Blomkåldyrking

Vekstskifte – forkultur

Vekstskifte er spesielt viktig ved dyrking av kålvekster både av hensyn til ugras, sjukdom og næringsforsyning. Blomkål er svært næringskrevende, og setter store krav til nitrogentilførselen. Ett- eller toårig kløvereng, med mye kløver, er bra som forkultur. Andre nitrogenrike forkulturer er også bra, for eksempel grønnfôr. Dersom blomkålfeltet blir liggende på steder med dårligere forkultur, setter det enda større krav til gjødslinga. På grunn av faren for klumprotsmitte må vekstskiftet være romslig. Det må være 6-7 år mellom hver gang en dyrker korsblomstra vekster.

Jord og jordbehandling

Blomkål krever god jord for å gi god kvalitet på avlinga. Drenering og jordstruktur må være i orden. Det er positivt om jorda er moldholdig og næringsrik. Vårpløying er aktuelt på lettere jordarter, og der forkulturen er god. På tyngre leirholdig jordarter, kan høstpløying være forsvarlig. Da kan omsettinga av næringsstoffer komme i gang tidligere enn ved vårpløying. Det kan være positivt for blomkål, som ikke må ha noen vekststopp. Se mer under jord og jordbehandling i artikkel om hodekål.

Gjødsling

Blomkål er svært næringskrevende. Planten må være i god vekst helt fram til høsting. Det som er nevnt om forkultur, tap av næringsstoffer og så videre i artikkelen om hodekål, gjelder i enda høgere grad for blomkål. En høster en umoden plante som må være frisk og i full vekst, ellers blir det ingen salgsvare på grunn av kvalitetsfeil. Dersom det blir vekststans på et eller annet tidsrom, vil den reagere med å danne små hoder.

Blomkål trenger lettomsettelig gjødsel, enten i form av husdyrgjødsel eller nitrogenrikt plantemateriale fra forkulturen. I dansk litteratur anbefales 2 tonn storfeblautgjødsel per dekar første året etter svært kløverrik eng (1-2 år gammel eng), og 4 tonn per dekar det andre året etter kløvereng. Er forgrøden dårligere bør det tilføres hele 6,5 tonn per dekar. (NB! Husk maksimumgrensene for gjødsel som regelverket setter!)

Overgjødsling

Siden blomkål trenger tilgang på nitrogen i hele vekstperioden, er det viktig å ha noe gjødsel tilgjengelig til overgjødsling. Vurdering av behovet for overgjødsling kan være vanskelig. Flere konvensjonelle grønnsaksdyrkere har begynt å bruke meldestokken som en indikatorplante. Når den begynner å få lysere sjatteringer på de eldre bladene, er det tid for overgjødsling. Overgjødsling er ofte aktuelt rett etter mye nedbør. Land eller hønsegjødsel er bra.

Mikronæringsstoffer

Blomkål har stort behov for mikronæringsstoffer, blant annet bor og mangan. Bormangel kan forårsake brun marg, hulrom i stengelen, og bakterieråte i hodet. Molybdenmangel gir misforma blader. Stilk og bladnerve danner en pisk med bare noen små bladfliker på. Molybdenmangel på seinere stadium gir veldig åpne og glisne blomkålhoder. Mangel på sink og mangan kan også redusere veksten i blomkålen betraktelig. Molybden er vanskelig tilgjengelig for plantene ved låg pH, og opp til ca pH 6,5. Bor og sink blir vanskelig tilgjengelig først ved pH 7. Ved dokumentert mangel, kan Debio gi tillatelse til å bruke ulike mikronæringsstoffer. Ta gjerne en jordprøve med analyser av viktige mikronæringsstoffer. Bladprøver kan også brukes for å påvise mangel på noen næringsstoffer.

Etter skjæring

I likhet med hodekål har blomkål evne til å vokse etter skjæring. Seine hold kan stå, og pløyes ned rett før frosten. Tidlige hold bør pløyes rett etter høsting for å hindre oppformering av ugras og insekt. Det bør såes en fangvekst på skiftet etter tidlige hold. Beiting er selvsagt aktuelt før nedmolding.

Utforming av plantebed

Blomkål trenger jord som er godt gjennomarbeidet i overflaten, men uten at strukturen er ødelagt. En langsomt roterende fres er et godt redskap. Overflaten må være jevn og finsmuldret. Det gir lettere arbeid under radrensing og hakking. Det mest vanlige er å dyrke tre rader på seng. Det gir god utnyttelse av plassen. Radavstanden er vanligvis 50-55 cm. Anbefalt planteavstand er som regel 35-40 cm. Dyrking på flatt land er selvsagt også aktuelt. Utstyret på garden bestemmer dette.

Sorter og frø

Det har vært gjort svært lite når det gjelder blomkålsorter i økologisk drift. De tilrådingene vi har bygger på erfaringer fra et fåtall økologiske hold og fra konvensjonell drift. Det er viktig å bestille frø tidlig når en skal ha ubeisa frø, slik at en kan få gode partier. Generelt er det viktig å ha sorter som gir godt med bladmasse, slik at de dekker hodene godt. På www.okofro.no finner du oppdatert liste over sorter som er tilgjengelige som økologiske frø.

Noen av sortene trenger mindre nitrogen enn andre sorter for å nå fram til modning. Det er gunstig å velge disse sortene, siden tilgangen på tilgjengelig nitrogen er mindre i økologisk produksjon enn i konvensjonell produksjon. Det vanligste er å skjære blomkålen to ganger per uke i ca tre uker, eventuelt tre ganger i varmt vær. Jevn leveranse får en ved å så og plante til ulike tider, og ha flere sorter. Dette krever erfaring og nøye planlegging.

Oppal og planting

Plantene bør ales opp i plugg eller blokk. Blokk/store plugger er sikrest i bruk til tidlige hold. Bladmassen er avgjørende for hodestørrelsen. Blir det mindre enn 15 blad under hodet får vi knappedanning. Tidlige sorter bør ha 20-30 blad, og seine sorter 30-45 blad. Tidlige sorter har som regel mindre hoder enn seine sorter.

En hovedutfordring i økologisk blomkåldyrking er at det ofte oppstår utplantingssjokk, antageligvis på grunn av at jorda ikke kan gi fra seg nok næring. Utplantingssjokk kan føre til vekststans etter at hodeknoppen er danna. Forholdsvis store plugger anbefales for oppal av blomkål, nettopp for å redusere faren for vekststans etter planting. Seinere kan vi bruke mindre plugger, for eksempel VEFI 96.

Kuldeimpuls

Blomkål må ha en viss «kuldeimpuls» for å lage hodeknopp. Plantene er ikke følsomme for temperaturpåvirkning før de har nådd en viss størrelse. Hos tidlige sorter inntrer dette stadiet når planta har utvikla 4-6 blad over 2 cm, som regel 4-5 uker etter såing. Seine sorter må ha 7-9 blad før de kan bli kuldepåvirka.

Temperatur under oppal

God temperaturstyring under oppalet legger et godt grunnlag for avlinga. Anbefalte temperaturer (middeltemperatur i døgnet) i oppalet av vanlige og seine hold blomkål:

• Spiretemperatur: 18-20 °C
• Etter spiring senkes temperaturen med 2-3 °C i ca ei uke for å hindre strekking
• Resten av oppalstida: 15-22 °C

I praksis fyres det mye i forbindelse med såing og spiring. Dersom temperaturen blir høgere enn 15°, luftes det. I blomkåldistriktet Lier i Buskerud, er det normalt ikke nødvendig med fyring etter spiring fordi temperaturen som regel er høg nok om dagen. Er det gråvær i noen dager, fyres det noe, og temperaturen heves.

Fire ukers oppalstid

Oppalstida bør ikke være mer enn ca 4 uker. Plantene herdes ved å redusere næringstilgangen på slutten av oppalet, og ved å sette opp alle dører og luker, natt og dag, - så sant det ikke er kuldegrader. - ca to dager før planting. Det sikreste for avlinga er å plante ut små planter som ikke har dannet hodeknapp (ca 4 blad).

Utplanting

Før planting må plantene fuktes godt, og helst med gjødselvann. Det vil lette etableringen på friland. Plantene må holdes saftspente hele tiden under utplanting. Toppen av planteklumpen dekkes med jord slik at en ikke får uttørking. Det er viktig å plante rett siden dette vil forenkle seinere rad rensing.

Stell av kulturen i vekstsesongen

Blomkål trenger nøye oppfølging med vatn og gjødsel. Mye vatning gir økt behov for gjødsel, spesielt på lett jord. Dersom det er tørt i forbindelse med planting bør det vatnes umiddelbart for å hindre at det blir stans i veksten, noe som kan føre til knappedanning.

Det må likevel ikke vatnes for mye når planta er liten, siden dette øker faren for angrep av klumprot. Seinere må en vatne godt for å holde bladveksten, og dermed hodestørrelsen oppe. Vatnet må være rent, siden urent vatn ofte fører til bakterieråte i hodet. Når hodet er i vekst, og det blir tørt, kan vatning redusere temperaturen og dermed faren for gjennomvoksing av blad i hodet.

Bladbretting

Når det nærmer seg høsting, kan det være aktuelt å gå over åkeren og brette blad over hodene på de plantene som har lite blad, fordi sollys kan gi uheldige fargeforandringer på hodene. Bretting av blad over uferdige hoder bør også gjøres under skjæring.

Ugrasregulering

Blomkål dekker godt. Vi kan bruke de samme tiltakene mot ugraset som er omtalte under hodekål, men det er enda viktigere å holde en blomkålåker fri for ugras.

For det første er verdien større, og for det andre blir det raskere kvalitetsproblemer om det står mye ugras i en blomkålåker. Metoden med falskt såbed, beskrevet i artikkelen om gulrot, fungerer bra i blomkål. Det har vært kjørt ugrasharv i blomkål med godt resultat. Ellers er børsterenser og seksjonsfres aktuelle redskaper. Hakking er som oftest nødvendig selv om en har hatt en vellykket mekanisk ugrasbekjempelse.

Sykdommer og skadedyr

Blomkål er svært utsatt for sjukdommer og skadedyr. Det skal lite til før kvaliteten ikke er god nok. Du kan se en oversikt over ulike skadedyr og sjukdommer på kålplanter her.

Et svakt klumprotangrep kan gi problemer med vannopptaket, som raskt gir dårlig utvikling og kvalitet på hodene. Det er derfor viktig med et romslig vekstskifte for å redusere faren for klumprot. Se mer om klumprot i artikkelen om hodekål. Angrep av kålflue reduserer også vann- og næringsopptak. Mange sommerfuglarver skader og griser til blomkålplanta. Dette betyr at fiberduk eller insektnett er nødvendig. Nettet bør ligge på det meste av tiden, men må tas av om det blir svært varmt under duken. Det blir raskt for varmt i perioder, og hodene blir dårlige. Insektnett er mer aktuelt enn fiberduk i blomkål, siden temperaturøkninga ikke blir så stor under nett.

Dersom det er en raps-/rypsåker i nærheten, kan det lett bli stor invasjon av glansbiller. Voksne glansbiller kan gnage på blomkålhodene, som blir brune og stygge. Dette kan skje i juli-august i forbindelse at den nye generasjonen av glansbiller klekkes. Riktig tidlig blomkål kan skades av overvintrede glansbiller om våren før de legger egg. Angrepet kan reduseres ved å dekke med fiberduk. Det antydes at en kultur med gule blomster i nærheten som fungerer som fangplante også kan være bra, men det kan være vanskelig å styre såing/planting for å få blomstring samtidig med at blomkålen er ferdig. Fangkulturen behøver ikke være en korsblomstra vekst, for det er gulfargen som er viktigst (for eksempel finner vi mye glansbiller i løvetann om våren).

Høsting og lagring

Høsting 2-3 ganger per uke gir best kvalitet. Spesielt i varme perioder på sommeren kan det være nødvendig å gå over åkeren tre ganger per uke.

Blomkålhodene må være helt kvite når de høstes. Brett blader over nesten høsteklare hoder slik at de ikke får sollys på seg. En bruker oftest enkle håndtraller i åkeren. Som regel pakkes blomkålen rett i eskene på åkeren og kontrollveies inne. Blomkålen skal være omkranset av bladribbestubber, for å verne mot trykkskader under handtering av kasser og transport.

Kjølelager

Kassene må inn på kjølelager raskt etter høsting. De optimale lagringsforholdene er 0°C og 98-100 % relativ luftråme. Blomkål holder seg bare noen få dager uten kjøling, men den kan holde seg i opptil 2-3 uker ved kjøling ved ca 0 ºC og fuktig luft. For å lagre blomkålen noe lengre enn 2-3 uker må en ha med mye bladverk inn, og pusse over rett før den skal omsettes.

Les mer

Balvoll, G. 1999. Grønsaksdyrking på friland. Landbruksforlaget, 6.utgåve.

Serikstad, G. L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk Tema 9 (13) 

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014. Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk Tema 9 (15)

Ögren, E. & Å. Rølin 2021. Växtnäringsförsörjning. Jordbruksverket