Bygg blir til mat i fjellbygda

-I dette klimaet er det bare så vidt mulig å dyrke tidlige sorter av bygg til modning, selv om det blir sådd rett etter at telen er gått ut av jorda. I 2018 brukte vi sorten Brage, i 2019 brukte vi Heder, forteller Ingrid. - Klimaet i Nord-Østerdalen er en utfordring. Samtidig gjør det kalde og relativt tørre klimaet at kornet ikke er så utsatt for soppangrep. Ti års erfaring med korndyrking har vist at det ikke er behov for å sprøyte mot sopp. Vi har nå begynt å legge om til økologisk drift med vekstskifte og organisk gjødsling.

Da gardbrukerne la ned storfeholdet og begynte med korndyrking, ble hele byggavlinga fra Gardseth solgt til ei handelsmølle som produserte kraftfôr. I 2011 kom Ingrid på at hun ville ta med seg noe av kornet til Ofossen mølle i Skjåk og få det malt til matmel. Med utdanning i ernæringsfysiologi vet Ingrid at bygg har gode egenskaper som matkorn. I Skjåk fikk hun fylt opp bilen med mel til eget bruk og til naboer og venner. Ryktene om byggmelet spredte seg og interessen økte på. I 2016 bestemte familien seg for å bygge egen mølle.

Verdikjede for korn til mat

Det er det tidligere kufjøset på garden som nå er ombygd til kornlager og mølle. - Selv om mye måtte forandres, hadde selve bygninga mange gode kvaliteter som gjør den godt egnet også til kornforedling, forteller Ingrid. - Vi er veldig godt fornøyd med at vi har greid å utnytte det gamle, tomme fjøset slik at det har fått en ny funksjon.

I det som tidligere var fôrsentralen, viser hun fram en eldre grassilo i betong som er ombygd til korntørke og lager. Der tørkes kornet med varmluft som ledes inn i bunnen av siloen. En røremekanisme er montert rundt den øverste kanten på siloen. Den sørger for rullering i kornet slik at alt tørkes ned raskest mulig. - God og rask tørking og forsvarlig lagring av kornet er avgjørende for et hygienisk godt produkt, forklarer Ingrid. - Vi sender inn prøver til analyse for å forsikre oss at kornet holder god matkvalitet.

Foredlingslinje med mange maskiner

Inne i selve kufjøset er det lagt nytt gulv i betong. Innvendige vegger og tak ble skiftet ut og malt hvite. Det kreves mange maskiner og utstyr i ei foredlingslinje for korn. Her er det rense-/skrellemaskin, mellomlager, steinutskiller, steinmølle og ulike sikter. Tre ulike siktkammer med forskjellig siktstørrelse, gjør at de kan få ut tre ulike meltyper. Ved å blande mel fra de ulike siktene, kan det bli enda flere produkter. -Hele foredlingslinja ble bestilt samlet fra Danmark, forklarer Ingrid. -Innovasjon Norge har vært en viktig støttespiller for å få finansiert anlegget.

Fokus på matsikkerhet og skånsom bearbeiding

I tillegg til utdanning som klinisk ernæringsfysiolog har Ingrid mastergradutdanning i matvitenskap ved NMBU på Ås og jobberfaring fra Mattilsynet. -At jeg tidligere har arbeidet i Mattilsynet, er noe jeg drar nytte av når jeg skal tenke matsikkerhet og utarbeide kvalitetssystem, forklarer Ingrid. -Gjennom studietida ved NMBU lærte vi om mange produksjonsformer og mye forskjellig utstyr, hadde praksis i næringsmiddelbedrifter og lærte teorien bak.

Med denne bakgrunnen er Ingrid godt vant med å skru, lese manualer og stille inn maskiner helt til de fungerer slik de skal. Det er tydelig at det ligger mange timer med tålmodighet og utprøving for å komme dit de er i dag. - Jeg er opptatt av å ta vare på næringa i kornet. Mye av fiber og de gode næringsstoffene sitter i skallet. Derfor er det viktig med en høy utmalingsgrad slik at produktene blir næringsrike. I tillegg til melet vi produserer, selger vi hele byggryn der bare den skalldelen som tarmen ikke kan fordøye er skrelt av. Faktisk er bare ca. 15 prosent av det ytterste skallet fjernet. Det er fordi mest mulig av gunstige næringsstoffer skal følge med produktet.

Markedsføring

Den siste operasjonen med gryn og mel er pakking i forbrukerpakninger og med logoen til Rørosmat SA. Dette gjøres manuelt i et eget pakkerom. Her lages også ulike bakeblandinger som selges på glass og med tilhørende oppskrift. Slike produkter er populære å kunne tilby på ulike salgsmesser. - Vi leverer byggmel til flere bakerier i regionen og er en del av produsentsammenslutningen Rørosmat SA. Dette har vært en stor fordel for oss og har lettet markedsføring av produktene. Anlegget vi har investert i har kapasitet til å ta hånd om hele kornavlinga på rundt 30 tonn, men skal vi foredle alt selv er vi også avhengig av avsetning. At vi er en del av Rørosmat SA, er viktig for at vi skal få solgt og distribuert produktene, avslutter Ingrid.

I tillegg til de forskjellige byggproduktene, tilbyr Ingrid Gardseth foredrag om bygg og ernæring. For de som vil begynne å bruke bygg i matlaging hjemme, er det informasjon og oppskrifter å finne på deres egen hjemmeside.

Les mer 

dyrkmolle.no

Glærum, M. 2021. Bygg-gründerne. Norsk Landbruk nr 12/13, s. 32-34