Bondebønner

Sorter og typer

Bondebønneslekten (Vicia faba) inneholder tre varieteter med ulik frøstørrelse Vicia faba var. Minor,   V. faba var. Equina og  V. faba var. Major. Sorter med små frø er aktuelle for dyrking til frømodning i Norge. Det finnes to typer bondebønner. En type med hvite blomster og en type med fargete. De med hvite blomster er tanninfrie, har et tykkere frøskall og mildere smak, mens de med farget blomst (svart bånd på blomstens fane) er tanninholdige, har tynnere frøskall og mer utpreget bønnesmak. Bønnenes farge kan også variere. Det finnes både hvitkjerna og grønnkjerna sorter.

Bondebønner bør ikke dyrkes på for lett sandjord, med mindre det er muligheter for vanning. De krever tørkesterk jord for å gi god avling. Bønnene klarer seg godt på stiv leire, og er ikke så følsomme for skorpedannelse som erter.

Blomstringsfasen og frøsetting

Det er spesielt viktig med tilstrekkelige mengder vann i blomstringsfasen for å unngå dårlig frøsetting. Generelt anbefales det å bruke tensiometer for å ha kontroll på vanninnholdet i jorda.

pH

Kulturen krever relativ høy pH (6,5-7) på leirjord. Høy pH er også et av kravene til aktiv nitrogenfiksering.

Jordbearbeiding og etablering

Bondebønner er følsomme for dårlig jordstruktur. De sås i 5-8 cm dybde, og dermed må jordarbeidinga (pløying og harving) skje i samme dybde. Det tar 7-14 dager fra såing til kulturen spirer.

Tåler kulde

Bønnene er hardføre overfor lave temperaturer, og takler vårfrost godt. Denne typen bønner spirer også under kalde forhold, dermed kan de sås tidlig (april).

Planteavstand håndplukk/maskinhøsting

Ved håndplukk anbefales det en plantebestand på cirka 15 planter per kvadratmeter, ved maskinell høsting 20-25. Men sortene har forskjellig vekstkraft, derfor bør plantebestanden tilpasses sorten framfor høstingsmetode.

Vekstskifte

På grunn av oppformering av sykdom og skadedyr bør det ikke dyrkes andre belgvekster minst 6 år etter bondebønner. Bondebønner passer i et vekstskifte med korn. Bondebønneplantene etterlater nokså mye nitrogen i jorda (etter høsting), derfor bør det sås fangvekster etter høsting.

Gjødsling

Det kan tilføres litt nitrogen ved starten av vekstperioden. Det kan gjøres i form av husdyrgjødsel eller ved å dyrke bønnene i næringsrik jord. Nitrogenet skal være tilgjengelig fra såtidspunktet. Derfor bør det anvendes lett tilgjengelig gjødsel som gylle eller land. Behovet for denne ekstra nitrogengjødslingen i starten vil avhenge av plasseringen i vekstskiftet. Det anbefales følgende gjødsling fra sesongstart, per dekar: N - 3-5 kg, P - 3 kg, K - 12 kg

Ugras

Jorda bør være helt fri for rotugras. Ved sen såing kan man lage et falskt såbed, hvor såbedet settes opp i god tid og deretter harves. Etter såing kan man harve eller flamme jorda like før kulturen spirer opp. Det tar 7-14 dager til kulturen har spirt frem. Plantene tåler en lett harving når de har fått de første varige bladene og etter 3 uker kan man begynne med radrensing i form av lett hypping.

Sykdommer og skadedyr

Soppsykdommen sjokoladeflekk gir brune flekker på plantene og kan gi store tap. Ofte kommer den sammen med bondebladflekk. Sortsvalg, såtid og vekstskifte kan påvirke graden av angrep. Bladlus har marihøne og blomsterfluepuppe som naturlige fiender

Høsting og klargjøring

I modningsfasen blir belgene tyngre og begynner å henge ned. Når de er høstemodne henger de rett ned langs stengelen.

Rask omsetning anbefales

Høsta belger bør omsettes med det samme. De pakkes i poser, begre eller kasser for salg. Det er en fordel å oppbevare belgene kjølig fram til levering. Skal belgene oppbevares 1-2 uker, bør de lagres ved 0˚C og ved mer enn 95 % relativ fuktighet.

Avling

Erfaringer fra Danmark viser at man kan regne med 2-2,5 tonn belger per dekar, noe som vil gi et utbytte på 600-800 kg frø per dekar.