Nettside for
økologisk landbruk
SitrontimianSitrontimian. Foto: Anita Land

Urtesorter, formering og såing

Det fins ofte flere sorter å velge mellom av hvert urteslag. Iblant er det helt spesielle sorter og fargevarianter som brukes til spesielle produkter.

Sorter og såfrø

Det er viktig å velge vintersterke sorter når det gjelder lite herdige urteslag. Det er foreløpig lite kunnskap om dette, og frøfirmaene vet ikke alltid nok om sortene de selger. Det pågår forsøk rundt omkring i landet for å øke kunnskapen om sortenes herdighet.

Spesielle sorter og farger brukes itil spesielle produkter. For eksempel er det bare sorten Goldmelisse, en høyrød variant av etasjeblomst, som er aktuell i teblandinger. Det er også blåblomstra isop som brukes i te, ikke kvit eller lyserød. Ulike sorter kan også ha forskjellig styrkegrad av duft og smak.

Det er ingen salgsproduksjon av økologiske urtefrø i Norge. De norske frøfirmaene har et rimelig godt utvalg av urtefrø i katalogene. Ved å bestille direkte fra utlandet, kan man velge mellom langt flere arter og sorter, spesielt når det gjelder økologiske frø. Alt formeringsmateriale skal være økologisk.  Se okofro.no .

Formering og oppal

Urtene formeres enten generativt (frø) eller vegetativt (stiklinger, deling). Urteslag som ikke er frøekte, må formeres vegetativt, som mynter og fransk estragon. Rosmarin og lavendel har dårlig spireevne og blir derfor ofte formert vegetativt.

Vekstsesongen er kort i Norge, de fleste urtene bør derfor ales opp i veksthus eller kaldbenk og plantes ut så snart jorda er lagelig. Arealbehovet avhenger av oppalssystem/pluggstørrelse, men ligger i størrelsesorden 11-18 m² veksthus/benk per dekar urtefelt.

Utplantingsplanter får også et forsprang på ugraset. Det er likevel ei økonomisk vurdering om det lønner seg å forkultivere, eller om enkelte urteslag kan såes direkte på friland. Dette gjelder spesielt ettårige urter som kamille, merian og agurkurt.

Generativ formering

Ved såing på friland må såbedet være jevnt, fuktig og varmt for at frøene skal få god oppspiring. For å redusere frøugraset kan det lages falskt såbed.

Urtene kan breisåes for hånd, eller radsåes med såstav eller såmaskin. Sådybda varierer mellom 0,5 til 4 cm, minst for små frø. Hvis det ikke nyttes ettfrøsåmaskin må plantene tynnes.

Sjølsåing

Ettårige urter, som kamille, merian og agurkurt, har stor evne til sjølsåing. Det samme har isop, bergmynte, sar, spansk kjørvel og kvann, dersom de får blomstre. Slike sjølsåingsfelt må være ugrasreine i utgangspunktet og fungere som regel bare noen år før ugraset blir for arbeidskrevende.

Planteoppal på friland

Planteoppal på friland er den enkleste og billigste formen for oppal. Arter som isop, løpstikke, spansk kjørvel og kvann kan såes på friland i juni/juli. De plantes ut på vokseplassen tidlig på høsten eller neste vår. Disse tåler kulde og er flerårige. Frø av spansk kjørvel og kvann må stratifiseres for å spire. Det vil si at de må oppleve høst og vinter før de vil spire. For å «lure» frøa kan man legge frøa i fuktig jord og sette dem i en kald kjeller i cirka to uker. Deretter settes de i en fryseboks eller utendørs vinterstid fram til såing.

Oppalsjord

Oppalsjorda til frøformering skal være gjødselsvak, lett og luftig. Man kan enten lage egne jordblandinger eller kjøpe ferdige. Ferdige jordblandinger må være økologiske eller med driftsmiddelgodkjenning fra Debio.

Såjord

Såjorda bør ha et ledetall omkring 2. Det er særdeles viktig at jordblandinga er homogen. Egen jord bør derfor blandes minst 14 dager før bruk, luftes og oppbevares ved omlag 15 ºC. Kjøpejorda må tas ut av sekkene i god tid før såing, blandes, luftes og oppbevares i romtemperatur for at den skal bli mest mulig ensarta og fri for spirehemmende stoffer. En jordblander eller sementblander er et godt redskap for å lufte og blande såjorda.

Såing

Når en sår i torvpotter, papirpotter, eller pluggbrett (5 x 5 cm) er det passelig med 2-5 frø per potte/plugg. Dette kan gjøres manuelt eller ved hjelp av ei helautomatisk sålinje. For å spare plass i veksthus/drivbenk, kan man breiså i såbrett. Små frø skal såes grunt (0,2-0,5 cm). Det er ekstra viktig å holde jordoverflata fuktig i denne fasen. Man kan strø sand eller perlitt på bretta, eller dekke med plast fram til oppspiring. Jorda holdes fuktig med temperert vann tilført med undervanning. Dusjvanning kan føre til at små frø mister festet i spiringsfasa og kimplanter kan råtne.

Lys, temperatur og vanning

De fleste frøa spirer mellom 15 og 20 ºC og kan da gjerne stå i et eget spirerom. Noen urter spirer greit ved 10 ºC, som dill, persille, kvann, agurkurt og isop. De fleste frø spirer best når de utsettes for jevnlige temperatursvingninger som i naturen. Etter oppspiring er det viktig at lys og temperatur står i forhold til hverandre. Ved lite lys og mye varme, blir plantene lange og tynne.

Breisådde planter må prikles om i næringsrik jord. Pluggplantene kan overgjødsles med gjødsel- eller neslevann. Ledetallet kan da være cirka 4. Etter 4 til 7 uker kan de små plantene plantes ut enkeltvis, eller i grupper. Spesielt bergmynte, isop, merian og timian trives best i litt større grupper av 5 til 10 planter.

Vegetativ formering

Vegetativ formering kan gjøres ved plantedeling, rotdeling, utløpere, sideløk, stiklinger, avleggere, hypping og vevskultur. Det er viktig at mormaterialet er friskt!

Ved deling av planter må hver del ha minst en knopp og røtter. Plantene flyttes direkte på vokseplassen. Metoden passer for buskete urteslag som sitronmelisse, grasløk og isop. Deling av rotstokk passer for planter med store, kraftige røtter som løpstikke og spansk kjørvel. Deling av planter/røtter skjer enten på våren eller tidlig om høsten. Dette er sikre, men arbeidsomme metoder som gir få nye planter.

Formering med utløpere er aktuelt for peppermynte, som ikke produserer sortsekte frø. De underjordiske utløperne deles i biter på 4-5 cm og pottes på våren. Ved utplanting direkte på friland må utløperne være 10-15 cm lange. Den beste plantetida er da i august/september.

Formering med sideløk er aktuelt for alle løkvekster.

Stiklinger

Å knipe grønne stiklinger om våren og stikke dem i potter er den raskeste delingsmetoden. Stiklingene må være 5-15 cm lange. For å bevare luftfuktigheten bør stiklingene dekkes med plast. Det må ikke være blomsterknopper på stiklingene, det hemmer rotutviklinga. Stiklingene roter seg etter ei til fire uker, og er ferdige planter etter fire til ti uker. Stiklingsformering er vanlig for urter som fransk estragon, lavendel, rosmarin, isop og timian. Det kan også lages stiklinger seinere på sommeren, når stenglene er mer treaktige.

Avleggere er greiner som skades litt i barken, legges ned til jorda og festes med en stein, metallbøyle eller lignende. Det kan ta opptil ett år å lage en ny plante. Et eksempel er lavendel.

Hypping

Hypping kan brukes til å oppformere buskete, treaktige, lave urteslag som isop, timian/sitrontimian, fransk estragon og sitronmelisse. Fem til åtte cm jord fylles rundt planten om våren. Til høsten har det utvikla seg røtter på stenglene. Disse nye småplantene skjæres av og plantes ut.

Vevskultur

Formering med vevskultur kan brukes til rask oppformering av nye sorter, eller når andre metoder er vanskelige. Dette er en viktig metode for å rense plantematerialet for virus- og bakteriesjukdommer.

 Les mer

 Børtnes, G. & R. Mordal 2010. Avling og kvalitet av karve (Carum carvi) samla inn frå heile landetBioforsk TEMA nr. 8, 2010 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Glattbladpersille (Petroselinum crispum var. neapolitanum). Prøvedyrking 2006. Bioforsk TEMA nr. 12, 2009 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Prøving av kamille (Matreicaria recutita). Bioforsk TEMA nr. 10, 2009 

Børtnes, G. & R. Mordal 2009. Dill (Anethum graveolens). Resultat frå prøvedyrking i tre år. Bioforsk TEMA nr. 9, 2009 

 

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no