Blautgjødselhandtering

Jordpakking under transport og spredning med tankvogn er spesielt uheldig i økologisk landbruk, hvor en er helt avhengig av god jordstruktur og gunstige forhold for livet i jorda.

Gjødseltankvogn

Gjødseltankvogner har ei pumpe som brukes for å få gjødsla ut av tanken. De enkleste pumpetankvognene er utstyrt med ei lavtrykks sentrifugalpumpe som sitter i fram- eller bakkant på vogna. Dette er for øvrig samme pumpetype som brukes til omrøring og opplasting i gjødsellageret. Sentrifugalpumpa har stor leveringsmengde, men leveringsmengden går fort ned når mottrykket øker.

Ved en løftehøyde på 10 m gir slike pumper 2 500 til 5 000 l/min. Maksimal løftehøyde er mellom 15 og 30 m. Løftehøyde betyr her høydeforskjell mellom pumpa og utløpet fra pumperøret. Det må også nevnes at effektbehovet for denne pumpetypen er relativt stort; fra 15 til 70 kW. Fra pumpa går gjødsla i et rør til selve sprederen, som er en bladspreder, fanespreder eller pendelspreder.

Høytrykkspumper

Der en ønsker stor spredebredde og/eller skal pumpe gjødsla gjennom lange rørledninger, må det brukes pumper som både gir tilstrekkelig trykk til spredning og til å overvinne motstanden i tilførselsledningen.

Det er hovedsakelig tre typer høytrykkspumper:
• sentrifugalpumpe
• dreiestempelpumpe
• eksentersnekkepumpe

Disse pumpene kan være montert på ei vogn eller være stasjonert ved gjødsellageret for å levere gjødsel til et gylleanlegg. Det er vanligvis tørroppstilte pumper, det vil si at de får tilført gjødsel gjennom en sugeslange. Tilførselen av gjødsel sikrest best dersom pumpa står lavere enn gjødselnivået i lageret. Noen pumper tar skade av å gå tørre, og en må være oppmerksom på at sugeledningen kan blokkeres av fremmedlegemer og harde gjødselklumper.

Jetvogn

Noen gjødselvogner har ei pumpe som gir høyt trykk, og en gjødselkanon som spredeorgan. Dermed kan en oppnå svært stor spredebredde; fra 25 til vel 60 m. Dette er en fordel med hensyn til jordpakking og kjøreskader. Dessverre blir det samtidig mye avdrift og tap fra gjødsla, og det blir gjerne så som så med spredejevnheten.

Vogn med stripespreder

Dersom gjødsla er i lite kontakt med lufta under spredningen, unngås en del av nitrogentapet. Stripespredere plasserer gjødsla på bakken, uten at den først må passere gjennom lufta. Dette gir både mindre tap og jevnere spredning fordi vind ikke vil gi noe avdrift.

Stripesprederen får tilført gjødsel under trykk fra pumpa. Gjødsla passerer gjennom en fordeler som tilfører gjødsel til to og to utløpsrør om gangen. Fra fordeleren går det rør eller slanger ned på bakken som legger gjødsla i striper med 20-40 cm avstand.

Denne spredeteknikken er godt egnet på grasmark fordi plantene blir mindre tilgrisa enn ved vanlig overflatespredning. For å få gjødsla enda bedre ned mellom plantene er det utviklet stripespredere med gjødsellabber. Generelt regner en at stripespredning reduserer ammoniakktapet med 25 % sammenliknet med vanlig overflatespredning på eng.

Ulemper med stripespredning er at utstyret er tungt og dyrt og krever godt vedlikehold.

Nedfelling

For å begrense ammoniakktapet finnes det ulike spredere som feller gjødsel ned i bakken selv der det er grasmark. Slike spredere har det til felles at de er tunge, kostbare og kompliserte.

De fleste sprederne har et fjærbelasta rulleskjær som lager et spor i bakken. Umiddelbart bak rulleskjæret kommer det et rør eller en labb som tilfører gjødsla. Ofte kommer det en trykkrull bakerst som klemmer sammen sporet. De fleste sprederne for nedfelling av husdyrgjødsel er dårlig egnet for typiske norske forhold med små areal, kupert og ulendt terreng, kjøresvak jord, mye nedbør, små driftsenheter som har vanskelig for å forsvare investering i utstyr med mer.

DGI- spreder

Den norske DGI-sprederen «skyter» gjødsla ned i bakken. Sprederen er ennå lite utprøvd, så det er lite kjent hvordan dette utstyret fungerer i det lange løp. Det kreves ikke ekstra energi og tyngde for å skjære spor i grasmatta. Ingen deler av utstyret går ned i jorda, noe som reduserer slitasje og vedlikeholdsbehov i forhold til annet nedfellingsutstyr. Men det kreves selvfølgelig en del energi for å sette gjødsla under tilstrekkelig høyt trykk.

Et generelt problem med nedfellingsutstyr er at det er forholdsvis tungt utstyr med liten spredebredde. Dette kan føre til jordpakking ved fuktig jord. Dermed øker faren for denitrifikasjon generelt og spesielt for husdyrgjødsla som er nedfelt i bakken.

Vakumvogn

I ei vakuumtankvogn blir blautgjødsel «pumpa» inn og ut av tankvogna ved at en kompressor lager vakuum eller trykk inni tanken. Kraftuttaket driver kompressoren.

Det som setter vakuumtankvogna i ei særstilling blant gjødseltankvognene, er at gjødsla ikke er i kontakt med noen pumpe under fylling og tømming av vogna. Dette gjør at kompressoren ikke tar skade av fremmedlegemer i gjødsla. Vogna har et vidt bruksområde ved at den for eksempel kan brukes til å tømme septiktanker.

Spredeegenskaper

Spredeegenskapene til vakuumtankvogna er ikke spesielt gode. Spredemengde og -bredde er sterkt avhengig av konsistensen på gjødsla. Den egner seg best for tyntflytende gjødsel.

Transport gjennom slanger og rør

Gyllemetoden er en vel utprøvd metode der vannblandet gjødsel pumpes gjennom rør og slanger til spredere som kaster gjødsla gjennom lufta på samme måte som i et vanningsanlegg. Som regel brukes aluminiumsrør som kobles sammen etter behov, og høytrykkspumper tilsvarende de typene som brukes på gjødselvogner. Sprederne er av samme type som brukes i vanningsanlegg, og de kan spre i en sektor eller hel sirkel rundt sprederen. Tradisjonelt har dette vært faste spredere som blir flyttet manuelt når de har spredd lenge nok på ett sted.

Gjødslingsmaskin

For å bruke modifiserte vanningsmaskiner til gjødselspredning trengs ei høytrykkspumpe som forsyner gjødslingsmaskinen med gjødsel under høyt trykk fra gjødsellageret. Maskinen fungerer ved at en lang slange trekkes ut fra en trommel. På enden av slangen er det en gjødselspreder. Sprederen kan være en kanonspreder av samme type som brukes til vanning, eller en stripespreder. Mens spredningen pågår, nøstes samtidig slangen opp på trommelen.

Kapasitet og begrensninger

På vanningsmaskiner er det vanntrykket som står for inntrekket av slangen ved hjelp av en turbin. Ved gjødselspredning må en trekke inn slangen ved hjelp av en hydraulmotor drevet av en traktor eller en liten plenklippermotor på selve gjødslingsmaskinen.

Gjødselspredning på denne måten krever god planlegging og en del jobb med tilrigging og flytting av utstyret. Selve spredningen har svært stor kapasitet og krever lite arbeid. Begrensninger ligger i at jorda bør være samlet rundt gjødsellageret, og arealene bør ha en regelmessig form slik at en får lange strekk ut fra trommelen.

Kanonspreder

Kanonsprederen har den fordelen at den har stor spredebredde (40-60 m) og enkel funksjon. Det blir derfor færre uttrekk av slangen for å gjødsle et visst areal. Dessuten er det lett å se om sprederen fungerer slik den skal. Ulemper er lukt, fare for avdrift og tap av lettflyktige næringsstoff. Det er også vanskelig å få nøyaktig spredning når en har så stor spredebredde.

Stripespreder

Stripesprederen gir ikke avdrift i vind fordi gjødsla legges ned på bakken, og den har jevnere gjødselfordeling enn kanonsprederen. Spredebredden er 10-16 m, og det blir derfor flere uttrekk av slangen enn med kanonspreder for å få gjødslet samme areal. Driftsforstyrrelser som kan oppstå, er tilstopping av nedføringsslanger og stopp i gjødselfordeleren.

Slangespreder

Bruk av gjødslingsmaskin har mange fordeler, men det er kostbart utstyr og kan ikke brukes overalt. Ved bruk av slangespreder sløyfes gjødslingsmaskinen, men en må fortsatt ha høytrykkspumpa.

En lang tilførselsslange legges ut i kanten på jordet før spredningen begynner. Slangen kobles til pumpa i den ene enden og til en traktormontert spreder i den andre. Sprederen kan være en stripespreder eller en bladspreder.

Spredning

Under spredning kjører traktoren fram og tilbake på jordet med en avstand mellom kjøredragene tilsvarende arbeidsbredden på sprederen. Tilførselsslangen slepes etter traktoren. Denne spredemetoden har stor kapasitet, og det er mindre arbeid med tilrigging enn for de andre metodene med rør- og slangetransport som er beskrevet.

Vektbelastning

Ved denne metoden må en kjøre med traktor på marka under spredningen, men traktoren trenger bare å bære vekta av selve sprederen. For å lette arbeidet med å handtere tilførselsslangen er det en enkel trommel som monteres på traktoren, og som brukes til å kveile opp slangen.

Les mer

Ebbesvik, M. m.fl. 2021. Klimagassutslipp fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe. NORSØK Rapport nr. 9, 2021

Rivedal, S. m.fl. 2019.Tiltak for å redusere ammoniakkutslepp frå jordbruket. NIBIO Rapport nr. 160, 2019

Sikkeland, E. 2020. 17 kg N total-N - gjelder det meg? okologisklandbruk.nlr.no