Norske gårder prøver ut regenerative metoder

Fem trinn

Fem trinn til fruktbar jord er en fellesbetegnelse på ulike tiltak for å få en mer biologisk aktiv jord og et mer robust jord-plante-mikrobe-system. Med de fem trinnene prøver en å bedre forholdene for jordbiologien og bedre planteveksten, som igjen skal bidra til bedre jordstruktur og mer humus (organisk materiale) i jorda. Det vil kunne ta 5-8 år å komme gjennom hele prosessen. Tiltakene går under paraplyen regenerativt landbruk.

Jordanalyser

Basert på en egen analysemetode, Albrecht jordanalyse, tilføres de makro- og mikromineraler som analysen sier det er stor mangel på, til jord og planter. I metoden er det viktig å styre denne tilførselen for at både mikroorganismene, jorda og planter skal få optimale forhold. Rådgiverne mener at fokus på makro- og mikromineraler i jorda vil øke tilgjengeligheten av de fleste næringsstoffer for jordliv og planterøtter, og at jordstrukturen blir bedre.

Det blir lagt stor vekt på god tilgjengelighet av kalsium. Blant de tre gårdene som ble besøkt var det én som ble anbefalt å tilsette både kalsium (Ca) og magnesium (Mg), én mer magnesium og én i hovedsak mer kalsium. Et bestemt forhold mellom kalsium og magnesium er viktig fordi det har stor innflytelse på jordstrukturen, og for opptaket av de samme mineralene. Det var også mye diskusjon om viktighet og tilgjengelighet av svovel, bor og andre mikromineraler.

Flere verktøy

Kontinuerlig grønt plantedekke med størst mulig mangfold av arter, et lokalt tilpassa vekstskifte og en type overflatekompostering for å skifte fra en kultur til neste er viktig for å håndtere ugras og bygge jordfruktbarhet. Målet er at tiltakene samlet skal bedre forholdene for kulturvekstene, bedre jordas struktur og øke mengden organisk materiale (humus) i jorda.

Med tilrettelegging for særlig økt soppaktivitet i jorda mener Holten og Beck at både den stabile andelen organisk materiale og den delen som har en raskere næringsutveksling med mikroorganismer og planter (næringshumus) vil øke. Levende planter er viktige for å tilføre energi til huminstoffdanning (del av stabil humus) og næringsfrigjøring som bakterier og sopp i jorda bidrar med. Planterester, døde røtter og roteksudater fra levende røtter er viktig for dette.

Overflatekompostering

For å gå fra en kultur til neste, f.eks. fra en grønn, overvintret underkultur på våren til vårkorn, må underkulturen avsluttes og omdannes til næring. En relativt ny metode kalt overflatekompostering brukes til dette. Vekstpunktet på den veksten som skal avsluttes kuttes grunt med en fres eller grunn skrellepløying. Grønnmassen blandes løst med jord og et ferment med mikroorganismer. Formålet er å omdanne grønnmassen, og samtidig hindre nitrogen- og karbontap til lufta, ved at nitrogen og andre stoffer bindes inn i levende mikroorganismer og i de ulike organiske stoffene de lager. Den grunne fresinga skal ikke gå dypere enn 2-4 cm.

Etter 3-10 dager har denne såkalte overflatekomposteringen gjennomgått den spirehemmende omdanningsfasen og man kan så inn en ny hovedkultur. Grønnmassen må ikke plasseres dypt ned i jorda, der omdanningen fort blir anaerob og forråtnelsesprosesser starter. Det er også viktig at den biologiske strukturen i jorda, dannet fra røtter, sopp og meitemark, forstyrres minst mulig. Overflatekomposteringa frigjør også næring til jordlivet og kulturveksten som sås.

Er det mulig å takle kveka?

Hovedutfordringer i økologisk kornproduksjon uten underkultur er ofte pakka jord, dårlig jordstruktur, lave avlinger, lite jordliv og rotugraset kveke. Dette var også tilfellet på to av gårdene som er med i prosjektet. Utprøvingene foregår på lett sandjord på begge gårdene.

Svedjerug – kveke

På Fossnes i Hvittingfoss har de gjort flere tiltak for å kontrollere kveka. På et jorde var utgangspunktet stubbåker uten underkultur. Våren 2018 ble det tilført dolomittkalk for å gi jorda både Mg og Ca. I mai/juni ble det overflatekompostert og etter 5 dager ble det sådd en allsidig grønngjødselblanding med 20 arter. Grønngjødselblandingen etablerte seg på noen skifter, men ikke på andre pga. tørken. Denne grønnmassen, som høsten 2018 inneholdt mye kveke, ble så enda en gang overflatekompostert med ferment og det ble sådd inn svedjerug 1. september. Svedjerugen var 2 m høy i juni 2019. Da var det tydelig å se at svedjerugen hadde overtaket. Noen få steder i åkeren var det kveke, men plantene var små og spede.

Høstspelt – kveke

På et annet jorde var det sådd inn høstspelt. En del partier hadde dårlig overvintring og der hadde kveka overtaket. På dette jordet ble det anbefalt å knuse blandingen av kveke og spelt med beitepusser, og deretter frese grunt til 4-5 cm og overflatekompostere, og til slutt så svedjerug også her. Gardbrukeren hadde, parallelt med overflatekomposteringen høsten før, noen steder brukt en kvik-up harv med og uten påfølgende pløying. Hans mening så langt var at av disse tre metodene virket overflatekomposteringen med ferment med etterfølgende isådd svedjerug best mot kveka.

Kløvereng i kornvekstskifte – kveke

På Nedre Skinnes i Krødsherad har det blitt dyrket konvensjonelt korn uten underkultur frem til 2015, da gården ble lagt om til økologisk drift. Også der er kveka en utfordring noen steder. På gården brukes vekstskiftet som en hovedstrategi for å kontrollere kveka. Vekstskiftet blir tilpasset ut fra det enkelte jorde og hva været tillater det aktuelle året.

Det generelle vekstskiftet er 1. år: vårkorn med innsådd underkultur/gjenlegg av eng, 2. år: eng hvor 1. slåtten høstes til sauene og 2. slåtten overflatekomposteres. Tidlig på høsten sås høstkorn med en underkultur. 3. år: høstkorn. Etter tresking av kornet får underkulturen vokse utover høsten og dekke jorda fram til neste vår, hvor det overflatekomposteres og sås vårkorn. Gardbrukeren har hatt med ferment i overflatekomposteringa og tilført kalsium, magnesium, svovel og bor.

Svedjerug eller spelt

På et jorde med mye kveke ble det diskutert hva som var det beste høstkornet etter eng. På Fossnes har de god erfaring med svedjerug, men fordi det var mye næring på det aktuelle jordet på Nedre Skinnes etter eng, ble det foreslått å dyrke spelt der. Ved tidlig såing ble det antatt at det vil gi god nok dekking mot kveka. Ved bruk av svedjerug etter eng vil det være stor fare for legde. I tillegg er kiloprisen for spelt høyere.

Engasjerte rådgivere og gårdbrukere

På begge gårdene var det engasjerte og flinke agronomer som drev. De er positive til rådene de får og mener at jorda på de aktuelle skiftene er i endring til det bedre, med litt bedre struktur og røtter litt dypere i jorda, men at de ennå ikke er i mål. Særlig utfordrende er det at flere av tiltakene krever lagelig jord når de skal gjennomføres, det har det vært litt for lite av i Buskerud i vår. Rådgiverne i prosjektet tror at to år til med målrettet innsats på gårdene vil gi erfaringer og måleresultater som hjelper dem til å kunne konkludere med hvilke tiltak som er mest nyttig på disse gårdene. Det blir spennende å se hvordan jord, avlinger og jordbiologi utvikler seg fremover.  

Forklaringer på begrep brukt i teksten

Regenerativt landbruk - retning innen landbruket med mål å bygge opp fruktbarheten i matjorda, særlig å bygge opp (regenerere) det tapte karbonet i jorda. Se også https://regenerationinternational.org/, https://en.wikipedia.org/wiki/Regenerative_agriculture 

Schreefel, L. m.fl. 2020. Regenerative agriculture - the soil is the base.Globa Food Security 26 (2029)100404

Ferment - en blanding av naturlig forekommende mikroorganismer (melkesyrebakterier, fotosyntetiske bakterier og gjærsopp) som blandes i vann med sukkermelasse, hvor mikroorganismene oppformeres og det skjer en fermentering. Sluttproduktet brukes ved overflatekompostering, dybdeløsning, beitepussing og i blautgjødsel, talle og kompost.

Albrecht jordanalyse - også kalt basemetningsanalyse, er en utvidet jordanalyse som ser på forholdet mellom de ulike kationene i jorda (særlig Ca, Mg, K og Na). Den omfatter også anioner og mikronæringsstoffer. Analyseresultatene inneholder en anbefaling om hvilke næringsstoff, særlig kationer, som bør balanseres ut for at jorda skal bli mest mulig fruktbar. 

Huminstoff - en samlebetegnelse for humussyrer, fulvosyrer og humin. Organisk stoff i jorda, med store, komplekse molekyler og mørk brun farge, som har ei rekke positive effekter på jordas biologi, kjemi og struktur. Er relativt stabil mot nedbryting. Huminsyrer er karbonholdige makromolekyler i jord, med mørk brun farge.

Fem trinn til fruktbar jord  

1. Gjødsling/kalking - basert på resultater fra Albrecht jordanalyse

2. Kontinuerlig grønt plantedekke - bruke gjenlegg, underkultur, fangvekst, grønngjødsling

3. Flatekompostering - bryte forrige plantedekke og forberede jorda på en ny plantekultur

4. Mikrobiell prosesstyring - sikre og og styre flatekomposteringsprosessen og påvirke jordbiologien i en ønsket retning

5. Vitalisere kulturplantene for å holde dem friske og ha mest mulig fotosyntese

Hvilke av de fem punktene som har prioritet vil variere avhengig av behovet til jorda på den enkelte gård. Det er tyskerne Dietmar Näser og Friedrich Wenz som har samlet en del av de tiltakene og innsatsfaktorene som benevnes som de fem trinnene. Landbruksrådgiver JM Vibhoda Holten fra VitalAnalyse og den dansk/tyske rådgiveren Martin Beck gir individuell og gårdstilpasset rådgivning med bakgrunn i de fem trinnene.

Les mer

Røsseland, C. 2023. Med regenerativt landbruk inn i fremtiden. okologisknorge.no 13.11.2023 

Schreefel, L. m.fl. 2020. Regenerative agriculture - the soil is the base. Global Food Security 26 (2020) 100404

Sletsjøe, M. 2022. Regenerativt landbruk - hva er det? NLR Østafjells

Regenerativt Norge

EPOK 2022. Ekologiskt, regenerativt, agroøkolgi.... - vad är skillnaden? Ekofakta.se

Se også den danske filmen "Regenerative principper i biodynamisk dyrkning - opbygning av jordens frugtbarhed"