Konsekvensene av klimaendringene

Det er mulig å flate ut temperaturøkningen globalt på mellom 3-4 grader i dette århundre - dersom man klarer å halvere utslippene av klimagasser innen 2050. For Norge betyr det at vi må redusere våre utslipp fra 14 tonn CO2-ekvivalenter (alle klimagasser omregnet til CO2) per innbygger og år, til to tonn per innbygger og år i løpet av de neste 40 årene.

Det er allment kjent at temperaturøkning globalt vil føre til enda høyere temperaturer ved høyere breddegrader. En global temperaturøkning på 3-4 grader skulle derfor gjøre at temperaturen i Norge stiger med 5-6 grader.

Allikevel hevder norske klimaforskere at temperaturen i Norge ikke vil stige med mer enn 2-3 grader innen 2100. - Dette er fordi så mye av Norge blir kjølt ned av havet og at Golfstrømmen forventes å svekkes med 30 prosent i denne tidsperioden. Derfor vil temperaturen stige mer på Østlandet enn ved kysten i Norge. I Sverige og Finland vil temperaturen stige med 3-5 grader og i nordlige deler av Russland hele 5-7 grader, sier professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

Pluss 2-3 grader i Norge

Temperaturutsiktene i dette århundre er derfor spesielt gunstige for Norge, sammenlignet med de fleste andre land på kloden. Desto mer skremmende er usikkerheten for hva som kan skje etter 2100. Hvor lenge vil havet kunne kjøle ned Norge? Og hva skjer hvis Golfstrømmen reduseres ytterligere?

Temperaturen stiger altså med 2-3 grader i Norge - forutsatt at verden makter å gjøre store kutt i utslippene av klimagasser. Foreløpig er det dessverre ingen tegn til utslippsreduksjoner verken globalt eller i Norge. Påvirkningen fra havet vil gjøre at temperaturene i Norge stiger mest i innlandet og i nord. Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer på 2,5 - 4 grader over dagens nivå, mens sommerens maksimumstemperaturer stiger med 2-3 grader, mest på Sørlandet.

Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 prosent mer nedbør. På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15-20 prosent. Sommeren blir tørrere på Østlandet og Sørlandet med opptil 15 prosent mindre nedbør.

Vestlandet får cirka 15 flere døgn per år med mer enn 20 millimeter nedbør. I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Årlig får vi inntil fire flere døgn med sterkere vind enn 15 meter/sekund (stiv til sterk kuling).

Konsekvensene globalt

Tørke og ekstremvær gir allerede redusert matproduksjon. Mange land i Afrika, Asia, Sør-Amerika, samt USA og Australia, har hatt og vil få mer av både skadelig tørke, regn og vind. Når det blir vanskelig å bo og livnære seg i store områder på grunn av tørke, høye temperaturer og stigning av havnivået vil mennesker flytte på seg.

FN mener at verden vil få en kjempeutfordring med hundretalls millioner av klimaflyktninger. Ekstremvær vil ødelegge for store verdier, og 20-30 prosent av verdens arter av ville planter og dyr vil være truet av utryddelse av en 1,5-2,5 grader varmere klode i følge FNs klimapanel.

Konsekvensene i Norge

Høyere temperatur gir et potensial for økt plantevekst og muligheter for å dyrke mer varmekjære vekster enn det vi har i Norge nå. Vår matproduksjon vil i hovedsak møte utfordringer fra regn, vind og ekstremvær. 20 % mer regn på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge kombinert med mer vind kan gi store skader på avlinger og gjøre innhøstingen vanskelig.

Indre Østlandet kan oppleve perioder med tørke. Det er små marginer i landbruket. En hveteåker med potensial til 800 kilo per dekar kan bli fullstendig ødelagt av hardt regn kombinert med vind. En flott eng med 400 FEm/dekar og topp kvalitet kan bli til svært dårlig fôr med tre uker med regn etter begynnende skyting.

Kortere og mildere vinter og generelt varmere sommer vil gi levekår for nye plantesjukdommer og skadedyr. I husdyrholdet har vi allerede et skremmende eksempel med Iberiasneglen. I Vest-Sverige kunne en gårdbruker i fjor fortelle at Iberiasneglen hadde invadert både eng og beite. Det var så ille at han på det meste kunne telle 20 snegler per kvadratmeter i enga, og han hadde funnet 300 snegler i en rundballe.

Ved fôring med rundballer har han opplevd store problem med sporer (anaerobe sporer i fôr og melk). Han har ikke tidligere opplevd jurbetennelse forårsaket av streptokokker, men nå har det vært flere tilfeller.

- Det er grunn til å rope et varsku om dette. Sneglene lever i overgangen planter og jord og har naturlig nok jordbakterier som clostridier og listeria i seg. Når 10 centimeter store snegler råtner i en rundballe, er det grunn til å frykte dette som bakteriebomber, sier Ingvar Selmer-Olsen i Nortura.

Mange lokalsamfunn og enkeltpersoner vil få økte kostnader på grunn av ødeleggelser på veier, broer, hus, strømnettet og så videre på grunn av ekstremvær.

Først rike - så fattige klimaflyktninger

Konsekvensene for Norge er allikevel små sett i forhold til mange andre land. Det betyr at svært mange mennesker vil oppleve Norge som et godt land å bo i. Sommeren 2007 ble det satt varmerekorder i flere europeiske land. En del om råder ble i tillegg rammet av tørke og med det store skogbranner.

Mye tyder på at det vil bli mer av dette i årene som kommer, og med det vil det vil spanjoler, italienere, portugisere og grekere finne det behagelig å feriere lenge hver sommer - i Norge. Det vil være positivt for vår økonomi. Noe mer problematisk kan det bli når de samme menneskene ønsker å bo i Norge mer permanent fordi det er ubehagelig varmt i hjemlandet 4-6 måneder i året.

Ekstra utfordrende blir det når millioner av lutfattige klimaflyktinger begynner å gå mot mer gunstige leveområder.

Alt henger sammen med alt

Gjennom verdensøkonomien er alle land tett bundet til hverandre. Det moderate børskrakket i USA i vinter påvirket også norsk økonomi. Verdens matproduksjon har økt jevnt og trutt, men forbruket øker mer. Fra mars 2007 til mars 2008 steg matvareprisene i verden med 57 %.

Prisen på ris har økt med 141 prosent de siste tre månedene. En av grunnene til den økte prisen på ris har vært at det har regnet så mye i de amerikanske risområdene at bøndene der ikke fikk sådd til normal tid.

Den nye situasjonen, som nå stadig flere kaller en matkrise, har allerede utløst store opptøyer i flere land. Verdensbanken anslår at 33 land står overfor sosial og politisk uro som følge av de høye matprisene. Når tilstrekkelig mange mennesker i et land er sultne og fortvilet og starter plyndring av butikker og varelagre, er det lite som kan stanse dem.

Dette kan lamme økonomien i landet fullstendig. Hvis dette skjer i flere land vil det kunne gi ringvirkninger i hele verdensøkonomien.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Buskap nr 5, 2008.

Les mer

Cottis, T. 2015. En framtid du ikke vil ha. Rapport 9/2015, Framtiden i våre hender