Dyrkingsystem påvirker binding av karbon. Bildet viser en hage med vekstskifte. Foto: Kirsty McKinnonDyrkingsystem påvirker binding av karbon. Bildet viser en hage med vekstskifte. Foto: Kirsty McKinnon

Vekstskifte og gjødsling påvirker karbonlagring

Effekt av vekstskifte og gjødsling på konsentrasjonen av organisk karbon og total jordnitrogen i jordaggregater ble undersøkt i et langvarig feltforsøk på Ås. Effekten av disse dyrkingssystemene på binding av organisk karbon ble estimert.

Langvarige feltforsøk er verdifulle

Mange prosesser i jord er langsomme. Ulike effekter av dyrkingstiltak er derfor ikke målbare før etter lang tid. Langvarige feltforsøk er derfor svært nyttige til å måle effekter av f.eks. ulike vekstskifter og ulike gjødslingsstrategier. I 1953 ble det anlagt et feltforsøk på Ås, med tre 6-årige vekstskifter. Alle tre inneholdt år med korn; ett med bare korn, ett inneholdt også 3 år med rotvekster og ett hadde 4 år med eng. Det var tre nivåer for nitrogengjødsling, to med kunstgjødsel og ett med husdyrgjødsel i tillegg til største mengde kunstgjødsel. 

Gunstig med eng og husdyrgjødsel 

Nærmere 50 år seinere ble innholdet av organisk karbon og total mengde nitrogen i jord og jordaggregater undersøkt. Måling av størrelse og vannlagringsevne for jordaggregatene ga signifikante forskjeller mellom vekstskiftene, der vekstskiftet med eng var best. Jorda som hadde fått husdyrgjødsel viste tendens til størst aggregatstabilitet og en fordeling med mindre størrelse på aggregatene. Den høyeste aggregatstabiliteten ble målt i jorda med det høyeste innholdet av jordkarbon, men med svak korrelasjon. Tilførsel av husdyrgjødsel ga også størst mengde organisk karbon og total-nitrogen i jorda. Karbonlagringen i jorda økte med 7,7 - 16,7 kg per daa og år ved å øke N-gjødslinga i form av kunstgjødsel fra laveste til høyeste nivå. Karbonlagringen økte ytterligere ved tilførsel av husdyrgjødsel, med 4 - 16,2 kg per daa og år.    

Arbeidet er basert på en hovedoppgave ved daværende Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU).

 Les mer

Bysveen, K. 2023. Mindre dur og mer mold. NLR Innlandet, nlr.no 25.9.2023

Bysveen, K. 2022. Grovfôrdyrkerne er flinkest i klassa på karbon i jord. Buskap nr. 3, 2022

Demeyer, A. m.fl. 2022. Valorisation of local carbon farming practices. Presentation of the show cases in the Carbon Farming project. Final report from the Interreg project Carbon Farming

Holeplass, H., B.R. Singh & R. Lal 2004. Carbon sequestration in soil aggregates under different crop rotations and nitrogen fertilization in an inceptisol in southeastern Norway. Nutrient Cycling in Agroecosystems (70) 2, s. 167-177

Petersen, M.E. m.fl. 2022. Øget kulstofbinding i økologiske grønsager. Efterafgrøder og grøngødning kan redde grønsagsmarker fra kulstoftab. Inspirationskatalog. Innovationscenter for Økologisk Landbrug

Pommeresche, R. & T. Rittl 2024. Karbon og biologisk aktivitet i jord med eng- og potetdyrking (K-BEP). NORSØK Rapport nr. 2, 2024

Sundet, H. 2020. Karbonbinding i eng. NLR Østafjells

Torppa, K.A. & A.R. Taylor 2022. Alternative combinations of tillage practices and crop rotations can foster earthworm density and bioturbation. Applied Soil Ecology 175, July 2022, 104460

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no