Nøtter1

Dyrkingsveiledning for hassel

Hassel er både et vanlig, naturlig treslag og på noen steder et mer eller mindre høytytende frukttreslag i kultur. Naturlig hasselskog er av mange årsaker bevaringsverdig. Derfor bør man avstå fra å plante foredlet hassel i og i nærheten av naturlig hasselskog slik at de ikke krysspollinerer.

Ved dyrking vil nok de fleste hageeiere foretrekke en foredlet sort med større nøtter. For å oppnå en bra avling trengs det stell. Klimaet, særlig ved blomstringstidspunktet, spiller også en viktig rolle for en bra avling. Nøtter er et næringsrikt innslag i kostholdet og kan brukes på mange måter. Planta ellers har mange ulike bruksområder.

Vill hassel har små nøtter, frøformeres og selges til beplantning i landskapet. Til dyrking i hager og til kommersiell bruk er det storfruktete arter eller en kryssing mellom for eksempel storfruktet og villhassel eller tyrkisk hassel krysset med amerikanske arter som benyttes. Disse formeres ved rotskudd eller avleggere (Efferus 2016).

Hassel er det nøtteslaget som egner seg best til dyrking i Norge ettersom den er ganske vinterherdig. Der den fins naturlig i hele Sør-Norge opp til 600 moh og i nord til Steigen i Nordland kan det også dyrkes storfruktet hassel.

I samspill med sopp

Hassel har kort pælerot og mange rot-forgreininger rett under bakken. De har ofte et positivt samspill, symbiose, med mykorrhizasopp. Noen av disse soppene kan være særdeles sjeldne. Blant de vanlige regnes hasselriske (Lactarius pyrogalus) og hasselskrubb (Leccinum pseudoscabrum). Blant de mer sjeldne soppene er underjordiske trøfler (Tuber spp.) og orerørsopp (Uloporus lividus) synononym med Gyrodon lividus (Crawford 2016). Begge de to sjeldne fins i Norge (Artsdatabanken 2019a, b). En sjelden trøffel som bare er funnet få steder i Europa av arten løpekule (Elaphomyces virgatosporus) er også knyttet til gammel hassel (Læssøe m.fl. 2009). En undersøkelse i Møre og Romsdal viste 61 sopparter i rikt hasselkratt hvorav flere var vurdert som sårbare eller truet ifølge Norsk rødliste (Gaarder m.fl. 2005). Noen spiselige sopper, som morkel (Morcela), er også knyttet til hassel (Efferus 2016).

I tillegg til hassels betydning for sopp har den også betydning for andre organismer, som lav og insekter. Billen rødvinget sibirbukk (Nivellia sanguinosa) er meget sjelden i Norge, men fins knyttet til hassel som det viktigste løvtreet (Anon. 2009).

I dag er Tyrkia verdens største eksportør med en andel på 70 % av global handel, fordelt på 70 % til sjokoladeindustri, 20 % til paier og godteri og 10 % solgt uprosessert (Anil m.fl. 2016). Nøtter vurderes også for bruk i kosmetikk og til farmasøytiske formål på grunn av det aktive stoffet fenol. Fenol fungerer som en antioksidant mot inflammasjoner (betennelsestilstander).

Botanikk1
Barkporer eller lenticeller er gjennomluftingskanaler til indre vev i grein og stamme. Foto: Susanne Friis Pedersen.

Botanikk

Hassel hører til Bjørkefamilien Betulaceae. Slekten Corylus med 15 ulike arter er store løvbusker eller små trær. Den vanlige, ville hasselen C. avellana er en flerstammet busk, fem til åtte meter høy. 

Greinbarken er grålig og har hvite, store barkporer, lenticeller. Bladene er egg- eller hjerteformet med en skjev basis. Bladenes nerver er toradet, randen svakt sagtakket og hele bladet mer eller mindre hårete på oversiden.

Hassel er sambo, dvs. at blomster av begge kjønn fins på samme plante. Hannblomstene sitter endestilt på greinen i 3-7 cm lange rakler. 

 

Hunnblomster1
Hunnblomstene er små og vises best når de rød-purpurfargede fruktanleggene, griflene, titter frem. Foto: Susanne Friis Pedersen.

Hunnblomstene sitter midt på greinen, innesluttet i en løvbladknopp. De er små og vises best når de rød-purpurfargede fruktanleggene, griflene, titter frem. Fire til åtte hunnblomster sitter sammen (Kühn & Christensen 1991). Hassel blomstrer før løvsprett i februar-april. 

 

Hannblomster1
Hannblomstene sitter i en lang, valseformet rakle og blomstrer før hunnblomstene. Foto: Susanne Friis Pedersen.

Hannblomstene blomstrer gjerne først, protandri. Hassel er, som de fleste nøttearter, fremmedbestøvere, det vil si at hunnblomsten trenger hannlig pollen fra et annet individ for at pollenet kan spire (Crawford 2016). Som de fleste andre skogstrær i Skandinavia, sprer pollen fra hassel seg med vinden (Anon. 2020). 

 

 

Frukten er en ekte nøtt; tørr og i et lukket, tørt frøgjemme (fruktvegg) som ikke åpner seg. Frukten, som også omtales som kjernen, er en enkeltfrukt omgitt av en hinne. Ofte benevnes kjerne, hinne og skall under ett som nøtt. Nøttene er omgitt av støtteblad som hverken inngår i blomst eller løvverk, de betegnes som høyblad eller i dagligtale som en frynset hams. Nøtteskallet er en slags stengeldannelse som vokser fortere enn nøttekjernen (Hjelmstad 2017). 

Sorter

Sortsforskjeller innen storfruktet hassel (Corylus maxima) regnes i Mellom– og Sør-Europa for minimale mht. avling, mens dyrkingspraksis regnes for viktigst. I Norge har nok sortsforskjeller større betydning, idet herdighet er viktig og tørrstoffinnholdet i nøttene kan variere mye.

Storfruktet hassel kalles noen steder for «Lamberts nøtt» eller på engelsk «filbert». Skallet er purpurfarget (Anon. 1987). ´Kentish Cob´ har store nøtter, ca. 11 x 16 x 28 mm. Smaken er søtlig. Hamsen er lang og dekorativ. Den er den mest dyrkede sorten fra Spania til nord i Europa.

´Lang tidlig Zeller´ var tidlig på 90-tallet vurdert som den mest aktuelle sorten for norske forhold (Redalen & Vestrheim 1991). Denne sorten vil også stå seg ved dyrking i innlandet og i ellers marginale strøk (Bærøe 2015).

På Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger i Sogn bevares fortsatt sorter fra sortsforsøk på 20-, 30- og 40-tallet. Fortsatt er noen aktuelle for norske forhold og i handel, det gjelder Zeller-nøttesortene: ´Kunzemüller´s Zeller Nuss´, ´Volle Zeller´, ´Gustav´s Zeller´ og ´Berger Zeller´ (Fjellstad 2015).  Sorten ´Cosford´ anbefales ikke lengre i Norge (Efferus 2016).

Andre sorter som kan være aktuelle for norske forhold er: ´Waterloo´, ´Nottingham´, ´Butler´, ´Farris 88Q´, ´Emoa1´ og ´Gunslebert´.

Klimaforhold

Behov for lys er en viktig dyrkingsfaktor. Bærøe, som gjennom 20 år har dyrket hasselnøtter ved Lillehammer, vektlegger gode lysforhold som det viktigste ved dyrking under norske forhold. Lokalklimaet der er i området mellom klimasone 4 og 5 (Bærøe 2015). Efferus nevner at blomstring i storfruktet hassel forringes hvis den står i skygge (Efferus 2016).  

Hassel er som nevnt ganske vinterherdig og tåler minus 20 oC om vinteren når hunnblomstene er i hvile. Derimot er kuldetoleransen under hunnblomstenes blomstring dårlig i mars/april, hvor de kun tåler minus 2-3 oC (Kühn & Christen 1991). Blant seks sorter utprøvd ved Lillehammer hadde bare sorten ´Nottingham prolific´ frostskader på kvist og grein, men hannraklene på samtlige frøs ved temperaturer ned mot minus 30 oC (Bærøe 2015).

Vindutsatte steder kan øke risikoen for frostskader. Kraftig vind kan også medføre at hunnblomstene svis eller at nøttene ristes av før de er modne (Westergaard & Pedersen 2005).

Vannbehovet er størst i perioden april til juni, når planten vokser vegetativt. Da er vann viktig for fotosyntesen. Målinger i Portugal i den perioden viser at vanning medfører økt pigmentering i blad med klorofyll og karoten (Dias m.fl. 2005). Perioden fra juni til august, når skallet fylles ut med kjernen (generativ vekst) er mindre vannkrevende. Westergaard & Pedersen (2005) skriver dog at stabil vannforsyning gjennom hele sesongen er viktig og naturlig forekommende hassel finns fortrinnsvis på fuktig jord. God vannforsyning utover sommeren gir færre rynkete nøtter (Özenç & Çayci 2005).

Jordforhold

Hassel stiller ikke store krav til jordtype, men i tung leirjord trengs drenering (Crawford 2016). Den trives best ved pH under 7 (Crawford 2005, Westergaard & Pedersen 2005). Hvis man poder storfruktet hassel på tyrkisk trehassel (Corylus contorta) får man en robust plante som trives selv på skrinn jord, planten setter heller ikke rotskudd. Tyrkisk hassel har en dypere pælerot enn annen hassel og mistrives derfor med omplanting (Westergaard & Pedersen 2005). 

Næringsbehov

Anbefalinger om gjødsling avhenger av flere parametere og blir i profesjonell sammenheng beregnet per hektar. Plantetetthet per hektar kan variere fra 250 til 1000 trær. Anbefalinger har ofte sammenheng med om det gjødsles med fast eller flytende gjødsel på jorda og hvor mye nedbør som fortynner og vasker bort gjødslingen. Dyrkingsintensiteten spiller også en rolle for mye man ønsker å gjødsle.

I amerikanske og skandinaviske kilder er det funnet belegg for å gjødsle hassel på samme måte som eple: 100 kg nitrogen, 15 kg fosfor og 100 kg kalium per hektar. Hvis man forutsetter det er 800 til 1000 trær per hektar og omregner til enkelttrær er det per tre per år: 100 g N, 15 g P og 100 g K (Kühn & Christensen 1991).

I tyrkiske forsøk med ulike typer husdyrgjødsel økte kvaliteten av nøttene med høyere protein- og fettinnhold, større kjerne og færre tomme skall. Årsaken til bedre kvalitet var sannsynligvis gjødslas innhold av kalium, fosfor og totalt nitrogen (Özenç & Çayci 2005).  Andre steder rundt Middelhavet med intensiv dyrking kan man fra spanske anbefalinger finne at gjødslingen med fordel kan doseres med 35 % i mars/april måned, 50 % i mai og 15 % i oktober/november. Dette fremheves om jorda har lite næringsstoff fra før (Tous m.fl. 1994).

Mangel på kalium kan resultere i små bhar lader og kort hams. Mangel på bor kan gi tomme nøtteskall (Efferus 2016).

Etablering

I kommersiell dyrking plantes det ofte i rader, avstanden mellom radene bør være fire til fem meter og i raden 2,5 til tre meter (Kühn & Christensen 1991). Forsøk med dobbeltrader har vist dårlige resultater og anbefales ikke fordi det blir for lite lys på nøttene. (Me m.fl. 2005). I småhager bør man beregne et areal på 25 m2 til hver hasselbusk (Crawford 2016). En bør ta hensyn til at frittvoksende hassel kan bli inntil til åtte meter høy.   

Hassel kan med fordel samdyrkes med valnøtt og tindved (Scherpers & Kwanten 2005).

Hasselpollen spres med vinden, for å sikre god pollinering bør avstanden mellom hasselbuskene ikke være mer enn 40 meter. Avstand til naturlig hasselskog, hvis man planter storfruktet hassel bør derfor være minst 40 meter. Det anbefales å plante minst to sorter for å oppnå god pollinering (Lindhard Pedersen m.fl. 2006).

Ved selve plantingen bør en sikre at barrotplanter ikke tørker ut og vanne godt etter planting. Hassel er sensitiv for tørkestress.

Stell og vedlikehold

For å få gode lysforhold på nøttene er det viktig at buskene ikke er for tette. Det er i litteraturen enighet om at for kultiverte sorter er tre til fem hovedgreiner passe i hver busk / lite tre. Formen på veksten med tre til fem hodegreiner kalles illustrativt nok «en fri vase» (Me m.fl. 2005). Det kan være litt forskjell mellom sortene: Noen har naturlig flat og bred vekst, f.eks. den slovenske sorten ´Istrska dolgoplodna leska´, andre har opprett vekst med spisse greinvinkler f.eks. den spanske sorten ´Pauetet´ (Solar & Štampar 2005). «Vasen» kan formes rundt en stamme som er 80-100 cm høy – det gjør høstingen mer lettvint (Lindhard Pedersen 2006).

God beskjæring kan bidra til at avlingene bli større og jamnere fra år til år. Ved beskjæringen bør en se til at hunnblomstene midt på skuddet bevares slik at det utvikles fruktbare klynger. Den nederlandske sorten ´Emoa´ har under gode beskjæringsforhold seks nøtter sammen i klyngene, men to til fire sammen regnes for normalt (Scherpers & Kwanten 2005).

Beskjæring1

Høsting

Høstemåte avhenger av om en vil høste nøttene med eller uten hams. Høsting uten hams er det enkleste og kan gjøres ved å legge en duk under busken og dernest riste greinene til nøttene faller ned på duken. Høsting av nøtter uten hams, liggende på jorda, kan også gjøres med en såkalt «wizard» (Efferus 2016).

Høsting med hams kan gi et mer attraktivt salgsprodukt. En må da følge godt med på modning av nøttene, for tidlig høsting kan gi et vissent utseende av hamsene og kjernen kan være for dårlig utviklet. Motsatt kan for sein høsting medføre at nøttene allerede har falt ut av hamsene.

 Avlingsnivået kan variere mye. En god avling i området ved Lillehammer på 8-10 år gamle busker har vært 3 000 nøtter på en busk, mens 1 500 regnes for vanlig. I dårlige år har avlingen uteblitt helt på de dårligste buskene (Bærøe 2015). To til tre kilo per busk på 6 år gamle busker regnes i Storbritannia, Nederland og Danmark for representativt (Efferus 2016, Scherpers & Kwanten 2005, Kühn & Christensen 1991). I noen tilfeller vil det også ta mer enn to til tre år før busken er utvokst og avlingen er representativ. I Norge er det nok mer regelen enn unntaket at det først produseres nøtter i tredje året.

Wizard1
Høsting med «wizard». Foto: Grimo Nut Nursery.

Lagring og kvalitet

Nøttene skal ha god vekt, god aroma og ha hinnefibre rundt nøtten som er lette å fjerne (Scherpers & Kwanten 2005). I hinnefibrene fins bla. fenoler som gir en bitter smak, mest tydelig mens nøttene er ferske. Fenolene hindrer at nøttens fettstoffer blir harske og avtar etter hvert under lagring. Fenolinnholdet kan variere i mengde fra år til år (Bignami m.fl. 2005).

Harskning av fett i nøtter øker under luftige og/eller fuktige forhold og medfører uønsket lukt og/eller smak. For å unngå dette bør nøttene umiddelbart etter høsting tørkes med jevnlig omrøring og svarte nøtter plukkes bort. Under tørkingen kan nøttene gjerne oppbevares i nettingsekk og tørkingen skje ved 35-40 °C i 2-3 dager.  Deretter bør relativ luftfuktighet i rommet ikke være over 70 % og romtemperaturen holdes under 10 °C. Da kan nøtter med skall oppbevares i to år uten kvalitetstap (Ghirardello m.fl. 2013). Sammenliknende forsøk har vist at nøtter med skall kan oppbevares ved romtemperatur i åtte måneder uten kvalitetsforringelse, men deretter vil syreinnholdet stige og forringe kvaliteten. Imidlertid vil skallet bli hardere i romtemperatur og vanskeligere å knekke allerede etter fire måneder, enn hvis nøttene er lagret kaldt (Ghirardello m.fl. 2013).

Avhengig av formål kan kvalitetsparametere også omfatte sprøhet i selve kjernen, hvor hel kjerne anses som best. Bitter smak er fortrinnsvis avhengig av hinnen rundt kjernen og kan ristes eller slipes av når nøtten er lagret en stund (Crawford 2016).

Nøtter fra vill hassel høstet i utmark kan selges som økologisk, men det krever at arealene de siste tre årene før innsamling bare er blitt behandlet med produkter som står oppført i økologiforskriftens vedlegg om driftsmidler og at høstingen ikke skader naturområdene eller truer artenes levedyktighet i området (Mattilsynet 2019).

Les mer

Friis Pedersen, S. m.fl. 2020. Hassel i natur eller kultur. NORSØK Faginfo nr. 1, 2020

Frøynes, O. & M. Meland 2022. Hjartenøtter. Ei dyrkingsrettleiing.NIBIO Rapport nr. 120, 2022

Almqvist, A.-C. 2022. Odling av hasselnötter.Hushållningssällskapet

Almqvist, A.-C. 2022. Hasselnötter - en del av vår kulturhistoria. Hushållningssällskapet

Weiss, P. Nötodlarens handbok. Adlibris, 2022

Referanser

Anil, S., Kurt, H., Aker, A. & C.B. Köse 2016. Hazelculture in Turkey. Chronica Horticulturae, ISHS, vol. 56 no. 4, s.43-48.

Anon. 1987. Havens planteleksikon – træer og buske. De danske Haveselskaber. Bind 1. s. 155-158.

Anon. 2009. Rødvinget Sibirbukk. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum. Fakta om naturen. https://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norcol/cerambyc/N_sanguinosa.html

Anon. 2020. Hassel. Skogveven.no

Artsdatabanken 2019a. Orerørsopp 

Artsdatabanken 2019b. Trøfler 

Bignami, C.Cristofori, V., Troso, D. & G. Bertazza 2005. Kernel Quality and Composition of Hazelnut (Corylus avellana L.). Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. Tous M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS. s. 477-484

Bærøe, L. 2015. Erfaring med dyrking av storfruktet hassel i innlands-Norge. www.nibio.no

Crawford, M. 2016. How to grow your own nuts in your garden. Green Books. UK. 312 s.

Delgado, T., Malheiro, R., Pereira, J.A. & E. Ramalhosa 2010. Hazelnut (Corylus avellana L.) kernels as a source of antioxidants and their potential in relation to other nuts. Elsevier. Industrial Crops and Products (32), s. 621-626.

Dias, R., Silva, A.P., Carvalho, J.L., Goncalves, B. & J. Moutinho-Pereira 2005. Effect of Irrigation on Physiological and Biochemical Traits of Hazelnuts (Corylus avellana L.). Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. Tous M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS. s. 201-206

Efferus, G. 2016. Dyrking av storhassel i Norge. Efferus forlag. 141 s.

Fjellstad, K. B. 2015. Nøtter i romjula. www.NIBIO.no 28.12.2015

Gaarder, G., Holtan, D., Jordal, J.B., Larsen, P. & F.G. Oldervik 2005. Marklevende sopper i hasselrike skoger og mineralrike furuskoger i Møre og Romsdal. Areal- og miljøvernavdelinga. Rapport nr. 3. Møre og Romsdal Fylke. 100 s.

Ghirardello, D., Contessa, C., Valentini, N., Zeppa, G., Rolle, L., Gerbi, V. & R. Botta 2013. Effect of storage conditions on chemical and physical characteristics of hazelnut (Corylus avellane L.). Postharvest Biology and Technology (81), s. 37-45. Elsevier.

Hjelmstad, R. 2017. Hassel. Urtekildens planteleksikon. Urtekilden. 

Krokene, P. 2020. Stripet orebladbille. https://skogskader.nibio.no

Kühn, S. & Christensen 1991. Dyrkning af hassel. Grøn Viden. Havebrug nr. 67. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. Danmarks JordbrugsForskning, 6 s.

Lindhard Pedersen, H., Lynge Jacobsen, H., Jensen, A.M., Korsgaard, M., Lind, A.M., Mortense, P. Toldam-Andersen, T. & J. Poulsen 2006. Frugt og bær til haven. Grøn Viden. Havebrug nr. 173. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. Danmarks JordbrugsForskning. 18 s.

Læssøe, T., Jordal, J. B., Borgergren Nielsen, J.G., Holtan, D. & P. G. Larsen 2009. Elagphomyces virgatosporus in NW Norway – the northernmost records of a rare truffle. AGARICA vol. 28, s. 43- 49.

Mattilsynet 2019. Regelverksveileder Økologisk landbruk. Utfyllende informasjon om regelverket for økologisk landbruksproduksjon. Versjon 30. juli 2019.

Me, G., Valentini, N, Caviglione, M. & C. Lovisolo 2005. Effect of Shade on Flowering and Yield for Two Different Hazelnut Training Systems. Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. T. M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS, s. 187-192.

Redalen, G. & S. Vestrheim 1991. Lær å dyrke frukt. Det norske hageselskap.

Scherpers, H.T.A.A.M. & E.F.J. Kwanten 2005. Selection and Breeding of Hazelnut Cultivars Suitable for Organic Cultivation in The Netherlands. Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. Tous M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS., s. 87-90.

Solar, A. & F. Štampar 2005. The Architectural Analysis of a Fruiting Branch in Two Hazelnut Cultivars. Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. Tous M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS, s. 179-186.

Tous, J., Girona, J. &  J. Tasias 1994. Cultural practices and costs in hazelnut production. Acta Horticulturae 351. Hazelnut III. ISHS, s. 395-418.

Trandem, N. 2017. Nøttesnutebille. Plantevernleksikonet, NIBIO. 

Westergaard, L. H. & H. L. Pedersen 2005. Dyrkning af nøtter. Hassel, valnød og spisekastanie. Grøn Viden. Havebrug nr. 166. Ministeriet for Fødevarer, Landbrug og Fiskeri. Danmarks JordbrugsForskning, 12 s.

Özenç, N., & G. Çayci 2005. The Effects of Hazelnut Husk and Other Organic Materials on Hazelnut Yield, Some Soil Properties and Quality. Proc. VIth Intl. Congress on Hazelnut. Eds.: J. Tous M. Rovira & A. Romero. Acta Horticulturae 686. ISHS, s. 297.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no