Kompost - ei vitamininnsprøytning

Egenskapene til den ferdige komposten av­henger av hva du har hatt i den og under hvilke forhold komposteringa har skjedd. Kompostmengda fra husholdninga til Kari og Ola Nord­mann med 2,5 barn, utgjør årlig omlag 60 kg tørrstoff. Ei slik mengde vil behøve et areal på 40 m² for å tilfredsstille Statens forurensnings­tilsyns krav ved spredning.

Man tager det man haver

Materialet fra en varmkompostbinge kjenne­tegnes ved høgt innhold av organisk bundet næring. En del næringsstoffer finnes også i mineralisert form, og lede­tallet (saltkonsentrasjon) vil være mellom 3-18 mS/cm.
Mengda nitrogen (N) varierer etter kom­post­eringsforløp, modnings­grad og valg av strø­materiale. Fra familien Nordmann vil N-mengda fra komposten utgjøre mellom 1,5 og 2 kg årlig. Til­svarende tall for fosfor (P) og kalium (K) vil være om lag 0,3 kg P og 2 kg K. Innholdet av kalsium (Ca) er ofte stort i husholdningsavfall, og utgjør årlig 2,5 til 5 kg Ca fra en husstand.

Markdekke og nedmolding

I en privathage kan komposten utnyttes på mange måter. Avkastninga blir størst ved å ta utgangspunkt i kom­postens egenskaper og hagens behov. Da kan du oppnå positive effekter på næringstilgangen, jord­strukturen, ugrasmengda og sjukdoms­tilstanden i hagen din.
Kompostens gjødsel­effekt blei i norske for­søk ikke påvirka av om materialet lå oppå jorda eller blei arbeida ned. Dyp ned­pløying gav imidlertid dårligst effekt. Ned­brytinga av komposten hemmes og næringa blir utilgjengelig for opptak i plantene.
Ved tillaging av såbed kan kompost blandes inn som ei grunngjødsling. Det er viktig at komposten er godt moden og ikke brukes i for store mengder. Fersk kompost inneholder spirehemmende stoffer og for sterk blanding (høg saltkonsentra­sjon) kan redusere spiringa av sådde frø.

To fluer i en smekk…

Ved markdekking viser komposten spesielt gode egenskaper ved å hemme ugraset og tilføre kulturvekstene næring. Etter en god komposterings­prosess inne­holder massen ingen spire­dyktige frø eller plante­deler. Nye frø har vanskelig for å spire i komposten på grunn av den høge salt­konsen­trasjonen. Denne effekten vil avta etter hvert som næringa vaskes ned i jorda og kommer hageplantene til gode. Tidlig i vekst­sesongen er slikt markdekke særlig positivt pga. kulturplantenes svake konkur­ranse­evne mot ugras i denne perioden.

Under overflata

Livet i jorda stimuleres ved tilførsel av kom­post og jordas egenskaper forbedres. Komposten øker over tid jordas ag­gregat­stabilitet (grynstruktur), pore­volum, vann­bindings­kapasitet og buffer­evne mot pH-forandringer. Dette skyldes både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser under overflata. Jordboende sopper og bakterier spiller en særlig stor rolle. Samspillet mellom sopp og plante (sopprot, mykorrhiza) forbedrer plantenes næringsopptak. Bakterier skiller ut slim som kitter jordpartiklene sammen og den ettertrakta grynstrukturen oppnås. Kom­postens påvirkning av plantenes helsetilstand er også interessant.

Kamp om plassen - mindre sjukdom

Direkte eller indirekte påvirker tilførsel av organisk materiale utviklinga av ulike plante­sjukdommer. Økt mikro­bio­logisk aktivitet medfører økt konkurranse om livs­midlene. Dermed reduseres sjukdoms­organismenes potensiale for utvikling. Av­fallsstoffer fra sopper og bakterier i jord kan også hemme de skadelige organisme­nes vekst. Ulike syrer, antibiotika og karbondioksid er eksempler på slike stoff.
Sporer av både sjukdoms­fram­kallende og uskadelige sopper kan stimuleres til spiring ved til­føring av kompost. Det kan imidlertid se ut til at de negative effektene i sum opp­veies av plantenes økte vekst og mot­stands­dyktighet.

Les og lytt mer

Bysveen, K. 2023. Kompost krever ranker. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no, 16.3.

Olsen, H. m.fl. 2018. Utredning av muligheter for organisert kompostering.NLR Øst 

Myrvang, M.B. & K. McKinnon 2023. Kompost - hva er det og hvorfor bør vi kompostere?Fagpodden Årsstudium i jordbruk. Høgskolen i Innlandet, 26.5.2023