Spiselige planter midt i byen

Sosialt prosjekt 

I Norge var entusiaster i Tromsø tidlig ute med å etablere «Dyrk Tromsø». De startet i 2015 med 50 pallekarmer, og er nå inne i sin fjerde sesong med pallekarmdyrking i sentrum av byen. Berit Steenstrup, en av initiativtakerne, er arkitekt og ser på dyrkingsprosjektet som mye mer enn selve matproduksjonen.

– Dyrkingsprosjektet er viktig i moderne byutvikling. Arbeidet med pallekarmer, jord og planter bringer folk sammen om et felles prosjekt. Vi får kontakt med jord og planter og får kjenne på tilfredsstillelsen med å følge vekstene gjennom sesongen.  Barn er med på arbeidet i følge med foreldre; det er ingen aldersgrense hverken oppover eller nedover. Vi legger opp til et inkluderende fellesskap der også skoleklasser inviteres til å være med på aktiviteter som potetsetting og basilikumprikling.

Synlig i bybildet

På en tur gjennom Tromsø sentrum, vil man kanskje stoppe opp foran en gammel, fin trekiosk. I stedet for tobakk og tyggegummi er det grønne spirer som er plassert i ulike høyder bak vinduene i kiosken. Man blir fristet til å stoppe for å kikke litt nærmere på alt det grønne.

-Ved å få bruke kiosken til planteoppal blir vi mer synlig i bybildet. Plantene i kiosken er et uventet syn. Samtidig er det praktisk fordi de mange vinduene i kiosken gjør at småplantene våre får mye lys. En del av plantene har vi kjøpt fra Skulgam økologiske gartneri, resten har vi sådd selv, forklarer Berit.

Agronomisk kompetanse

-Selv om matproduksjonen kanskje ikke er det viktigste, ønsker vi å lykkes med dyrkinga også. Det er en stor glede med å høste grønnsaker, urter og bær som vi har vært med å dyrke. Vi må derfor ha kontroll på det agronomiske. Det har stort sett vært bra vekst i pallekarmene, men likevel ser vi at det trengs jordforbedring. Vi må derfor lære oss om kompost, gjødsling og jordarbeiding.

Dyrk Tromsø arrangerer derfor kurs som alle kan være med på. Et slikt kurs ble gjennomført i juni i år. Det var ansatte fra NORSØK som var invitert til å holde kurset «Dyrk og spis på bærekraftig vis». Kurset var lagt opp både med teoretisk innføring, bærekraftig matservering og praktiske øvelser med gjødsling og utplanting i kasser.

Møteplass

Området Dyrk Tromsø holder til på kalles Rambergan & St. Hanshaugen, og har tidligere vært et sted hvor folk brukte å samles til feiring av nyttårsaften, soldag og St. Hansaften. Men i en periode ble området bare brukt til parkeringsplass og lager, helt til Tromsø kommune og den urbane dyrkingsgruppa sørget for at området ble grønt igjen. Nå er dette igjen blitt en levende og sosial samlingsplass. På FB-sida kan vi se bilder fra arbeid i hagen og fra sammenkomster i hagen, for eksempel høstfest med matservering.

Forskningsobjekt for bærekraftig byutvikling

En annen ivrig deltaker i «Dyrk Tromsø» er Maiken Skjørestad Granberg. Hun er stipendiat i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT-Norges arktiske universitet. Avhandlingen hun jobber med handler om folk som er med i urbane hagefellesskap, og hvordan disse dyrkingspraksisene er knyttet sammen med ideer om bynatur, mat, miljø og fellesskap.

 -I internasjonal litteratur fremholdes det ofte at dyrkingsfellesskap svarer på en del av utfordringene med bærekraftig utvikling, og at urbane hager kan være en måte å utvikle flerfunksjonelle grønne rom på, forteller Maiken. -Jeg forsker både på hva slike hager har å si for den enkelte som deltar i dyrkinga og på samfunnsnivå hva dette har å si for bymiljøet, og dermed bør ha å si for byplanlegging.

Selv om det Maiken gjør er et teoretisk, vitenskapelig arbeid, er det tydelig at Dyrk Tromsø-prosjektet er noe hun brenner for og er en aktiv, praktisk deltaker i. Sammen framstår Berit og Maiken som viktige drivkrefter som virkelig trengs i et slikt nybrottsarbeid som felles pallekarmhage er. Det trengs en hel del dugnadsarbeid, organisering og koordinering for å lykkes. I tillegg er Berit og Maiken åpne for kreative og utradisjonelle påfunn.

Dynamisk utvikling

Hagen i Tromsø får utvikle seg i takt med de som til enhver tid er med i dyrkingsgruppa. Hver enkelt har sine egne dyrkingsbed som de har full kontroll på selv. En del av bedene er felles for hele gruppa, noe som krever samarbeid. Gjennom fellesskapet kommer det opp nye ideer til aktiviteter. Det siste tilskuddet til Dyrk Tromsø er bikuber. Dette året har de startet et birøktkollektiv. Årets kuber har de på Holt 4H-Læringstun, sammen med Holts egen bigård. Kravet for å være med i kollektivet er å gå nybegynnerkurs i birøkt.

Ved å ta inn nye aktiviteter i Dyrk Tromsø, blir det interessant for folk med forskjellige interesser. Alle kan finne utfordringer, og bidra på ulike måter. Prosjektet blir enda mer attraktivt å være med på når det får fortsette å utvikle seg på denne måten. Kanskje blir det mer attraktivt å bo i Tromsø også.

Les mer

Eiter, S. m.fl. 2022. Klima- og miljøkriterier i urbant landbruk. Faggrunnlag og anbefalinger for Oslo kommune. NIBIO Rapport nr. 18, 2022

Hanserud, O.S. & A. Prestvik 2021. Urbant landbruk i Osloregionen. Et første datagrunnlag. NIBIO Rapport nr. 152, 2021

Holm, K.M. 2023. Urbant landbruk i Vestfold og Telemark. En mulighetsstudie. Vestfold og Telemark Fylkeskommune & Statsforvalteren i Vestfold og Telemark