BEITING: Å planlegge utforming av landskapet og beiting er en viktig del av den helhetlige forvaltningen på gården. Foto: PixabayBEITING: Å planlegge utforming av landskapet og beiting er en viktig del av den helhetlige forvaltningen på gården. Foto: Pixabay

Bedre forvaltning av gårdens ressurser

Holistic management er et planleggingsverktøy som kan benyttes for ulike driftsformer om du driver økologisk eller konvensjonelt, stort eller smått.

Om du har drevet lenge eller ønsker å starte opp med gårdsrelatert drift kan dette planleggingsverktøyet være til inspirasjon. Ideen er å tenke på økosystemet, menneskene og økonomien i gårdsdrifta som et helhetlig system.

 

Målet og ønsket med å planlegge etter denne metoden er å få bedre sammenheng mellom ressursene du har på gården og en mer bærekraftig bruk av jorda og de menneskelige kapasitetene på gården.

Ikke en driftsform

Holistic management også kalt helthetlig forvaltning på norsk, blir av noen feilaktig likestilt med regenerativt landbruk. Metoden er som navnet tilsier, et opplegg for helhetlig forvaltning av gårdens ressurser og ikke en egen driftsform. Målet med å planlegge, styre og til slutt registrere endringer, er å bygge opp igjen (regenerere), skadd jord og plantesystemer. Helhetlig forvaltning gjør ikke dette av seg selv. De som driver etter dette omfattende rammeverket kan ende med å regenerere (bygge opp) eller degenerere (tære på) jorda eller økosystemet i driftsopplegget. Imidlertid inngår det i rammeverket å prøve å overvåke og registrere endringer slik at man kan endre kurs underveis.

Å planlegge og drive helhetlig slik denne metoden legger til rette for danner dermed bare grunnlaget for ulike driftsmåter, som det å drive regenerativt landbruk og ulike måter å drive på innen økologisk landbruk.

Fire økosystemprosesser

Helthetlig forvaltning som metode er nyttig, men også krevende fordi arbeidet er så omfattende. Rammeverket som brukes består av en mengde ulike nøkkelbegrep og faktorer som skal vurderes og tas med i planlegging og beslutninger om driften. For eksempel er de agronomiske fokusområdene fire økosystemprosesser; vannkretsløpet, mineralkretsløpet, energistrøm og artssamspill. For å påvirke disse brukes «verktøy» som teknologi, hvile (fra beitetrykk), levende organismer (beiting og tråkk), ild, arbeid/penger og menneskelig kreativitet. Noe av dette kan være nyttig også under norske, mer fuktige forhold. Blant annet kan det være det å bruke dyras tråkk mer bevisst, eksempelvis ved å plassere rundballer på bestemte steder, ikke ha drikkekaret nederst i en bakke for å unngå opptråkking, samt å få beitedyra til å tråkke inn i skogarealet før man åpner opp til beite for å få bedre nedbryting i skogbunnen og lettere å få gras til å etablere seg der.

Rammeverk Helhetlig Forvaltning
RAMMEVERK: Oversikt over rammeverk for helhetlig forvaltning

Beiting er en viktig del

Å planlegge utforming av landskapet og beiting er også viktige virkemidler. I selve beiteplanleggingen er det fokus på at graset kan beites, men at det må få tid til å hente seg inn igjen (hvile) mellom hver beiterunde. Beitetområder og gras som er slått trenger hvile. Mellom 20-30 dager, for å kunne oprettholde fotosyntese til nytt bladverk og et dypt rotsystem som holder seg over år. Dette er en fornuftig framgagsmåte som gir mange spennende muligheter. Det gir også utfordringer i form av at man må forholde seg til mange usikre tall og estimater for å finne ut hvor mange dyr og hvor lenge de skal beite på hvert sted. I tillegg krever det mye flytting av beitedyra gjennom sesongen. Kanskje bør dette påvirke hvor mange grasslåtter man må og bør ta, og ikke bare beiting?

 

IKKE BARE DYR OG BEITE: Menneskene som jobber på gården er også en viktig ressurs som børe tas med i kartleggingen. Foto: Håkon Fossmark på Pixabay
IKKE BARE DYR OG BEITE: Menneskene som jobber på gården er også en viktig ressurs som børe tas med i kartleggingen. Foto: Håkon Fossmark på Pixabay

Menneskelige faktorer

Helhetlig forvaltning fokuserer også på mennesker og andre ressurser man har på selve gården, eller tilknyttet gården. Det er viktig å avklare hvem som er beslutningstakere, hva de involverte egentlig vil med drifta og livene sine og hvilke rammer de vil arbeide innenfor. Økonomiplanlegging inngår også. Alt dette er krevende deler av helhetlig forvaltning, men det skal gjøre det lettere å få gjort de mer jordbruksrelaterte oppgavene i etterkant. Dessuten blir gården som system mer robust når dette tas med. Fordi man har klarlagt noen mål, laget noen rammer og man har noe nedskrevet som gjør det lettere for andre å hjelpe til.

I dette planleggingsverktøyet er det formulert et «rammeverk» med mange nøkkelord og prosesser som inngår og som man må tygge seg gjennom. Allan Savory, som har utviklet dette, har i hovedsak brukt det i tørre landområder. Det, og at verktøyet er utarbeidet i amerikansk språkdrakt, gjør at noen av begrepene og tiltakene virker litt fremmed for oss her i Norge. Men ved å delta på kurs og ved å lese seg opp på dette, kan man komme inn i det og få både ny økologisk kunnskap og nytte av dette.

Helheltlig forvaltning er absolutt ingen kvikkfix for å redde gårdsdrifta, men et omfattende rammeverk med ulike nøkkelord og prosesser som bør tenkes gjennom for å få en mer helhetlig forvaltning av en gård eller en annen virksomhet. Om du driver økologisk eller konvensjonelt, stort eller smått, har drevet lenge eller ønsker å starte opp med gårdsrelatert drift kan dette planleggingsverktøyet gi inspirasjon og nytte.

Artikkelen har tidligere stått i økologisk landbruk

Les mer

Savory, A. & J. Butterfield 2016. Holistic management. A commonsense revolution to restore our environment.

Nettstedet https://savory.global

Anders Lerberg Kopstad tilbyr kurs og landbruksrådgiving i helhetlig forvaltning

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no