu-"myse" ble det i forsøket ved UoH brukt kompostert, halmblandet husdyrgjødsel og finrevet horn. Med en kontroll uten gjødsel ble det 8 behandlinger og feltforsøket ble gjentatt to ganger i et toårig vekstskifte med hodekål, spinat og vinterhvete.

Alle gjødselslagene ga i 2019 betydelig høyere totalavling av hodekål, rundt 8 tonn ferskvekt per dekar, enn kontrollen som ga ca. 6,5 tonn. Høyest salgbar avling fikk man med hornmel, om lag 4 tonn kg per dekar, mens ensilert kløver ga ca. 2,8 tonn og ingen gjødsling ca. 1,8 tonn per dekar. Ensilert kløver ga derimot høyest avling av spinat, som etterfulgte kålen i samme vekstsesong, uten at det var tilført noen ny gjødsling. Avlingene av spinat varierte mellom 1200 og 1600 kg per dekar, mens kontrollen lå på ca. 900 kg ferskvekt per dekar. Kløverpellets, ensilert kløvergras og tofumyse ga signifikant høyere avling av spinat enn når det var gjødslet med hornmel, kompostert husdyrgjødsel eller to typer biorest. For høsthvete, som ble sådd etter at spinaten var høstet og registrert ved tresking året etter, var det ikke lenger sikre forskjeller mellom kontroll-leddet uten gjødsel og de ulike gjødselbehandlingene.

Potteforsøk med kløverbasert gjødsel

Effekten av kløvergras behandlet på seks ulike måter ble sammenliknet med mineralgjødsel i et 11 uker langt potteforsøk som undersøkte effektiviteten av nitrogen- og fosforgjødsling. De ulike behandlingene var gjødsel tilført som ferskkuttet, ensilert, kompostert eller utråtnet kløvergras (til biogass), eller som fast eller flytende møkk fra husdyr som hadde spist kløvergraset. Næringsopptaket ble målt i plantenes overjordiske deler (bladmasse) og i jorden, som reflekterer korttids- og langtidseffekten av tilført gjødsel. Forsøksveksten var raigras.

Ferskkuttet og ensilert kløvergras ga dobbelt så effektivt planteopptak av nitrogen som kompostert kløvergras. N-innholdet i ferskkuttet kløvergras varierte over tre høstedatoer, men planteopptaket var ikke signifikant forskjellig. Tilført kløvergras økte også opptaket av fosfor i forsøksveksten. En fordel med å bruke plantemasse som gjødsel er at den inneholder hele spekteret av næringsstoffer som planter trenger og at de er raskt tilgjengelige for plantevekst. Forsøket viste at med unntak av svovel bevares næringsstoffene i både ensilert, utråtnet og ferskt materiale og at de er plantetilgjengelige.

Utråtnet og kompostert kløvergras ga henholdsvis høyest (64%) og lavest (6%) nitrogenopptak i plantene. Kompostert kløvergras kan likevel ha en god virkning på jorda, men er altså ut fra dette forsøket ikke noen effektiv N-gjødsel. Forsøket bekreftet ellers det vi godt vet, at nitrogenrik organisk gjødsel ikke bør lagres før spredning, da dette vil øke risikoen for tap av N i gassform. Det er krevende å utvikle en organisk gjødsel hvor frigjøringen av N skjer samtidig som plantene trenger N. Utråtning er en interessant håndteringsmåte med tanke på dette, men krever mye teknologi og arbeidsinnsats.

Forbrukerne også viktige

Prosjektet Organic-PLUS tar for seg både de store linjene og aktuelle trender i samfunnsutviklingen (f.eks. veganisme), samtidig som det utvikles bedre dyrkingspraksis. For norske bønder vil deler av prosjektet være mer relevant enn noen av de andre delene. Partnere lengre sør ser på gjødselmuligheter med luserne, mens det i Norge er mer aktuelt med marine restråstoffer, som også er del av prosjektet. Norsk landbruk er dominert av husdyrhold, men en voksende bybefolkning ønsker fremover å ta mer aktivt del i matforsyning og -dyrking. Da trengs det gode gjødselprodukt. For norske forhold er det også viktig å klarlegge hvordan norske forbrukere stiller seg til problematiske og uønskete innsatsfaktorer i økologisk drift. Oslo Met (tidligere SIFO) bidrar med forbrukerundersøkelser i mange land som en del av Organic-PLUS prosjektet, og det er interessant å se på forskjellen mellom oppfatningene i ulike land. Norske forbrukere utmerker seg med spesielt høy tillit til myndigheter, industriaktører og organisasjoner. I likhet med forbrukerne i de fleste andre land mener norske forbrukere at antibiotika til husdyr er aller viktigst å fase ut av ulike uønskete innsatsfaktorer.

Les mer

Benke, A.P. m.fl. 2017. Fertilizer value and nitrogen efficiencies with clover-grass ley biomass based fertilizers. Nutr Cycl Agroecosyst 107, s. 395–411, 2017

Botterli, V. 2020. Utfordringer og løsninger ved bruk av gjødsel i økologisk landbruk. norsok.no

Evju, I. 2022. Biogjødsel til gras og korn. Veiledning til bruk av Biogjødsel basert på biogjødsel levert av Greve Biogass i Vestfold. Viken.nlr.no 29.4.2022

Henriksen, T.M. m.fl. 2023. Organiske avfallsprodukt som gjødsel -bestemmelse av nitrogeneffekten. NIBIO Rapport nr. 72, 2023

Schmutz, U. & L. Foresi 2017. Vegan organic horticulture – standards, challenges, socio-economic and impact on global food security. Acta Hortic. Proc. III International Symposium on Organic Greenhouse Horticulture. Eds. GB Öztekin & Y. Tüzel. S. 475-484

Serikstad, G.L. m.fl. 2016. Uønskede stoffer i husdyrgjødsel. NORSØK Faginfo nr. 7, 2016

Stumm, C. 2013. Kleegrasnutzung im viehlosen Acker- und Gemüsebau. I: Leitbetriebe Ökologischer Landbau in Nordrhein-Westfalen -Versuchsbericht 2013, s.140-158

Vittersø, H. m.fl. 2019. Results from European survey on public opinion regarding contentious inputs. Organic+ workshop in Norway, October 28, 2019. 

Weiler, C. m.fl. 2020. Fertilisers from legumes and recycled waste products for cabbage, spinach and winter wheat. Proceedings of Organic PLUS webinar for WP3 and 5, Webinar, October 21, 2020.