Foto: Anne de BoerFoto: Anne de Boer

Modne produkter i et umodent marked

Økologisk frukt og bær av god kvalitet kommer ikke fram til forbrukerne. Det skyldes små produktmengder, ujevn levering og liten interesse fra omsetningsleddene. Gjennom flere år har Foregangsfylke økologisk frukt og bær bidratt til økt produksjon og lettere omsetning. 

Prosjektleder Frøydis Linden
Prosjektleder Frøydis Lindén. Foto: Bastian Hoffmann

Foregangsfylke økologisk frukt og bær har vært lagt til Hordaland og Sogn og Fjordane. Prosjektet startet i 2010, og avsluttes ved utgangen av 2018. Prosjektleder Frøydis Lindén oppsummerer her arbeidet som har vært gjort i prosjektet.

-Vårt mål har vært en felles plattform som formidler fordeler med og markedspotensialet for økologisk drift. Vi har hele tida arbeidet med å løse flaskehalser rundt produksjonen av økologisk frukt og bær, for å bidra til å nå Regjeringas mål om 15 % økologisk produksjon og forbruk. Nå er 15 %-målet borte, men forbrukerne har etterspurt mer enn det produseres av økologisk frukt og bær i den siste prosjektperioden, og det er god motivasjon i seg sjøl, sier Frøydis.

Mange arbeidsoppgaver

Innsatsområdene i prosjektet har vært mange, samarbeidet med andre har vært omfattende og arbeidsmengden har vært stor. Det er flere flaskehalser for økt produksjon, blant annet manglende planteverntiltak, vanskelige omsetningsforhold og konvensjonelle produsenter som ikke er motivert til å legge om. Prosjektet har også arbeidet overfor myndighetene, blant annet med investeringstilskudd til etablering av økologiske fruktfelt og med årlige innspill til jordbruksforhandlingene.

-Produsenter har vært en viktig målgruppe. Gjennom skriftlig og muntlig formidling har vi hatt tilbud både til konvensjonelle og økologiske dyrkere. Nettsida til foregangsfylkene har vært brukt aktivt, bla. i form av nyhetsbrev og formidling av suksesshistorier. Vi har produsert kortfilmer og det er publisert artikler i fagtidsskrifter. Kurs og seminarer er avholdt, ofte i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og prosjektet Landbrukets Økoløft. Ekstra nyttig har det vært å kunne overføre det faglige innholdet digitalt til andre steder i landet samtidig, med lokal rådgiver tilstede, forteller Frøydis.

Fruktfres
Den frontmonterte ugrasfresen fra Orrizzonto har utskiftbare deler og kan derfor også brukes til grasslått, skålharving og greinsamling etter beskjæring i frukthagen. Foto: Frøydis Lindén

Ulike målgrupper

Økt produksjon og omsetning av frukt og bær krever innsats fra mange. NLR har bidratt inn i prosjektet i form av produsentkurs og studieturer i inn- og utland. De har utarbeidet dyrkingsmanualer og bidratt til demonstrasjoner og filmer om maskiner og utstyr. -Mesteparten av dette er tilgjengelig for alle. Vi håper at alt veiledningsmateriell blir gjort allment tilgjengelig, eventuelt mot betaling, og ikke bare for medlemmer i NLR, sier Frøydis.

Foregangsfylke-prosjektet har hatt fokus på hvilken rolle fruktlagrene kan ha for omsetningen. -Hvis produsentene kan omsette flere fruktstørrelser økologisk, f.eks. liten frukt som skolefrukt og store størrelser til storhusholdninger, kan de få merpris på større deler av avlinga og dermed bedre økonomi, sier Frøydis. - Kan det utarbeides statistikk og økonomiske oversikter blir det lettere for produsentene å følge utviklingen for egen produksjon. Fruktlagrene er dessuten nøkkelen til å etterspørre mer produksjon og stille krav til kvalitet. Forbedringene vi har bidratt til i det digitale verktøyet «Klienten» kan bidra til å dokumentere og målrette den økologiske produksjonen mer, understreker Frøydis. 

Måtte til utlandet for å finne egnet utstyr

Økologiske fruktdyrkere har behov for lette maskiner til maskinelt ugrasarbeid. Mange frukthager ligger i bratte arealer. En studietur til økologiske dyrkere i Sverige og Danmark og til en landbruksmesse i Italia resulterte i import av utstyr som vinprodusenter benytter til ugrashåndtering. Fra 2012 og fram til i dag har det blitt solgt like mange slike ugrasfreser til konvensjonelle som til økologiske fruktprodusenter. Det samme gjelder en håndholdt tynningsvisp for bruk i blomstrende plommefelt for å minske behovet for manuell tynning seinere i sesongen. Den ble kjøpt inn til utplassering på fruktlagrene på Vestlandet. -Dette er eksempler på hvordan vi har prøvd å finne fram til praktiske løsninger som kan bidra til mer miljøvennlige dyrkingsteknikker for både økologiske og konvensjonelle produsenter, sier Frøydis. 

Foruten det nøyaktige håndarbeidet bruker ekteparet mye fugl og bier. Det står mange fuglekasser blant epleradene. Når en tredjedel av epleblomstene er sprunget ut slippes biene fra kubene, to kuber pr. 10 da. Bjerketvedt sverger også til fresing i radene for å få svart jord slik at næringa går i trærne og ikke i ugresset
Fuglekasser brukes for å lokke insektspisende fugler til eplearealet på Dyre gård. Foto: Frøydis Lindén

Plantevern 

Sykdommer og skadedyr må en ta på alvor i frukt- og bærdyrkinga. Plantevernplaner har blitt utviklet av NIBIO og NLR, med oversikt over aktuelle skadedyr og tiltak gjennom året. Manglende tilgang på plantevernmidler som er godkjent i økologisk drift i andre land, oppleves av noen produsenter som urettferdig. De siste åra har ei gruppe, med blant annet forskere fra NIBIO og rådgivere fra NLR, arbeidet med problemene knytta til godkjenning av flere midler for økologisk drift. Nasjonal godkjenning kan være så kostbart at firmaer ikke finner det regningssvarende siden markedet er så begrenset. Siste nytt er at NLR skal delta i et nordisk nettverk for å løse noen av disse flaskehalsene.

-I prosjektet har vi også hatt fokus på biodiversitet og forebyggende tiltak. Fuglekasser, insekthotell og blomsterstriper bidrar til gunstige forhold for nyttedyra i bær- og fruktfeltene, noe som øker deres betydning i å regulere store skadedyrangrep. Vi har arrangert studieturer til Sverige og Danmark, hvor praktikere har tatt i bruk blomsterstriper og hvor det forskes på slike forebyggende metoder. Jeg håper norske forskere og rådgivere viderefører dette, med forskning og utprøving av blomsterstriper for norske forhold, oppfordrer Frøydis.

Formidling

-Gjennom hele prosjektperioden er det brukt mye ressurser på formidling til ulike målgrupper. De to siste åra har det vært leid inn en journalist for å styrke dette arbeidet. I tillegg til skriftlig og muntlig formidling er kanskje bruk av korte filmsnutter en god måte å nå flere på? Vi har erfart at bruk av sosiale medier er arbeidskrevende, og at det trengs en god strategi for å lykkes. Det er veldig viktig å formidle de gode dyrkerhistoriene, påpeker Frøydis. -Prosjektet Landbrukets Økoløft, i regi av Økologisk Norge, er gode til dette – det må de fortsette med!

Dsc 3264
Nyplantet økologisk epleareal i Lofthus. NIBIO Ullensvang bruker arealet til forskning og utprøvinger. Foto: Frøydis Lindén

Videreføring av arbeidet

Prosjektleder Frøydis har flere ideer til hvordan arbeidet bør fortsette når prosjektet er slutt ved utgangen av 2018. -Forskerne bør fortsette å arbeide med å utvikle forebyggende tiltak innen plantevernet. Det trengs også bedre løsninger for problemene som oppstår når skadegjørere likevel dukker opp. Dyrkerne trenger også hjelp fra spesialiserte rådgivere, som har dybdekunnskap innen økologisk frukt- og bærdyrking. Organisering av produsentklynger kan gjøre kommunikasjonen mellom dyrkerne bedre. Det er utarbeidet en del skriftlig fagstoff, og det trengs at dette gjøres mer kjent. Men produsenter legger ikke om til eller øker sin økologiske produksjon, uten tydelige markedssignaler.

-Aktørene på markedssida har en mulighet til å finne fram til hvordan nisjeprodukt, som økologiske varer, kommer ut til de 5% av forbrukerne som særlig etterspør økologisk. Produsentorganisasjonene bør ha en mer aktiv dialog med dagligvarehandelen, f.eks. ta med økologisk produksjon i alle sine produksjonsplaner. Fruktlagrene kan også ta sin del av arbeidet med å sikre at produktene omsettes som økologiske gjennom salgssesongen. Vi vet jo at det er forbrukere som vil ha frukt og bær dyrket økologisk, og det er meningsløst at økt etterspørsel dekkes opp av økt import, sier en engasjert prosjektleder.

 

Utstyr Frukt
Rådgiver og fruktdyrker Jan Ove Nes demonstrerer bruk av håndholdt frukttynningsvisp. Den pisker av kronblader slik at det blir færre plommer å tynne manuelt. Tynning sikrer god kvalitet og størrelse på plommene, og gir jevnere avlinger fra år til år. Foto: Frøydis Lindén

En oppfordring til slutt

-Jeg mener at det må være underkommunisert at økologisk landbruk innebærer en bærekraftig driftsform, som bidrar til å nå klimamålene -og er et konstruktivt bidrag til bedre dyrevelferd. Kanskje kan Matmerk, i samarbeid med NORSØK og Økologisk Norge, sette i gang informasjonskampanjer som sikrer saklig og god informasjon om økologisk produksjon? Kanskje det kan lages faktabasert informasjon om hvor mange plantevernprodukter som er tillatt i konvensjonell kontra økologisk drift og at man som forbruker bidrar til mindre belastning på miljøet og egen helse gjennom å velge økologiske varer, spør Frøydis til slutt.

Les mer

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no