Bruk av grønngjødsel for norske forhold

I Byggro-prosjektet ble det undersøkt ulike strategier for behandling av grønnmassen med tanke på best mulig utnytting av næringen og dermed også minst mulig forurensning. Etter slått ble derfor grønnmassen enten hakket og tilbakeført på jorda, fjernet helt, eller delvis tilbakeført året etter, som gjødsel i form av råtnerest etter omdanning i et biogassanlegg. Forsøkene ble utført på ulike jordtyper og på steder med ulikt klima; Stjørdal, Ås og Toten.

Byggavlingene i forsøket var størst der hele grønnmassen ble tilbakeført grønngjødslingsåret eller der halvparten av nitrogenet i grønnmassen ble tilbakeført som råtnerest. På feltene med lett jord ble det lavere avlinger der grønnmassen ble fjernet. Den biologiske nitrogenfikseringa i kløverplantene sørget for at ca. 30 kg nitrogen per dekar ble bundet fra lufta. Dette nitrogenet fins i grønnmassen, stubben og røttene, foruten noe i jorda. Utslipp av klimagassen lystgass (N₂) ble målt ukentlig i deler av forsøksperioden, for å finne ut hvor mye av nitrogenet som gikk tapt til luft. Grønnmasse som ble liggende medførte bare en liten økning i disse utslippene, i forhold til utslippene der grønnmassen ble fjernet.

Grønngjødsel på næringsfattig jord, som brukes for å øke jordfruktbarheten, kan helt eller delvis tilbakeføres. På lett jord kan dette føre til utvasking og der anbefales ikke dette, heller ikke i regnfullt klima. Bruk av grønnmassen som fôr til drøvtyggere vil være en god løsning der samarbeid med husdyrprodusenter er mulig, og hvor husdyrgjødsel kan tas i bytte. I områder uten husdyr kan kompostering eller biogassgjæring være aktuelle metoder for å kunne bruke plantenæringen i grønnmassen til gjødsel året etter.   

Hansen, S. & R. B Frøseth 2013. Grønngjødsel iøkologisk korndyrking – resultat fra Byggro-prosjektet. Bioforsk Tema nr. 2, 2013

Les mer

Tajet, T. & S. Valand 2024. Valg av arter til fangvekster og grønngjødsling. nlr.no, 22.2.2024