Pastinakk​. Foto: Kirsty McKinnonPastinakk​. Foto: Kirsty McKinnon

Pastinakk

Pastinakk setter enda større krav til klima enn rotpersille. Ellers er dyrkingsmåten ganske lik. Fram mot høsting øker smakskvaliteten hos pastinakk ved kjølig vær. Den kan derfor gjerne høstes seint i sesongen.

Pastinakk (Pastinaca sativa) kommer opprinnelig fra Sør-Europa, men har vært dyrket hos oss siden middelalderen. Den har vært brukt som krydder og medisin.

Biologi

Pastinakk hører til skjermplantefamilien, og har en toårig vekstrytme slik som gulrot. Rota tjener som opplagsnæring for neste års blomstring og frøsetting. Pastinakk utvikles seinere enn gulrot og trenger normalt minst 110-120 vekstdøgn fra såing til høsting.

Dyrkingsplass

Det er kun i områder med relativt lang vekstsesong, at en kan oppnå brukbar avling av pastinakk. Oppal og utplanting utvider dyrkningsområdet noe.
Pastinakk kan dyrkes på ulike jordarter, men krever god jordstruktur med lite stein og klumper. Rotugras som kveke og tistel må ikke forekomme, siden pastinakk konkurrerer svært dårlig med ugras de første månedene.

Frø og sorter

Frøet er spiretregt og bruker normalt to til tre uker på spiringa. Spiretida kan forkortes noe ved å bløtlegge frøet et døgn i forkant av såing. Lett vanning og bruk av fiberduk etter såing bedrer spireforholda.

Utplanting

Pastinakk trenger større plass enn gulrot og sås ut med en avstand som gir 15-20 planter per løpemeter enkeltrad. Antallet kan økes noe per løpemeter dobbeltrad. Både seng og drill er aktuelle opplegg for pastinakk.

Vekstskifte

Vekstskifte bør gjennomføres for å forebygge sjukdom og skadedyr. Gode forgrøder for pastinakk er vekster som muliggjør god ugrasregulering og gir en god jordstruktur. Potet og grønnfôr er gode eksempler.

Gjødsling

Pastinakk har et moderat behov for nitrogen, men favoriseres desto mer av fosfor, kalium og andre mineraler. Kompostert husdyrgjødsel egner seg bra som gjødsel. 2-3 tonn per dekar er passende, avhengig av jord og klimaforhold. De største mengdene bør benyttes på næringsfattig og lett jord. Fersk husdyrgjødsel kan brukes, men må tilføres i moderate mengder og moldes godt inn i jorda før såing.

Vanning

Pastinakk kan sprekke dersom jorda får tørke ut og igjen blir kraftig oppfukta. Jevn tilgang på vann forebygger sprekking og sikrer god etablering og fin vekst gjennom sesongen.

Ugras 

Ugrasreguleringen er avgjørende for at produksjonen av pastinakk skal lykkes. Det er særlig viktig at jorda på forhånd er relativt fri for rotugras. Neste utfordring er å ta ugraset mens det fremdeles er smått, dette gjelder særlig i etableringsfasen (mai og juni). En kombinasjon av metoder som beskrevet for gulrot er også aktuelle ved dyrking av pastinakk.

Høsting og lagring

Pastinakk kan med fordel få vokse utover høsten. Den legger på seg mye i september og tar ikke skade av lett nattefrost, snarere tvert imot. Smaken blir best om pastinakken høstes seint. Høsting skjer på samme måte som gulrot. Skånsom håndtering og en kort sårhelingsperiode (10-12 °C og opptørking av overflaten) før nedkjøling kan bedre holdbarheten av pastinakk. De beste lagringsforholdene er 0-2 °C og høy luftfuktighet. Brå vekslinger i lagertemperatur kan lett føre til kondens og påfølgende råteskader.

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014.Plantevern i dyrking av økologiske frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk gulrotproduksjon. Biofork Tema nr. 14, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no