Bli kjent med den flerfunksjonelle nepa

Vi trenger planter som kan fylle flere funksjoner i vekstskiftet og på gården. Helst bør de være lette å dyrke, gi store avlinger, ha evne til å lage frø, konkurrere godt med ugras, være mat for folk og fe, og kunne lagres. Det er en kjempefordel om de kan såes sent i sesongen, hvis den første kulturen går "åt skogen" eller kan fylle en ledig plass. Vi vet at jorda bør være dekt av planter så de kan bedrive fotosyntese helt inn i vinteren. – Vel, tenker du nok. Alt dette i en og samme art er å be om for mye. Den gledelige «nyheten» at denne arten finnes. Vi har bare glemt den. Nepene mistet status sammen med selvbergingsstrategien i det moderne Norge og forsvant ut av historien.

Gamle kulturplanter

Nepene er veldig gamle kulturplanter. Men akkurat hvor nepehistorien startet - det strides de lærde om. De kan ha rot fra Middelhavsområdet, Afghanistan eller Pakistan. Det vi vet er at nepene opprinnelig ble dyrket for de oljerike frøa. På 1200-tallet var det nepefrøolje som brant i de europeiske oljelampene. Romerne dyrket dem i stor stil som rotvekst til mat og fôr.

Nepenes tidsalder

I Norge har vi dyrket disse rotfruktene siden middelalderen. De var på tallerkenen før poteten gjorde sin inntreden. 1600-1700-tallet var nepenes storhetstid i Nord-Europa. I perioder med dårligere tilgang på korn til mat og fôr var de gode å ty til. Det ble etter hvert lokale varianter som egnet seg til ulikt klima, jord og bruk. Frøkataloger fra 1800-tallet kunne tilby 20-30 sorter av neper, både de tradisjonelle og nye, storvokste fôrsorter. Finnskogens svedjebrukere hadde sin egen Svedjenepe, som ble sådd i aska, på samme måte som Svedjerug.

Villige røtter

En viktig grunn til at neper har en lang og god tradisjon i Norge er at de er årssikre og lette å dyrke i norsk klima og jord. Rotveksten trenger ikke mye gjødsel og tåler flere kuldegrader. De kan dyrkes over hele landet og tåler å stå lenge utover høsten. I tillegg kan de lagres.

Gule neper

I boka Jordbrukslære, av N. Ødegaard fra 1922, deles nepene inn i to hovedgrupper; hvite og gule, med underinndeling etter knollform; langneper, rundneper og flatneper. Ellers kan de ulike nepeslagene skilles etter fargen på skallet. Denne inndelinga er praktisk basert, ikke botanisk, etter nepenes bruksområder og dyrking.

De gule nepene har gult kjøtt og orangegul blomst. Tommelfingerregelen er at disse har mer tørrstoff og lengre veksttid, men tåler mer frost og kan lagres lenger.

Neper med hvitt kjøtt er ofte tidligere, saftige og sprø, men fryser lettere og holder seg dårligere, men ikke alltid. Sorten «Kvit mainepe» har høyt tørrstoff og kan lagres.

Dyrking

Nepene kan dyrkes på all slags jord, men stiv leirjord er minst egna. Plasseringen i vekstskiftet er også fleksibel, bare vi ikke dyrker korsbomstra planter oftere enn hvert sjette år. Neper trives dårlig når det er tørt og varmt. Derfor er det best å så tidlig om våren, så snart jorda er lagelig, eller på ettersommeren, gjerne etter tidlig høsta grønnsaker eller eng. Frøet er smått, så jordoverflata bør være jevn og godt smuldra for å få jamn spiring og mulighet til tidlig radrensing. Nepene spirer og vokser raskt hvis jorda er varm og passe fuktig og konkurrerer godt med ugraset. Så 15 - 30 frø per meter, tynn ut om nødvendig.

Jordlopper kan gjøre stor skade på små nepeplanter om våren. Kålfluene er en årviss trussel, og mange andre insekter liker også neper. Vekstskifte og insektnett er effektive metoder mot de fleste.

Sortsvalg

Vi har spesielle klimaforhold så langt nord og de norske sortene er førstevalget. Solanepe er svært tidlig, med hvitt kjøtt og blårødt skall. Målselvnepe er gul i kjøttet og god til lagring. Kvit mainepe har høyt tørrstoffinnhold og kan dyrkes hele sesongen. Blant fôrnepesortene er Foll et sikkert valg.

Utenlandske sorter kan lettere gå i stokk enn de norske om våren, men som oftest går det bra. Petrowski og andre gule sorter er gode. Alle de utenlandske sortene kan vi så her, men vi må vente til det har blitt varmere.

Japan har størst mangfold av neper, med hundrevis av sorter i bruk, både tradisjonelle lokalsorter og moderne hybrider. I Øst-Asia er nepebladene like viktige som rota, så japanske neper har glatte, delikate blad, ikke hårete som hos våre sorter. Mange sorter er helt røde, som våre reddiker.

Neper i mot- og medgang

Rotfruktene er for tida lite dyrket, men av en eller annen grunn er de bare å få tak i "på beste vestkant". Det er heldigvis frø å få tak i før neste vekstsesong. Neper er en luksus vi alle kan unne oss.

Forsøk med nepe i Jordkarbonprosjektet

I regi av NLR Østafjells ble det høsten 2016 sådd et utprøvingsfelt med arter vi mente kunne klare sein såing. Det ble sådd 31. august på Århus gård i Skien i Telemark. Hensikten var å undersøke overvintring, vår- og høstvekst og om de kan fungere som for eksempel høst- eller vårbeite. Vi leter etter planter som kan såes etter tresking og høsting, vokser godt utover høsten, fanger opp lettløselig næring som ellers lett vaskes ut, hindrer erosjon og gir ekstra avling.

Vi sådde blant annet nepe sorten "Petrowski". Den etablerte seg raskt og det ble god overvintring. Disse nepeplantene utkonkurrerte annet ugras. Det var god vekst på våren 2017, men plantene gikk tidlig i blomst og det resulterte i lite blad og avling. Likevel - nepe er interessant som fangvekst.

Neper kan også sås inn i eng og beite. I prosjekt Jordkarbon – utvikling og formidling av karbonbindende landbrukspraksis er nepe definitivt en art vi utforsker mer for utvidet bruk.

Fakta om nepe

Familie: Korsblomstfamilien

Art:Brassica rapa, samme art som ugraset åkerkål, oljerybs, rapini, kinakål, mizuna, pac choy og mange andre japanske og kinesiske korsblomstra grønnsaker. Arten Brassica napus, kålrot, oljeraps og russisk grønnkål oppsto ved naturlig kryssing mellom nepe og kål, B. oleracia.

Som mat: Nepe kan spises rå, fermenteres, kokes, bakes, friteres og gratineres

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk