Foto: Leif Arne HolmeFoto: Leif Arne Holme

Blomkål

Sortene av blomkål som vi dyrker i dag, er ettårige. Det spiselige produktet er en blomsterstand høsta på et tidlig tidspunkt. Etter normal høstetid strekker noen av greinene seg og danner blomst.

Blomkål (Brassica oleraceavar. botrytis) er vanskeligere å dyrke enn hodekål, da den er enda mer utsatt for sjukdommer og skadedyr, samt at den trenger mer av raskt tilgjengelig nitrogen for å gi god avling.

Vekstfaktorer viktig

For å gi god kvalitet, setter blomkål store krav til gjødsling, vekstskifte, klima og jord. Uheldig temperatur under oppal og etter utplanting, samt flere andre dyrkingsfaktorer som råme og gjødsling, kan lett føre til store kvalitetsproblemer. Blant annet kan temperaturfeil i oppalet eller vekststopp i forbindelse med utplanting føre til forstyrring i hodedanninga.  

Blomkålplantene påvirkes i sterk grad av temperatur i ulike faser, og dette kan føre til at det dannes et svært lite hode, eller veldig forsinka hodedanning. Hos tidligsorter dannes blomsterknopp når planta har 4-6 blad over 2 cm lengde. Seine sorter danner blomsterknopp når de har 7-9 blad over 2 cm. Temperatur under 15 °C på slutten av disse stadiene kan føre til at det blir for få blader, og fører til svært små hoder. Blir det for varmt, f.eks. ved bruk av fiberduk, kan det på nyplanta planter bli svært forsinka hodedanning.

Tidlig blomkål

For å gi god kvalitet, setter blomkål store krav til gjødsling, vekstskifte, klima og jord. Uheldig temperatur under oppal og etter utplanting, samt flere andre dyrkingsfaktorer som råme og gjødsling, kan lett føre til store kvalitetsproblemer. Blant annet kan temperaturfeil i oppalet eller vekststopp i forbindelse med utplanting føre til forstyrring i hodedanninga.  

Blomkålplantene påvirkes i sterk grad av temperatur i ulike faser, og dette kan føre til at det dannes et svært lite hode, eller veldig forsinka hodedanning. Hos tidligsorter dannes blomsterknopp når planta har 4-6 blad over 2 cm lengde. Seine sorter danner blomsterknopp når de har 7-9 blad over 2 cm. Temperatur under 15 °C på slutten av disse stadiene kan føre til at det blir for få blader, og fører til svært små hoder. Blir det for varmt, f.eks. ved bruk av fiberduk, kan det på nyplanta planter bli svært forsinka hodedanning.

Vi må skille mellom tidligproduksjon og tidligst mulig produksjon. Tidligproduksjon i ordets rette fdorstand er nær sagt en utopi å få til i økologisk drift. Dette fordi det da skal plantes så tidlig at man ikke kan regne med noe frigjøring av nitrogen og andre næringsstoffer fra jorda og organiske gjødselmidler. Plantenes behov for nitrogen er såpass stort i løpet av svært kort tid at de færreste vil ha anledning til å tilføre nok. De som dyrker tidlig blomkål profesjonelt må dyrke i grop med solfanger for å få varmeeffekt. Imidlertid vil bruk av solfanger så og si være uaktuelt i økologisk produksjon, da dette jo er et drivhus for ugras. Oppalet av tidlig blomkål må dessuten være varmere enn for seinere hold.

For å få fram blomkål tidligst mulig i økologisk dyrking må man velge tidlige skifter med lett, varm jord, hvor det har vært kløverrik eng som forkultur, samt at man gjødsler godt med lettomsettelig gjødsel, f.eks. pelletert fjørfegjøsel. Dyrking på svart plast hever temperaturen, men jorda må være lagelig ved legging av plasten. Kjøreskader i økologisk produksjon gir svært dårlige avlinger. Etter planting må fiberduk legges over for å heve temperaturen. Bøylefanger kan benyttes, men om blomkålen ikke er planta på svart/brun plast, blir ugraset svært problematisk.

Gjødsling

Som nevnt trenger blomkål mye lett tilgjengelig nitrogen for å gi god avling og kvalitet. Følgende eksempler forklarer hvorfor: I konvensjonell dyrking er normgjødsling for hodekål til konsum (avlingsnivå 6 000 kg/daa): 26 kg N, 3 kg P og 22 kg K per daa. Anbefalt gjødsling for blomkål (avlingsnivå 1 500 kg) er 24 kg N, 3 kg P og 18 kg K per daa.  Hodekål har ca. 4 mnd. veksttid, mens blomkålen har ca. 2 mnd. veksttid. Dette er avlinger og gjødslingsnivå man sjelden kan regne med i økologisk produksjon, men eksemplene beskriver hvor utfordrende det er å skaffe nok næring for å oppnå god avling og kvalitet av enkelte kåltyper.

For å oppnå tilfredsstillende avling og kvalitet må man gjødsle blomkålen godt. Erfaringsmessig vil gjødsling over 3-4 tonn storfegjødsel per daa eller tilsvarende sjelden gi økt avlingsnivå. 4 tonn blautgjødsel fra storfe tilfører ca. 14,4 kg total N, hvorav 8,4 kg er ammonium-N og lett plantetilgjengelig (forutsatt nedmolding umiddelbart etter spredning). I tillegg tilføres 2 kg P og 16,8 kg K. En god forkultur, dvs. ei kløverrik eng er derfor svært aktuelt før dyrking av blomkål og andre kålvekster. Pelletert fjørfegjødsel er også aktuelt til blomkål

Vekstskifte og sjukdommer

Blomkål tar stor skade av klumprot. Godt drenert jord, og romslig vekstskifte er nødvendig. Det bør gå 6-7 år mellom hver gang en dyrker kålplanter på samme sted. Klumprot oppstår som oftest i søkk i åkeren eller andre steder der det er mer fuktig. Ugrasarter i korsblomstfamilien angripes også av klumprot, så god ugraskontroll i hele vekstskiftet er nødvendig.  Hygienen i oppalet må også være god. Kalking begrenser klumprotangrep, og er fortsatt det eneste våpenet mot klumprot også i konvensjonell dyrking. Det frarådes imidlertid sterkt å øke pH mer enn nødvendig, da dette igjen gjør opptak av en del mikronæringsstoffer vanskelig. Er pH over sju, må man benytte ulike typer mikronæring. Dette må avklares med Debio.

Andre skadegjørere

Fiberduk og insektnett må legges på for å unngå skader på produktet.  

Ugrasregulering

Rotugras, som f.eks. kveke, må være under kontroll før man planter blomkål. Dette gjøres med stubbharving og god pløying. Forbyggende tiltak, som et allsidig vekstskifte, reduserer faren for at enkeltugras oppformeres.  Med godt etablerte blomkålplanter kan radrensing starte ca. ei uke etter planting. Gåseføtter, rulleskjær eller fingerhjul er aktuelle redskap.

Sorter

Det er viktig å velge sorter som passer til tida på sesongen. Sortene som normalt brukes/høstes midt på sommeren kan nemlig danne blomsterknopp ved høgere temperatur enn sortene som er mer egna for tidlige eller seine hold. Frøfirmaene har opplysninger om dette. På www.okofro.no finner du oppdatert liste over sorter som er tilgjengelige som økologiske frø.

Aktuelle sorter fra vanlige salgskanaler (per juli 2015):

  • Goodman (ikke F1-hybrid) – bare vår og sein høst
  • Flamenco (halvtidlig, 62 dager) - anbefalt dyrka sommer og høst
  • Freedom (65-67 dager) – anbefalt dyrka forsommer, sommer og høst
  • Chambord (ca. 70 dager) – kan brukes hele sesongen

Flere frøfirma har andre sorter som også kan være aktuelle, blant annet F1-hybrider. 

Oppal

Jo større plugg, jo bedre er det for plantene. Men store plugger tar stor plass, noe som ofte er en begrensning.  Desto mindre plugg som benyttes, desto viktigere er behovet for lettomsettelig gjødsel til overgjødsling, samt at det er mulighet for å kontrollere lys og temperatur. Planter som har strukket seg pga. lite lys, eller at de har fått rotsnurr fordi de har stått for lenge inne, og for varmt, er det liten vits i å plante ut. Disse vil aldri kunne gi god avling.

Temperaturen under oppalet bør være 15-18 °C ved spiring. En reduksjon av temperaturen med 2-3 °C etter spiring vil redusere faren for strekking. Etter dette kan temperaturen være 15-20 °C om dagen og 10-15 °C om natta. Plantene bør være planteklare etter 4-6 uker. Planter til tidligproduksjon bør være litt større ved utplanting, og ha lengst oppalstid. Plantene herdes ved å redusere litt på næringstilgangen. Her er det viktig å presisere: redusere på næringstilgangen, ikke kutte ut. Herding kan også gjøres enkelt ved at plantene settes ut 1-2 dager før planting. Dekk med fiberduk hvis det er kaldt.

Til overgjødsling kan snaue 10 g pelletert fjørfegjødsel per 10 liter vann være aktuelt.  Dersom storfeurin benyttes, bør dette tynnes 1:10 med vann. I økologisk produksjon må man bruke det man har. Vannblandet storfegjødsel kan også gi fine planter, men slik gjødsel bør siles på en eller annen måte før bruk.

Plantene som plantes ut bør være jamnstore. Ujamne planter forlenger høstetida. 

Planting

Ei god overgjødsling og vatning rett før planting kan sikre plantene en raskere etablering.  Toppen på pluggen skal være/settes parallelt med jordoverflata.  Er det tørt bør det vatnes lett umiddelbart etter planting. Nye, friske røtter skal være på vei ut av pluggen etter få dager. 

Dyrkes det flere grønnsaker på garden, bør en bruke samme radavstand som de øvrige artene. 35-40 cm planteavstand kan være passelig – dersom det er 60-65 cm radavstand. Tettere planting kan gi for små hoder.  Benyttes en annen radavstand, må en beregne planteavstanden slik at det blir ca. 4-5 planter per kvadratmeter.

Skal man ha god og jamn kvalitet gjennom sesongen, bør man plante flere hold med ca. 1-2 ukers mellomrom. Velg sorter som passer tidspunktet på sesongen – frøfirmaene har opplysninger om dette.

Les mer

Balvoll, G. 1999. Grønsaksdyrking på friland. Landbruksforlaget, 6.utgåve.

Serikstad, G. L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk Tema 9 (13)

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk Tema 9 (15)

 

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no