Økologisk jordbruk med god næringsbalanse og redusert miljøpåvirkning

Bakgrunn

Plantenes viktigste makronæringsstoffer er nitrogen, fosfor og kalium. Ved bruk av kunstgjødsel griper mennesket inn i de naturlige kretsløp for grunnstoffene og dette belaster jord luft, og vann.

Gjødsel kan dermed representere både en ressurs og et problem.

For mye innputt av nitrogen og for lite plantedekke i deler av året, kan for eksempel føre til overgjødsling av vann (eutrofiering). Det kan medføre ukontrollert vekst av alger i vannmiljø og dermed forstyrre økosystemet

Fosfor som utvinnes ved gruvedrift er en ikke-fornybar ressurs, men resirkulering av fosfor fra for eksempel marine kilder ville kunne dekke behovet i Norge.

Noen fortrinn ved økologisk drift

Økologisk drift tilfører ofte mindre mengde av næringsstoffer enn ikke-økologisk drift. I gjennomsnitt tilføres 4-10 kg N per daa til økobruk og 15-40 kg N per daa til ikke-økologiske, målt i total vekt. Effektiviteten av fosforgjødsel, som beskriver balansen mellom tilført og fjernet P, var bedre på økologiske melkegårder (56 %) enn ikke-økologiske (62 %) i en sammenligning på melkebedrifter.

Tilførselen av fosfor via kunstgjødsel er redusert betydelig i Skandinavia siden 90-tallet, men i Norge er ubalansen fortsatt størst sammenlignet med de andre lande.

Tilførselen til økobruk utelukker mineralsk kunstgjødsel. Kunstgjødsel oppløses kjapt av vann og utvaskes om det ikke er planterøtter som opptar næringen med én gang.Nitrogen bundet i husdyrmøkk og -strø er mer tungt løselig og frigir næring til plantene saktere. Svenske økologiske gårder har i 62 % av tilfellene både dyr og dyrking av potet, korn og grønnsaker.

Økologiske bruk har tradisjon for jorddekke, kantsoner og fangvekster, som fanger opp overskytende næringsstoffer.

Jordbruk i land rundt Østersjøen fikk målt næringsbalansen i en undersøkelse. De økologiske brukenes utslipp var i gjennomsnitt 32 % lavere for nitrogen og viste et fosforunderskudd på 1 kg per ha i gjennomsnitt.

Næringsstrømmer

I overgang til et mer sirkulært ressursbruk leder økologisk jordbruk an, men har også store utfordringer ved å ta inn resirkulerte ressurser fra storsamfunnet. Noen eksempler på begge deler er:

• Økologiske bruk har tradisjon for kompostering.
• Bruk av biorest fra biogassprosessering er også en mulighet som blir mer anvendt. Prosessen med biogass kan både være nyttig og / eller problematisk. Dels kan skadelige stoffer for jorden elimineres gjennom varmeprosessen; dels kan tilførsel av hjelpemidler og tilsetningsstoffer innvirke negativt på jordlivet.  
• I restråstoffer kan det forekomme tungmetaller, plast, medisinrester og miljøgifter - grenseverdier må være strenge.
• Husdyrfôr og silorester kan inngå både i kompost og biogassanlegg. Dermed resirkuleres nitrogen og fosfor.
• Struvitt er krystallisert mineral fra urin, som inneholder fosfor, magnesium og nitrogen. Det kan utvinnes fra kommunale eller regionale renseanlegg og er enkelt å strø ut som gjødsel.

Miljøeffekter og samfunnsregulering

Kontroll på næringsbalansen har betydning for miljø og klima. Gjødselbruk-forskriften setter et tak på 17 kg N per dekar 3,5 kg P per daa i året.

Økologisk jordbruk er et godt eksempel og retningsgiver for å utnytte arealer uten å utarme eller tilføre for mye næringsstoff på lang sikt. I 60 % av de sammenligninger mellom økologisk og ikke-økologisk drift i temperert klima viste økologisk drift seg å ha mest å bidra med av samfunnsgoder og positive miljøeffekter.

Faginfoen, med tilhørende referanser, kan leses i sin helhet her