Bærekraft under press i grovfôrbasert husdyrhold i Møre og Romsdal

For å undersøke næringas egne erfaringer med bærekraft i grovfôrbasert husdyrhold gjennomførte Rose Bergslid og Sara Hansdotter (NORSØK), samt Sebastian Eiter og Hilde Halland (NIBIO) tre arbeidsmøter med bønder og fagpersoner fra melk-, sau- og ammekuproduksjonene i Møre og Romsdal. Til sammen deltok 25 personer i møter som varte fire til seks timer. Hensikten var å la produsentene selv beskrive styrker og utfordringer i dagens drift, og å drøfte disse erfaringene i sammenheng med nyere faglitteratur. Diskusjonene tok utgangspunkt i FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) sitt SAFA-rammeverk for bærekraft. På denne måten ønsket forskerne å få et helhetlig bilde av hvilke forhold som fremmer eller hemmer miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i fylkets beitebaserte produksjoner.

Lokal ressursbruk og kulturlandskap - en styrke

Deltakerne i arbeidsmøtene var alle samstemte på verdiene av produksjoner som utnytter lokale, fornybare fôrressurser. Beite og grovfôr gir ikke bare produksjon av melk, kjøtt og ull, men også kulturlandskap, biologisk mangfold, opprettholdelse av kunnskap, tradisjoner og bosetting i bygdene. I et beredskapsperspektiv er beitebasert husdyrdrift en betydelig ressurs og sikkerhet for lokalsamfunn over hele landet. Når produksjonen skjer i tråd med KSL (kvalitetssystem i landbruket) og gjeldende regelverk, er den miljømessige bærekraften jevnt over god. KSL bidrar til at drifta skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter og krav til god dyrevelferd.  

Samtidig var deltakerne bekymret for at den lokale ressursutnyttelsen svekkes når produksjonene i stor grad sentraliseres til de beste jordbruksområdene. Dette fører til økende andel jord ute av drift og gjengroing av kulturlandskap og utmarksbeiter – noe som truer den miljømessige bærekraften for fylket som helhet.  

Strukturendringer som svekker agronomi og langsiktig verdiskaping

De siste tiårene har norsk landbruk beveget seg mot færre, men større bruk. I Møre og Romsdal betyr dette at mange bønder i praksis driver mange gårder med lange avstander mellom skiftene.  Deltakerne pekte på at en stor andel leiejord, ofte med korte og usikre kontrakter, sammen med lange avstander mellom skiftene, gjør det krevende å investere i kostbar drenering og god gjødslingspraksis. Dette kan føre til lavere avlinger, mer jordpakking og en skeiv fordeling av husdyrgjødsla, der jordene nær driftsbygningen får for mye og de mer perifere skiftene får for lite.

I tillegg viste deltakerne til at effektiviseringskravene har ført til bruk av tyngre utstyr og til driftsbygninger som er vanskeligere å kombinere med beiting. Dette kan gi mer tråkkskader, jordpakking og redusert beiteandel.

Økonomi, usikkerhet og rekruttering – en sårbar sirkel

Økonomisk bærekraft er en presserende bekymring som kom frem i diskusjonene. Investeringer i ny teknologi, ombygging til løsdrift, miljøtiltak og nødvendige maskiner krever kapital som ikke nødvendigvis gir tilsvarende økt inntjening. Det påpektes at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom å drive større og tjene mer. Gjeldsgraden kan vokse selv om inntektene ikke øker. Samtidig gjør stor avhengighet av tilskudd næringene sårbare for endringer i marked og politiske rammeverk.

Det kom også frem at den økonomiske usikkerheten henger tett sammen med manglende rekruttering: lange arbeidsdager, tungt arbeid, få feriemuligheter og krevende økonomi gjør det mindre attraktivt for unge å overta bruk. Arbeidsgruppene beskrev dårlig tilgang til avløsere, stort arbeidspress, krevende økonomi og stadig færre kolleger som utfordrende.

Samfunnsmessig utfordring: manglende anerkjennelse og arealkonflikter

Et annet viktig tema som ble diskutert er den økende avstanden mellom landbruk og forbruker. Når stadig færre folk forstår hva som kreves for å produsere mat fra beite, følger lavere vilje til å betale for kvalitet og økende konflikter i utmarka. Deltakerne opplever at drøvtyggere ofte får et «klimaversting»-stempel som overskygger det helhetlige perspektivet på ressursutnytting, verdiskaping, karbonbinding og andre økosystemtjenester knyttet til beitebruk. Konflikter knyttet til utmarksbeite, som turgåere som ikke overholder båndtvang, uenighet om arealbruk og rovdyrproblematikk, ble også trukket fram som eksempler på hvordan strukturer i samfunnet gjør det stadig mer krevende å drive med beitebruk.

Hva slags politikk etterlyses for å styrke bærekraften?

Resultatene fra arbeidsgruppene oppsummeres i tre hovedbehov:

• næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag
• muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres
• inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet

Innenfor disse rammene pekte deltakerne også på konkrete virkemidler. De løftet fram behovet for lengre leiekontrakter som gir forutsigbarhet, bedre tilskudd til drenering og miljøvennlig gjødselutstyr, samt ordninger som gjør det økonomisk gunstig å utnytte beiteressursene. Tiltak som kan stimulere lokal verdiskaping og direktesalg ble også trukket fram.

I tillegg etterlyses mer forskning og opplæring om blant annet karbonbinding i jord knyttet til beitenæringa, mental helse i landbruksutdanningen og rimeligere løsninger ved bygging og ombygging av driftsbygninger.

Ikke bare bondens ansvar

Resultatene viser tydelig at mange utfordringer ligger utenfor det den enkelte bonde kan gjøre noe med. Bærekraft i grasbasert produksjon krever politisk vilje, stabile tilskuddsordninger og en forvaltning som sikrer bønders tilgang til dyrkamark og utmark. Det kreves også et marked som verdsetter beitebasert produksjon. Samtidig ligger det et stort potensial i å bevare og videreutvikle det lokale gras- og utmarksbaserte produksjonsgrunnlaget. Som en av de deltakende bøndene sa:  

Det MÅ lønne seg å drive godt og levere produkter av god kvalitet

Bergslid, R., Halland, H. & Eiter, S. (2025). Bærekraft i grasbaserte husdyrproduksjoner – styrker og utfordringer i Møre og Romsdal. NORSØK Rapport 8–2025, vol. 10, nr. 8-2025. Norsk senter for økologisk landbruk. ISBN 978-82-8202-231-6.