Nettside for
økologisk landbruk
Foto: Anita LandFoto: Anita Land

Mjølkeproduksjon viktig motor for økologisk landbruk

I dette intervjuet forteller landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag fra arbeidet i Foregangsfylke-prosjektet for økologisk mjølk og kjøtt. Motivasjon og kvalitetsheving av produksjonen har stått i fokus. Den Nasjonale økomelk-konferansen i februar markerte slutten på dette prosjektet. 

Landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag. Foto: Grete Lene Serikstad
Landbruksrådgiverne Elin Thorbjørnsen og Elin Sikkeland i NLR Trøndelag. Foto: Grete Lene Serikstad

Endret fokus underveis

Mjølk har lenge vært den største produksjonen i norsk økologisk landbruk. En viktig del av produksjonen foregår i Trøndelag, og da ordningen med Foregangsfylker startet i 2009, ble prosjektet for kjøtt og mjølk lagt dit.

-TINE SA er en viktig faktor i arbeidet mjølkeprodusentene gjør. I starten av Foregangsfylke-prosjektet stoppet TINE ordningen med inngåelse av nye leveringsavtaler for økomjølk. Prosjektet ble derfor endret, fra å satse på nye produsenter til heller å satse på å styrke de som allerede driver økomjølkproduksjon. Mer kunnskap og solid motivasjon ble stikkord for arbeidet, sier prosjektlederne. 

Regional satsing

Prosjektarbeidet har vært mangfoldig. Naturlig nok har en del av arbeidet vært konsentrert om Midt-Norge. Det har blant annet vært organisert erfaringsgrupper for produsenter over hele Trøndelag, noe som også gav mulighet til å utvikle metodikken for denne typen rådgivning.

-Vi har hatt feltforsøk i flere år, der vi har undersøkt egenskapene til «grønn NPK», men også effekt av svovelgjødsling på avling. Vi har arrangert fagmøter og markdager for produsenter og årlige fagdager for studenter fra Nord Universitet og elever fra Mære landbruksskole ute i felt.  Sammen med Jakob Bjerkem bidro prosjektet til at Øko-uke-begrepet ble etablert, med oppstart på gården Bjerkem i Steinkjer i 2011, i samarbeid med Oikos, nå Økologisk Norge. Det er artig at dette har spredd seg til hele landet, mener Elin og Elin.  

Nasjonal aktivitet

Men det har ikke bare vært satset regionalt i prosjektet. Best kjent er kanskje de tre nasjonale økomelkkonferansene som prosjektet har arrangert. – Den første konferansen, i 2015, var også avslutningsseminar for et stort forskningsprosjekt om fôrproduksjon basert på lokale ressurser i økologisk mjølkeproduksjon (FORUT). Dit kom det rundt 100 deltakere, så interessen var stor. Like mange har møtt opp på de to andre konferansene. Dette er produsenter, rådgivere og forskere fra hele landet, og arrangementet dekker tydeligvis et stort behov, konkluderer landbruksrådgiverne. Foredragene fra konferansen i februar kan leses i nyhetsarkivet på www.nlr.no.

-Vi har også skrevet om prosjektet og resultater underveis, til ulike fagblad. Ved hjelp av Mjølkonomi-tall fra økologiske produsenter i Trøndelag kan vi se hvem som lykkes best med produksjonen, blant annet i form av grovfôravling og -opptak, kostnader og økonomisk resultat. Vi ser at det er stor variasjon i resultatene, men at noen gjør det svært bra. Da er det en kjempeviktig oppgave for oss å formidle ideer og erfaringer fra disse, sier landbruksrådgiverne Elin og Elin.

Avgjørende med samarbeid

Lista over samarbeidsparter i prosjektet er lang. Forskere, samvirkeorganisasjoner, Fylkesmannen, Økologisk Norge, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) sentralt og utdanningsinstitusjoner står på denne lista. – Vi har også samarbeidet over landegrensene, med studieturer til Sverige og Danmark og som deltakere i Nordisk nettverk for økomelk-rådgivere. Med den store veksten i økologisk produksjon det har vært i Røros-regionen var det også naturlig å samarbeide med Rørosmeieriet og andre øko-aktører i dette området, forteller Elin og Elin.

Ikke bare rosenrødt framover

Prisen på innsatsmidlene i den økologiske mjølkeproduksjonen har økt de siste åra. Det har ikke vært den samme økninga i prisen på mjølk til produsent. – Mange klarer ikke å ta ut en økonomisk gevinst av produksjonen, sammenlignet med konvensjonell produksjon. På grunn av dette vurderer flere å legge tilbake til konvensjonell drift, noen har faktisk allerede gjort det. Værmessig har det vært noen krevende sesonger de siste åra, det gjør det heller ikke lettere for mange, som opplever at deres avlinger svinger mer enn for deres konvensjonelle naboer, sukker prosjektlederne.

Hvordan øke produksjonen

Per i dag er det ekstra tilskuddet for økologisk grovfôrareal 25 kr per daa. – Dette er for lite, særlig med tanke på ekstremværet mange har opplevd de siste åra, og som kan gi store negative utslag ved økologisk drift. I tillegg er det lite motiverende å legge om hvis ikke TINE er interessert i å inngå kontrakter om levering til produsenter som ønsker å legge om. Anvendelsesgraden for økomjølk hos TINE må opp, dette vil få fart i produksjonen, mener landbruksrådgiverne. -Se bare hva som skjer rundt Rørosmeieriet, der klarer de ikke å skaffe nok råstoff til den økte etterspørselen!

-Vi er glade for at arbeidet i alle Foregangsfylke-prosjektene blir videreført av NLR og NORSØK, og at det er bevilget penger til en opptrapping av denne innsatsen, utover det arbeidet som allerede gjøres, avslutter de to prosjektlederne.

Her finner du presentasjonene fra økomelk-konferansen i Stjørdal, 2019

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no