Gjødslingsplanlegging

Ifølge Forskrift om gjødslingsplanlegging skal det utarbeides en gjødslingsplan før hver vekstsesong. Denne omfatter alt jordbruksareal og settes opp skiftevis. I gjødslingsplanen skal det tas hensyn til jordprøveresultater, vekst- og gjødslingsnormer for distriktet, forgrøde og antatt avlingsnivå for hvert skifte.

Konvensjonell normavling

For konvensjonell drift finnes det innarbeidet metodikk og dataprogrammer for gjødslingsplanlegging. Gjødselbehovet blir her beregnet ut fra hva plantene trenger ved normavling. Det finnes veksttabeller, hvor man med utgangspunkt i type vekst og område i landet kan finne normavling og behov for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). I veksttabellene knyttes avlingsnivå til næringsbehov slik at næringsbehovet korrigeres lineært med endringer i avlingsnivået. Avlingsmengde uten gjødsling i det hele tatt regnes som uakseptabelt lav i konvensjonelt landbruk, men det kan samtidig bli kostbart å beregne og fordele eksakte mengder gjødsel. Gjødslingsrådet kan da være å gjødsle, men ikke fullt så mye som veksttabellen tilsier er optimalt.

Økologisk gjødslingsplanlegging

De gjødselmengdene en har til rådighet i økologisk drift, vil sjelden tilfredsstille gjødselbehovet som kommer fram i en ordinær gjødslingsplan. I økologisk drift benyttes dessuten bare organisk nitrogengjødsel, og det er et mål at mye av næringen skal omdannes av jordorganismer før plantene nyttiggjør seg den. Hvis en vil lage en gjødslingsplan for økologisk drift, kan man ta utgangspunkt i gjødslingsråd for konvensjonell drift, og korrigere plantenes næringsbehov etter flere faktorer. En viktig faktor er å akseptere et lavere avlingsnivå, slik at en økologisk kultur ikke har behov for så mye næring per areal som en konvensjonell kultur. Belgplantenes nitrogenfiksering, effekten av forgrøden og innholdet av plantenæringsstoff i jorda er andre viktige faktorer. Effekten av tidligere tilført tungtløselig gjødsel og nedbørsmengde kan også ha betydning. Til tross for slike korrigeringer, sammen med tilførsel av en viss mengde husdyrgjødsel, kan en risikere at plantenes næringsbehov - ifølge konvensjonelle gjødselplaner - ikke dekkes.

Ved gjødslingsplanlegging i økologisk landbruk bør en derfor ta utgangspunkt i noe annet enn den konvensjonelle gjødslingsplanen. Følgende punkter kan være til hjelp:

• Beregn tilgjengelig mengde husdyrgjødsel og annen gjødsel på garden. Dersom det er ulike gjødselfraksjoner, beregnes mengde av hver fraksjon og tilgjengelig mengde næringsstoff i disse.
• Gjødsel med mye lett tilgjengelig plantenæring prioriteres til vekster som har stort næringskrav, generelt eller sesongavhengig.
• Generelt anbefales det å gjødsle med små mengder fordelt på all innmark i stedet for å gjødsle med store mengder på en liten del av arealet. Dette gjelder også fast husdyrgjødsel på eng.
• Dersom det er stor forskjell på de ulike skiftene med hensyn til fruktbarhet og næringsinnhold, bør gjødsel prioriteres til de mest næringssvake jordene.
• Ta hensyn til belgvekstinnslag: Kløverrik eng, belgvekstrikt grønnfôr og grønngjødsel er selvforsynt med nitrogen.
• Ta hensyn til vekstskiftet: Ved pløying av eng frigjøres det mye næring som kan komme etterfølgende vekster til gode. Etter ompløyd eng vil det være mindre behov for gjødsel enn der det har vært åker foregående år.
• Næringsstoffene frigjøres raskere fra ei yngre eng som pløyes, enn fra ei eldre eng.
• Vurder om det er nødvendig å tilleggsgjødsle med andre gjødselkilder. Dette avhenger blant annet av jordart, mangelsymptomer på plantene, hva jordprøvene viser, og hvilket avlingsnivå gardbrukeren tar sikte på.

Les mer

Borchsenius, R. 2020. Usikre verdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel. Buskap nr 2, 2020

Delin, S. & L. Engström 2021. Att sprida organiska gödselmedel. Jordbruksinformation nr. 2, 2021. Jordbruksverket