Fiberduk eller insektnett?

Fiberduk og insektnett er begge nyttige for å hindre angrep av ulike skadegjørere i jord- og hagebruk. Fiberduk kan også brukes til å forkorte kulturtiden ved å øke temperaturen. I økologisk dyrking er det vanskelig å lykkes uten å bruke fiberduk eller insektnett i skadedyrutsatte områder. Om en skal velge fiberduk eller insektnett blir en vurderingssak - begge har sine fordeler og ulemper. 

Skal vi bruke duk eller nett er det en forutsetning at skadegjørere ikke allerede er i åkeren når duken eller nettet legges på. Derfor bør det settes ut limfeller for å oppdage sverming av blant annet gulrotflue og gulrotsuger. Produsenten må vite når sverminga skjer, ikke når eggene er klekket. Kunnskap om de ulike insektene sine svermetider er derfor viktig. Bruk gjerne varslingssystemet www.vips-landbruk.no.

Hold og utlegging av dekkematerialet

For å hindre skadeinsekter i å komme inn, må dekkematerialet være helt, uten hull og godt festet til bakken (sandsekker, rør, planker, stein osv.). Ugras vokser raskere under både fiberduk og insektnett. Dersom duken har vært brukt på en soppinfisert kultur tidligere, kan den spre smitten videre ved gjentatt bruk på samme kulturen. Tenk "vekstskifte" for duken også! (Ikke bruk samme duk i sellerikulturen - stor fare for å få selleribladflekk).

Fiberduk

• Brukes både for å beskytte kulturen mot skadeinsekter, og for å øke temperaturen (i gjennomsnitt 1-3 ˚C) under duken (fordel ved spiring). Om våren er det et klimatiltak.
• Egner seg mindre i kulturer som er følsomme for høye temperaturer. På riktig varme dager kan det ble veldig varmt under fiberduk og små planter kan krepere.
• Billigere enn insektnett, men kortere levetid (1-3 år, avhengig av handtering). Ofte holder den bare ett år.
• Finnes i forskjellige bredder - viktig å ta hensyn til at plantene vokser. Velg bredere duk enn bredden på åkeren.
• Ikke bruk altfor bred duk - øker faren for å ødelegge duken, og plantene ved på-/avtaking.
• Finnes i forskjellig tykkelse (17-23 g/m² ), 17 g er mest vanlig å bruke, 23 g brukes oftest i jordbærkulturen for overvintring.
• Lett å håndtere. I vått vær er fiberduken lettere å ødelegge.
• «Stjeler» lys fra plantene. F.eks i gulrot, blir riset under duken svakere (ta av duken to uker før høsting dersom planteløftere skal brukes). Jo tykkere duk, jo mindre lys får plantene.
• Reduserer fordamping. Dette er ikke nødvendigvis bare positivt. Reduseres fordampinga fra bladene, reduseres også opptak av Ca og B med vannet. Kalsiummangel i salat kan gi bladrandskade, og bormangel i kålrot kan vi vattersott.
• Noen sommerfugler greier å legge egg gjennom helt ny fiberduk - men det blir selvfølgelig mindre skade enn om det ikke var noen duk der.

Insektnett

• Slipper gjennom mer lys enn fiberduk.
• Mindre temperaturøkning. Egner seg i kulturer som kan bli skadet av for høge temperaturer.
• Er stivere, tyngre og kanskje vanskeligere å arbeide med (55-65 g/m² )
• Dyrere enn fiberduk, men levetida er lengre (8-10 år, kanskje mer ved skånsom bruk)
• Kan skaffes med forskjellig maskevidde (mest vanlig 1,3 × 1,3 mm)
• Har sterke kanter, men klipping kan føre til at klippekanten rakner