Annevi Sjöberg og Philipp Weiss er forfattere av boka "Skogsträdgården : odla ätbart överallt". Interessen for dyrking i skogshage som det heter på norsk er økende også her i landet. Om du er en av de som er nysgjerrige på skogshage så hører denne boka hjemme i bokhylla . Foto: David RoxendalAnnevi Sjöberg og Philipp Weiss er forfattere av boka "Skogsträdgården : odla ätbart överallt". Interessen for dyrking i skogshage som det heter på norsk er økende også her i landet. Om du er en av de som er nysgjerrige på skogshage så hører denne boka hjemme i bokhylla . Foto: David Roxendal

Årets - eller kanskje årtusenets hagebok?

I 2018 ble boka «Skogsträdgården – odla ätbart överallt” kåret til årets hagebok i Sverige. Trær har stort opptak av CO2 i kronen og god rotforankring som hindrer erosjon. Treplanting kan derfor være et viktig klimatiltak. Det kan også fremme egen beredskap med økt matforsyning fra flere kilder. Boka er derfor minst like viktig nå i det nye årtusen som i 2018.

Skogshage er et dyrkingssystem som minner om naturlige økosystem i løvskog og semi-naturlig eng. Skogshager består av trær, busker, urter og bunndekke. De er rike på biologisk mangfold, og de er robuste, produktive og relativt stabile. Skogshager er matproduksjon i småskala «agroforestry». Den svenske boken er inndelt i seks kapitler: 1) Forstå 2) Gjøre drømmen virkelig 3) Formere 4) Dyrke spiselig overalt 5) Vekstene og 6) Dypere.

Grundig innføring

I første kapittel innføres leseren i forståelsen av jord og jordliv (for svenske forhold). Teksten er pedagogisk illustrert og poetisk formidlet, der tilbakeføring av organisk materiale til jorda vektlegges fordi «organiskt material er jordens lycka precis som kärlek er människans lycka». Dyrkingsfaktorer som vann, vind og lys kan fremme et gunstig mikroklima for flerårig plantevekst. Dette underbygges med fakta, som at «organiskt jordtäcke reduserer vattenavdunstning med 75 % i forhold til bar jord». Kapitlet rundes av med avsnitt om «självgödning» med nitrogenfikserende arter, planteuttrekk, kompost og husdyrgjødsel.

I avsnittet presenteres også forfatternes syn på ugras og invasive fremmedarter, bl.a.  «fins det intet ugras»; skogshage-designet er polykultur der spiring av uønskete, problematiske vekster skygges bort av frodige veksters levende jorddekke, f.eks. skyggeplanten hosta. Dessuten at invasive fremmedarter må ses på og begrenses proporsjonalt med at truede arter og vill natur beskyttes og vernes. Forfatterne formulerer det ikke slik direkte, men i noen tilfeller kan det være en viss iboende dobbeltmoral om en ikke tar vare på plantene i begge ender av spektret mellom livskraftige og truede arter. Om invasive arter allerede er etablert vises det til belgisk database med forslag til begrensning. Det beror kanskje på at det gis råd om tiltak for å begrense artene. Det er positivt at forfatterne viser til omtanke for og nevner EUs importforbud mot mange roser og nøttevekster. Dessuten listes opp verstinger som vi også vet om i norsk sammenheng, lupin, kjempespringfrø, rynket rose. Kapitlet avsluttes med hvordan skogshager fremmer biologisk mangfold av insekter og ville dyr som «gir ett myller av liv».

Puttmyra skogshage ligger på ca 140 meters høyde uten for Stjernsund i Dalarna fylke. Her vokser 200 arter trær, busker og klatreplanter, og 150 forskjellige urter. Hensikten med skogshagen er å utforske denne dyrkingsmetoder i et nordisk klima, og bruke den som formidlingsarena. Hit er det mulig å ta seg en tur om man ønsker å lære mer om denne dyrkingsformen. . Foto: Philipp Weiss
Puttmyra skogshage ligger på ca 140 meters høyde uten for Stjernsund i Dalarna fylke. Her vokser 200 arter trær, busker og klatreplanter, og 150 forskjellige urter. Hensikten med skogshagen er å utforske denne dyrkingsmetoder i et nordisk klima, og bruke den som formidlingsarena. Hit er det mulig å ta seg en tur om man ønsker å lære mer om denne dyrkingsformen. . Foto: Philipp Weiss

Praktiske råd

Andre kapittel består av praktiske råd om å gjøre drømmen til virkelighet ved å planlegge, etablere og forvalte. Her gis en planmessig og strukturert tilgang til arbeidet og det advares samtidig mot den misforståelsen at skogshage kan være en arbeidsfri hage som kan plasseres avsides. Kapitlet framstår som et jordnært og realistisk kapittel uten berøringsangst for å nevne utfordringer som at husdyr kan skade barken på trær, foretrekker de samme spiselige vekstene som vi gjør og skader røttene på vekstene i hagen. I tillegg har forfatterne et langsiktig tidsperspektiv og skjelner mellom primære og sekundære avlinger som dermed blir satt i et realistisk forhold til hverandre. De saktevoksende trærne, som etter hvert vokser til og gir avkastning, står ikke i motsetning til vanlige ett-årige matvekster, men er i stedet komplementære kilder til matsikkerhet. Materialer til jorddekke listes opp med like mange fordeler som ulemper over to hele sider. Lista med ideer til tilrettelegging for smådyr er rikholdig og passe kortfattet. Informasjonen er alt i alt grundig og balansert. Delen om forvaltning med høsting og beskjæring er større enn delen om lagring og næringsverdi. Dette passer godt i en hagebok.

Kapitlet om formering struktureres med frø og vegetativ formering av ulike plantedeler. Det gir nok informasjon til å kunne sette i gang.

Kapitlet om å dyrke overalt tar for seg eksempler på både urban og rural dyrking, noe som framstår inkluderende og samlende for ulike grupper.

Boka er et omfattende arbeide som er tilgjengelig i norske bokhandler. Foto: Phillip Weiss
Boka er et omfattende arbeide som er tilgjengelig i norske bokhandler. Foto: Phillip Weiss

 

Omfattende oppslagsverk

Kapitlet med anbefalte vekster er omfattende og har innslag av oppskrifter for bruk på kjøkkenet. Mer enn 400 spiselige arter blir presentert – både trær, busker, klatrende planter og urter. Dette kapitlet er så klart verdifullt og en bragd av et oppslagsverk. I tillegg til bruk av litteratursøk har forfatterne besøkt utallige planteskoler i Skandinavia og Baltikum. Akkurat dette kapitlet gjør det verdt å investere i boken og fra tid til annen dykke ned i inspirerende tekst og bilder. Registeret bak i boken gjør dette enkelt.

Det siste kapitlet, «Djupare», gir mulighet for å lese om flere detaljer om vekstforhold, blomstringstider, nyttegjørere, formeringsmåter knyttet til arter og mye mer. Dette er både systematisk, nyttig og særdeles oversiktlig.

Boken har et imponerende antall referanser til andre bøker, artikler og informanter, i alt 820.  Inspirasjon til å lete etter salgssteder som planteskoler og frøfirmaer kan finnes på bloggen til Philipp Weiss «Skogsträdgårdsbloggen».

 

Foto: Phillip Weiss
Foto: Phillip Weiss

En flott bok

Boken er nydelig illustrert med bilder, skisser og «steg for steg»-oppskrifter. Underveis i boken er det sideoppslag med svarte eller brune tekstbokser med informasjon i relasjon til kapitlenes tema. For mange kan det være anstrengende å lese hvite bokstaver på svart bakgrunn. Et par av oppslagene kan også være litt vel «alternative» for skandinaviske lesere, for eksempel om hvilke store planteblader det går an å bruke som toalettpapir eller hvilke røtter og kvister som kan brukes til å ta vare på munnhygiene. Kanskje oppslaget om «ammetrær» til støtte for oppvekst av blivende trær også burde vært fulgt opp med det problematiske ved invasive arter. I Norge gjelder det lerk og platanlønn.

Boka kan helt klart anbefales - også som oppslagsverk. Det er en diger bok på over to kilo – ikke akkurat gunstig som godnatt-lesing! Boka har funnet veien til norske fagbok-forhandlere som distribuerer pensumbøker til hagebruksfag.  

Originaltitel: Skogsträdgården – odla ätbart överallt

Forfattere: Philipp Weiss & Annevi Sjöberg

Forlag: Hälsingbo Skogsträdgård HB

Utgivelsesår: 2018

Antall sider: 464

ISBN: 978-91-639-3250-2

Salg i Norge: www.akademika.no

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no