GMO’s bidrag til landbruket

The Union of Concerned Scientist står bak rapporten Failure to Yield - Evaluating the Performance of Genetically Engineered Crops (2009) som evaluerer i avlingseffekten av GMO-vekster i årene fra 1989 til 2009. Basert på resultater fra tusenvis av feltforsøk samt kommersiell dyrkning er konklusjonen at GMO har bidratt minimalt.​

Rapporten understreker at det er stor forskjell på avling som potensielt kan oppnås med GMO-vekster (også kalt genetically engineered, GE) hvis alle faktorer er optimale, og faktisk avling oppnådd under reelle dyrkningsforhold. Økologiske og "low-input" landbrukssystemer fremheves som bedre alternativer for rask og kraftig økning av matproduksjon i områder med ustabil matsikkerhet og for framtidsretta, bærekraftig drift generelt.

Typer av GMO- vekster

Soyabønner og mais er de to viktigste GMO-vekstene og har i USA blitt dyrka kommersielt i stor stil siden begynnelsen av 90-tallet. De kan deles inn i kategoriene:

• Bt -mais modifisert med transgen (transgen - gener overført fra en annen organisme) fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Dette gjør at plantene produserer en egen insektgift.
• Mais modifisert med transgen for å tåle kjemisk-syntetiske ugrasmidler (herbicider)
• Soyabønner modifisert med transgen for å tåle kjemisk-syntetiske ugrasmidler

Bt-mais og herbicidresistente soyabønner er mest brukt.

Liten avlingsøkning med GMO så langt

Siden 90-tallet, da GMO-vekster kom på markedet, har avlinger i flere kulturer økt kraftig. Tall fra US Department of Agriculture indikerer blant annet at gjennomsnittlig maisproduksjon per arealenhet de siste fem årene var 28 prosent høyere enn i perioden 1991 - 1995. 24 - 25 av disse prosentene står tradisjonell foredling og bedret jordbrukspraksis for. Bt-maisen har bidratt med 3-4 prosent.

Men effekten av Bt-maisen skyldes reduserte avlingstap ved sterke insektangrep, ikke økte avlinger i seg selv. Fordelt over de 13 årene Bt-mais har vært dyrka kommersielt, utgjør den gjennomsnittlige avlingsgevinsten ikke mer enn 0,2 - 0,3 prosent per år. Økt avling ved hjelp av tradisjonelle metoder ligger til sammenligning i snitt på rundt 1 prosent per år.

Det er kun ved store insektangrep at Bt-mais avlingsmessig kan lønne seg for dyrkeren. Dette inntreffer gjennomsnittlig en gang hvert fjerde til åttende år.

Dyrkerens valg

Siden en ikke vet på forhånd akkurat når insektangrep kan komme, velges Bt-varianten mer som en "forsikring", ikke fordi den nødvendigvis gir høyere avling. Dyrkere i en undersøkelse omtalt i rapporten oppga ikke avlingsøkning, men mindre sprøyting og derfor mindre helserisiko for seg selv som en viktig grunn til å velge Bt-mais. 

Rapporten fremhever at vekstskifte, noe som var vanlig før GMO-variantene ble aktuelle, kan redusere insektangrep som Bt-maisen er utviklet for å motstå. 

Avling og verdifokus i ulike driftssystemer

Industrielt landbruk, med høyt forbruk av innkjøpte driftsmidler som f.eks. GMO, har miljøeffekter som ikke kan fortsette. Eksisterende kommersiell GMO utvikles i hovedsak av private aktører og har hatt stort fokus på avlingsmengde. I rapporten trekker forfatterne fram forsøk med alternative dyrkingsmetoder som inkluderer sideeffekter utover avling og merverdi knytta til blant annet miljø samt bøndenes og lokale økonomi. Veldrevne alternativer viste seg å kunne levere avlinger på høyde med, og i noen tilfeller høyere enn, konvensjonelt industrijordbruk.

GMO løsning for matsikkerhet og naturmessige utfordringer?

Rapporten peker på at det per dags dato på verdensbasis produseres mer mat enn det er behov for, men med den forventede befolkningsveksten kan det se annerledes ut om noen år. Matmangel forekommer likevel i mange land allerede i dag.

GMO-selskaper har også sett på GMO-varianter med tanke på utfordringer utover avling, men foreløpig er det ikke kommersiell satsing. Rapporten viser til forsøk som har sammenlignet konvensjonelle metoder med økologiske og "low- input"-metoder. I de to sistnevnte viste resultatene blant annet bedre avling ved tørke, økt avling og redusert forekomst av skadegjørere ved bruk av vekstskifte, samt opptil 76-83 prosent mindre bruk av sprøyting mot ugras i "low- input"-systemene. 

Resultatframstilling og forsøksmetodikk GMO

Forfatterne av rapporten stiller spørsmål ved om GMO-vekster kan øke avlingene ytterligere med tanke på planters naturlige, fysiske begrensninger. De stiller seg også kritiske til sammenligningsverdien av forsøksmetodikk brukt i flere forsøk hvor GMO har kommet bra ut og diskuterer uklare forhold i forsøksmetodikk og resultatframstilling i flere forsøk. 

Avlingsøkning på 116 prosent uten GMO

Rapporten mener kraftig avlingsøkning innen matproduksjon kan skje raskest og billigst ved å ta i bruk agro-økologiske metoder og henviser til en studie av 114 forskningsprosjekter i Afrika som gav en gjennomsnittlig avlingsøkning på 116 prosent etter omlegging til økologiske og tilnærmet økologiske metoder. 

Les mer

IFOAM Organics International 2020. Genetic engineering and genetically modified organisms. Position paper. ifoam.bio