Nettside for
økologisk landbruk
Soppens hyfer er mye mindre i diameter enn planterøtter og utvider derfor kontaktoverflata mellom rotsone, jord og jordorganismer. . Foto: Theo RuissenSoppens hyfer er mye mindre i diameter enn planterøtter og utvider derfor kontaktoverflata mellom rotsone, jord og jordorganismer. . Foto: Theo Ruissen

Mykorrhiza

Planter og sopp kan leve i nyttig samliv.

Mykorrhiza (sopprot) er betegnelsen på det symbiotiske forholdet mellom planter og nyttesopp. I naturen har over 90 prosent av plantene mulighet til å danne mykorrhiza. I landbruket, som i naturen, har mykorrhiza viktige funksjoner for plantenes vekst og næringsopptak.

Mykorrhiza utvikla seg samtidig med landplantene for 450 millioner år siden. Den er en av de viktigste komponentene i jordbiotaen (alt levende under jordoverflaten) og har stor betydning for jordbiotaens aktivitet og jordas karbonlager.

Stort mangfold

Mykorrhiza har stort mangfold innen både arter, funksjoner og utbredelse. Mens mange planter kan vokse uten symbiose, er mykorrhizasoppen avhengig av planta. Planta forsyner soppen med karbon (hovedsaklig sukker) og uten denne tilførselen kan ikke soppen utvikle seg.

Hvis det isolert sett fokuseres på at planta avgir karbon som den kunne brukt på egen vekst ser dette mest ut som et negativt karbonsluk. Inkluderes derimot faktorer positivt for produksjonen kan mykorrhiza anses som en viktig ressurs i økologiske systemer. Mykorrhiza kan forbedre plantevitalitet gjennom vann og næringsopptak, fungere som biologisk patogenkontroll, forbedre jordforholda og ha gjødseleffekt.

Mykorrhiza og nitrogenfiksering

Nitrogenfikserende planter har bakterier på røttene som samler nitrogen fra lufta. Dette er ikke til hinder for å også etablere mykorrhiza. Tvert imot er normen en Ole Brumm-strategi: Ja takk, begge deler.

Næringsopptak

Soppens hyfer er mye mindre i diameter enn planterøtter og utvider derfor kontaktoverflata mellom rotsone, jord og jordorganismer. Flere titalls meter med sopphyfer per cm3 er ikke uvanlig! I forhold til planterøttenes kontaktfelt kan hyfenettverket nå ut til jordareal mange størrelsesordener større enn planterota aleine. Dess mindre og grovere planterøtter, dess større potensiell forlengelse av røttene.

Hyfenettverket transporterer vann og næring effektivt til planta. I tørkestressperioder betyr dette at soppen kan transportere vann til planta som ellers hadde vært utenfor røttenes rekkevidde. Arbuskulær mykorrhiza tar i tillegg effektivt opp mange mikronæringsstoffer og er særdeles god på fosforopptak da den kan ta det opp i annerledes kjemisk form enn planterøttene. Soppens tilstedværelse og aktivitet akselererer også prosesser som frigjør mer tungt bundet næring. En måte å se det på er at planter med symbiose har potensial til å utnytte mer av jordas næringsstoffer.

For jordlivet er soppens tilstedeværelse en gjødselpådriver. Den sprer karbon og utsondrer enzymer og væsker som både kan være direkte pådriver for opptak og mineralisering av næringsstoffer, samt indirekte gjennom påvirkning av andre organismer som gjør det samme. Hyfenettverket fungerer også som ett midlertidig gjødsellager ettersom det i seg selv blir en del av næringskjeden når det dør, samt at organismer som påvirkers av soppens tilstedeværelse kan ekspandere sine populasjoner. Ikke bare frigjøres næringsstoffer midlertidig lagra inni disse organismene, men karbonet i kroppene deres er også en viktig næringskilde og med på å bygge opp jordas lager av levende og dødt organisk materiale.

Etablering og bevaring

Mangfold og vekstskifte med varierte kulturer dekker en større bredde av artspreferanser og er med på å bygge opp og opprettholde et bredt spekter av mykorrhizasopper. Monokultur, langvarig brakking og dårlig drenering virker motsatt. Det samme gjelder intensiv gjødsling og bruk av kjemisk-syntetiske soppmidler. 

I tillegg til kontakt med sporer og små hyfer kan planterøttene etablere symbiose rett inn i hyfenettverk. De to sistnevnte fører som regel til raskest etablering (i løpet av få dager). Ei plante kan ha symbiose med flere sopper og en sopp med flere planter. For mykorrhizasoppen betyr dette trygghet gjennom å ha fordelt energibehovet sitt. Skulle ei eller noen planter falle fra har den fortsatt karbontilførsel fra andre. Fra plantas perspektiv betyr det at den kan dele karbonforsyninga til soppen med andre planter. For ei plante er det en stor fordel å få etablere seg inn i et slikt eksisterende hyfenettverk.

Viktige faktorer
Monokultur og/eller langvarig brakking uten vegetasjon er negativt. Mangfold og vekstskifte med varierte kulturer dekker større bredde av artspreferanser og er med på å bygge opp og opprettholde ett breit spekter av mykorrhizasopper. Total ugrasbekjempelse kan virke negativt ved å eliminere eventuelle symbionter for sopp som kulturplantene ikke dekker, men indirekte kan dra nytte av. Dette er viktig ettersom ulike sopparter (og planter) har ulike funksjonelle styrker og svakheter i ulike jordtyper.

Noen få planter danner ikke mykorrhiza. Korsblomstra vekster er ett eksempel, samt flere kulturplanter innen meldefamilien. Langvarige reinbestand av slike bør derfor unngås.

Kjemisk-syntetiske soppmidler kan direkte eller indirekte hemme nyttesoppens utvikling. I tillegg er riktig drenering viktig da mykorrhizasoppen ikke tåler å stå under vann over tid.

Tilførsel av kunstgjødsel eller annen letttilgjengelig næring kan føre til at plantas nytte av soppen for næringsopptak blir for lav i forhold til kostnaden med å avgi karbon. Slike lettilgjengelige «næringsflush» kan over tid kan trigge planta til å la være å danne mykorrhiza. Spesielt negativt er uorganisk fosfor.

Jordarbeiding og re-etablering

Pløying, fresing og annen jordarbeiding som tar sikte på å snu og løsne jorda, river i stykker hyfenettverka soppene lager. Forstyrra hyfemateriale holder seg i live en stund etter jordarbeiding, men kortest mulig tid mellom jordarbeiding og såing/utplanting er gunstig for ny etablering. Sporer kan overleve i mange år, minst et tiår i landbruksjord, i påvente av en passende plantepartner. Men de vil stadig spire på jakt etter en passende symbiont, så langvarig fravær kan tære på sporelageret.

Å telle "sopphoder" over bakken er på ingen måte indikasjon på hvor bra eller dårlig det står til med symbiosen. Dette er fruktlegemer som kommer opp uavhengig av hvor stort eller lite hyfenettverket er.

Ulike typer mykhorriza

Dagens klassifisering av mykorrhiza ble etablert i 2001, etter at bioteknologiske metoder bidro til stor framgang innen forskninga. Nå deles soppene inn i sju hovedkategorier mens det før kun var to.

Arbuskulær mykorrhiza er mest utbredt og den som i hovedsak favner jordbruksproduksjon. Nærmere 70 prosent av artene som danner mykorrhiza faller innunder denne kategorien. Per dags dato kjenner en til over 200 ulike arter av sopp som danner symbiose med over 60 000 ulike plantearter. Tidligere trodde man denne gruppa sopper var reine generalister. Nye bioteknologiske metoder har vist at det stemmer, men og at de også kan ha preferanser og i sjeldne tilfeller artsspesifikke symbionter.

Ektomykorrhiza er utbredt blant trær og er dermed et viktig element innen skogbruk og skogforvaltning. Undersøkelser har vist at ett tre alene var i symbiose med over 250 forskjellige soppindivider fra 20 forskjellige arter.

Ericoid mykorrhiza er viktig i lyngheier. Der lyngforvaltning er en del av landbruksagendaen ligger det ekstensive hyfenettverk av mykorrhizasopper under jordoverflata.

I tillegg kommer Ektendomykorrhiza, Arbutoid mykorrhiza, Monotropoid mykorrhiza og Orkide- mykorrhiza.

 

 Dagens betegnelse (engelsk) Tidligere betegnelse (engelsk)
 Ektomykorrhiza (Ectomykorrhizal) -
 Ektendomykorrhiza (Ectendomykorrhizal) Ektomykorrhiza (Ectomycorrhizal)
 Arbutoid mykorrhiza (A. mycorrhiza)
 Monotropoid mykorrhiza (M. mycorrhiza)
 Ericoid mykorrhiza (E. mycorrhiza) Endomykorrhiza (Endomycorrhizal)
 Orkide-mykorrhiza (Orchid mycorrhizas)

Arbuskulær mykorrhiza (Arbuscular mycorrhizas, også kalt Vesicular arbuscular mycorrhiza (VAM) i eldre litteratur)

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no