Bønner

Vi skiller mellom frøbønner og skolmbønner, etter stadiet bønnene er høstet på. I Norge dyrkes det mest skolmbønner.  Mesteparten av dette går til hermetisk produksjon, men en stadig større del omsettes som friske grønnsaker.

• Åkerbønne og hestebønne (også kalt bondebønne, favabønne, falsk bønne eller bondevikke) hører til planteslekten Vicia.
• Soyabønne tilhører en helt annen planteslekt (Glycine)
• Linser hører til planteslekten Lens
• Meterbønne (yardbeans) hører til planteslekten Vigna

Les mer: Erter og bønner (www.frukt.no)

Hagebønne (Phaseolus vulgaris)

Hagebønne deles inn i: 

• høye bønner eller stangbønner (Phaseolus vulgaris var. vulgaris)
• lave bønner, såkalte dvergbønner eller buskbønner (Phaseolus vulgaris var.nanus)

Produksjon av stangbønner er mer arbeidskrevende, da de vokser på snorer eller stenger.

Sorter som dyrkes for skolmene omfatter

• aspargesbønne (små, runde)
• brekkbønne eller brytbønne (lange, runde)
• snittebønne (flattrykte)
• voksbønne(gule).

Det er viktig å velge sorter som har lange belger, spesielt når de skal håndhøstes. Utover det er det viktig å velge kuldetolerante sorter.

Giftig prydbønne!

Belgene fra prydplanten prydbønne (Phaseolus coccineus) kan brukes som snittebønne, men modne frø kan være giftige.

Lokalklima

Det kan være en fordel å så lebelter av fôrmais, solsikke eller lignende for å øke levirkningen. Stang- og prydbønner har store krav til le, da de ofte vokser opp i et par meters høyde og ved kraftig vind kan de bli skadet betraktelig.

Lun jord

Bønner foretrekker lun, luftig og moldholdig jord. Jevn fuktighet er en fordel, bønner har et overfladisk rotsystem. Sesongen blir ofte relativt kort, da det først er mulig å høste fra midten av august til slutten av september. Tiltak som utvider sesongen kan være med på å gjøre bønneproduksjon i Norge mer interessant. En mulighet kan være å dyrke bønner på bed med svart plast og sette opp lave buer med plast over kulturen.

Jordbearbeiding og etablering

I etableringsåret skal jorda harves dypt før såing så jorda blir så løs og lett som mulig for å fremme rotutviklingen. Det kan anbefales å dyrke på bed hvor det ikke kjøres mellom rekkene i bedene, kun i sporene mellom bedene. Buskbønner etableres med en rekkeavstand som er tilpasset til høstingen, enten mekanisk eller manuelt. Oftest sås det med 50 cm rekkeavstand og 4-5 cm mellom frøene i rekken, i 4-5 cm dybde.

Følsom for støt

Tusenkornvekta varierer mye, derfor varierer også mengden av såfrø betraktelig. Bønnefrø kan være veldig følsomme overfor støt. Derfor skal frøsekker behandles med varsomhet og såmaskina må være skånsom overfor frøene. 

Oppbindingssystem først

Pryd- og stangbønner sås etter at oppbindingssystemet er satt opp.

Jordtemperatur

Det er viktig at bønnene ikke etableres før det er varmt nok. Jordtemperaturen skal være 8-10 grader ved såing. Tidlig etablering og god spiring kan sikres ved hjelp av fiberduk.

Såing innendørs

På mindre arealer med pryd- og stangbønner kan en tidlig start sikres ved å så bønner innendørs midt i april og plante dem ut i andre delen av mai. Prydbønner er mer kulderesistente og kan etableres 1-2 uker tidligere enn andre bønner.

Vekstskifte

Bønner, med sine nitrogenfikserende rotknoller, er delvis selvforsynte med nitrogen, derfor skal de ikke plasseres på et sted i vekstskiftet hvor det er mye nitrogen i jorda. Det bør være 4-6 år mellom vekster fra erteblomstfamilien  på samme sted av hensyn til oppformering av sykdom og skadedyr. Dyrking etter gras eller korn (enfrøbladete planter) er optimalt.
Etter høsting bør man etablere fangvekster for å unngå tap av fiksert nitrogen.

Gjødsling

Bønner er følsomme overfor magnesiummangel. Bønner foretrekker relativt høyt reaksjonstall. For en leirholdig sandjord er det pH 6,5. Det bør kalkes med magnesium- eller dolomittkalk. Det kan anbefales å etablere kulturen på en jord hvor det kan forventes en viss frigivelse av nitrogen i løpet av forsommeren. Bønner, som alle andre belgvekster, lever i symbiose med arter av bakterieslekten Rhizobium. Bakteriene lever på planterøttene og forsyner planta med nitrogen fra lufta, mens planta forsyner bakteriene med energi. Slik får begge parter fordeler av «samboerskapet». 

Vanning

Bønner har et grunt rotsystem, og jord med jevn fuktighet er en fordel. Vanning anbefales for å sikre kvaliteten, særlig på lette jorder. Ved hjelp av tensiometer eller elektroniske sensorer er det lettere å ha kontroll over vanninnholdet i jorda.

Ugras

Jorda bør være helt fri for rotugras. Buskbønner er konkurransesvake vekster mot ugras. De dekker godt først sist i sesongen.Før såing anbefales det å anvende falskt såbed. Såbedet tilberedes 2-4 uker før planlagt såing.  Det harves i cirka 2 cm dybde når det første ugraset er på kimbladstørrelse. Ulempen ved å harve jorda er at såbedet kan tørke ut. Derfor kan det være nødvendig å vanne før såing. Istedenfor harving kan man velge å flamme 1-2 ganger når ugraset har 1-2 varige blad.

Etter såing, når det største ugraset er på kimbladstadiet, kan det foretas blindharving inntil bønnene har spirt cirka 1 cm ut av kjernen. Etter det må ikke harven komme i berøring med den sprøe bønnespiren. Man kan også velge å flamme like før fremspiring. Etter spiring vil være behov for radrensing et par ganger. Bønnens rotsystem er ikke dypt, og radrensingen må derfor ikke gå langt ned i jorda.

Sykdommer og skadedyr

• Bønneflekk: (Colletotrichum lindemuthianum): Det er en fordel å skaffe seg resistente sorter.
• Gråskimmel: (Botrytis cinerea): I fuktige perioder kan belgene angripes av gråskimmel.
• Bladlus: I tørre perioder kan plantene angripes av bladlus. Vanning hjelper for å forebygge problemet.
• Bønneflue (Delia florilega og Delia platura)

>> Mer i Plantevernleksikonet

Håndplukk eller høstemaskin

Tiltak som utvider sesongen kan være med på å gjøre bønneproduksjon i Norge mer interessant. En mulighet kan være å dyrke  bønner på bed med svart plast og sette opp lave buer med plast over kulturen.

Høsting av bønner foregår enten ved håndplukk eller med høstemaskin, for eksempel Asa lift. Håndplukking er dyrest, men gir også den beste kvaliteten. Ved manuell plukking kan det plukkes 2 ganger, men ytelsen per plukker blir følgelig mindre. Normalt kan man regne med å plukke 15-20 kg bønner per time per plukker. Maskinhøst egner seg til store arealer. Høstmaskinen kan høste cirka 10 dekar per dag, mellom 500-1000 kg buskbønner per dekar.

Pryd- og stangbønner

Pryd- og stangbønner høstes utelukkende manuelt. Til gjengjeld er det en lengre høsteperiode, det kan bli opp til 5-6 plukkinger. Det er viktig at bønnene høstes før frøene blir for store.

Fastlegging av høstetidspunktet er et erfaringsspørsmål siden sortene varierer en god del.

Kilde
>> frukt.no
>> Dyrkningsveiledningen er oversatt og bearbeidet for norske forhold fra dansk rådgivning