Meny
Søk

Gjødselbiller reduserer klimagassutslipp

Publisert: |Oppdatert: 
Forfatter:

Gjødselbiller reduserer produksjonen av klimagasser i kuruker. Blir drøvtyggerne behandlet med antibiotika, påvirkes mikrolivet i gjødsla. Forsøk viser at antibiotika i gjødsla gav økt klimagassutslipp fra kurukene.

Gjødselbiller viktig for nedbrytinga av gjødsel

Gjødselbiller har larver som utvikler seg i møkk. Mange arter av disse regnes som truede, blant annet på grunn av endringer i husdyrholdet, som redusert beiting. De er viktige bidragsytere til nedbrytningen av møkk. Forskning har vist at gjødselbiller kan redusere klimagassutslipp fra gjødsla fra beitende storfe. Dette skyldes at gjødselbillene graver ganger i gjødselhaugene, noe som tørker opp gjødsla, tilfører oksygen og øker nedbrytningshastigheten. Lufttilgangen medfører også mindre metangassproduksjon til fordel for andre forbindelser som ikke bidrar til klimagassutslipp.

Reduksjon på kuruke-nivå

Med finske forhold som eksempel har forskere beregnet effekten gjødselbillene har på klimagassutslipp på ulike nivå i mjølk- eller storfekjøttproduksjon. Ved å studere utslippene fra hver kuruke, fant de at gjødselbillene reduserte metanutslippene med 14,5 % og lystgassutslippene med 2 %, sammenlignet med utslipp fra kuruker der slike biller ikke var tilstede. Det var særlig de første 20 dagene forskjellen var størst, så total reduksjon av utslipp regnet i CO2-ekvivalenter i løpet av 59 dager var 7 % når gjødselbiller var tilstede.

Lang beitesesong påvirker

Billene hadde også stor effekt på utslippene beregnet for et helt beiteområde. Permanent beite kan være en god kilde til karbonlagring i jord, men klimagassutslippene fra gjødsla som slippes i beitetida vil bidra negativt til det totale klimaregnskapet. I løpet av beitesesongen reduserte gjødselbillene de daglige metangassutslippene fra gjødsla med 17 %, sammenlignet med utslipp fra gjødsel uten biller. Regnet i CO2-ekvivalenter for både metan og lystgass var reduksjonen 12 % for hele beitesesongen. Økt beitesesong vil generelt øke utslippene, men det vil også øke den relative effekten av gjødselbillene.

Begrenset effekt i intensive driftssystemer

Forskerne beregnet også effekten av gjødselbillene ut fra livsløpsanalyser (LCA) av hele produksjonen av mjølk eller storfekjøtt. Effekten på dette nivået blir liten fordi utslippene av metan og lystgass fra kuruker på beite bare utgjør opp mot 6 % av totale klimagassutslipp fra intensiv drift med begrenset beiteperiode i kjølig klima. Forskerne tror at effekten av gjødselbiller på klimagassutslipp øker nærmere ekvator, på grunn av økt temperatur og lenger beitesesong. Dette mener de vil gjelde på alle de tre nivåene de har undersøkt.

Gjødselbiller påvirkes av antibiotikabruk

Antibiotika påvirker tarmfloraen hos drøvtyggere og kan slik ha betydning for metangassproduksjonen i vomma. Men antibiotika har også betydning for gjødselkvaliteten og dermed også for mikro- og makroorganismer som lever av og i husdyrgjødsla. Gjødsel fra storfe behandlet med det bredspektrede antibiotikamiddelet tetracyklin ble sammenlignet med gjødsel fra dyr som ikke var behandlet. Gjødselbillene som levde på gjødsel fra behandlete dyr fikk en annen tarmflora. Undersøkelsene viste at gjødsel fra antibiotika-behandlete dyr produserte nesten dobbelt så mye metangass som gjødsel fra dyr som ikke var behandlet. Dette skyldes antakelig at behandlingen fremmer de metanproduserende bakteriene i vomma, og at dette «forspranget» i forhold til andre mikroorganismer videreføres til gjødsla. Forskerne påpeker at bruk av antibiotika kan ha økologiske effekter langt ut over dyret som behandles og at omfanget av dette må undersøkes nærmere

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no