Ku Foring Anita Land 2971

Fôring på økologisk vis

Fôringa i økologisk husdyrhald skal vere allsidig og tilpassa behova til det einskilde dyreslaget. Dyra skal ha rikeleg tilgang til fôr, men ikkje pressast til unormal høg yting. Det er viktig at dyra får nok mineral og vitamin. Dette er oftast tilsett i kraftfôr, men ved bruk av mykje heimeavla fôr tilrår ein å gi tilskot for å unngå at dyra utviklar mangelsjukdommar. Dyra i økologisk produksjon skal ha 100 % økologisk fôr, og i størst mogleg grad fôr frå eigen gard eller produsert i samarbeid med andre gardar som driv økologisk.

I økologisk landbruk ønskjer ein eit gardssystem som er mest mogleg i balanse i forhold til næringsstoff og energi som ein tek inn utanfrå, og som går ut av garden. Ein ønskjer derfor å redusere innkjøp av kraftfôr, og heller bruke fôr produsert på eigen gard, eller hos ein nabo. Ein ønskjer også å minimere bruken av matkorn og proteinvekstar som kunne vore brukte til menneskeføde. Ein bør derfor syte for god kvalitet på heimeavla fôr, og utnytte maksimalt den evna drøvtyggjaren har til å utnytte gras og andre vekstar som ikkje menneska kan nytte. Det er derimot viktig at ein ikkje lèt vere å gi kraftfôr eller anna energirikt fôr  i periodane når dyra treng ekstra energi, som til vekst og utvikling, fosterproduksjon og mjølkeproduksjon.

For å få ei drift i næringsbalanse må ein prøve å oppnå balanse mellom dyretal og areal slik at garden er mest mogleg sjølvforsynt med fôr. Dette er ei utfordring for økologisk husdyrproduksjon sidan det meste av kornproduksjonen i Noreg blir driven aust og sør i landet. Samtidig er det lite mjølkeproduksjon i desse områda. Andre stader i landet er det lite eigna med kornproduksjon. Kraftfôrkrevjande produksjonar vil derfor vere vanskelege å ha i desse områda om ein skal produsere alt fôret sjølv. Samarbeid mellom nabobruk kan fungere nokre stader. Då kan ein skaffe fôr frå naboen, mens naboen får gjødsel til åkrane sine.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no