Gresskarene trivdes i tallen i drivhusfiøset. Foto: Susanne Friis PedersenGresskarene trivdes i tallen i drivhusfiøset. Foto: Susanne Friis Pedersen

Drivhus i fjøset? Fjøs i drivhuset? Ja, hvorfor ikke!

Det er dyrt å bygge drivhus og dyrt å bygge fjøs - vil man ha begge deler kan det kombineres.

Det nybygde drivhusfjøs i Snåsa». Foto: Susanne Friis Pedersen
Det nybygde drivhusfjøs i Snåsa». Foto: Susanne Friis Pedersen

NORSØK har i to år fulgt Erik og Cornelia Gran i Snåsa, som har bygd for begge deler. Fra før er dyrevelferden for kyr i drivhusfjøs godt beskrevet, men vi ønsket å se på kvaliteten av tallen som vekstmedium. Kompostert talle kan med rett kvalitet bli et bra alternativ til torv som vekstmedium.      

Høsten 2016 ble NORSØK kontaktet vedrørende en idé om et drivhusfjøs. Drivhusfjøs er kjent fra Danmark, Finland, Nederland, USA og Israel. Det er dokumentert at storfe trives utmerket om vinteren i et slikt drivhusfjøs, men bruken av den komposterte tallen direkte til planteproduksjon er lite undersøkt. I Norge er tallefjøs velkjent og bruken av sag- og treflis som strø under storfe vanlig, men det er få som har tatt skrittet fullt ut og kombinert fjøset med drivhus.

Kompost er så mangt

Utgangsmaterialet for den komposterte tallen i drivhusfjøset er trevirke og kumøkk. Det startes med 50 cm treflis for å sikre varmgang til komposteringsprosessen. Mens dyrene fôres utendørs må det freses med rotorharv et par ganger per dag og det legges inn nytt trevirke et par ganger per uke. Det er viktig både av hensyn til dyrene og komposteringen. Dels forblir dyrene tørre og reine, dels blir komposteringsprosessen stimulert ved tilførsel av nytt materiale.

Lignin- og celluloseholdig trevirke omdannes seint i kompost, men stabiliserer vanninnholdet i massen slik at ikke prosessen blir hemmet av for høy fuktighet. 

God kompost kan i fremtiden bli et bra alternativ til torv som vekstmedium. Uttak av torv er miljømessig uheldig og må reduseres. Torvmyrer inneholder mye CO2, er viktige for vannhusholdning og det biologiske mangfoldet. Det er allerede torvfrie vekstmedier til planteoppal på markedet, men det er ikke enighet om god kvalitet. Produsentene er avhengig av at dyrkingsmedier har en jevn og god kvalitet. I Gjødselvareforskriften stilles strengere kvalitetskrav til dyrkingsmedier enn til jordforbedringsmidler. Kompostbransjen arbeider med en bransjenorm, som inneholder mer om ønsket kvalitet enn fravær av uønsket innhold.

Kompostvurdering er så mangt

Én ting vedrørende god kvalitet av kompost er det enighet om – komposten må være stabil og moden. Metodene for å måle når komposten er stabil og moden er imidlertid forskjellige. Kompostens modenhet har betydning for planteveksten. Umoden kompost inneholder ofte spirehemmende og giftige stoffer for planter, phytotoksiner, for eksempel fra organiske syrer som terpener eller fenoler. Spirevillig frø, fra f.eks. karse, brukes til å vurdere modenheten ved en spiretest 14 dager etter såing. Minst 90 % av frøpartiets spiredyktige frø må ha spirt etter 14 dager for at en kan si: «Dette er en god kompost». Det fins også andre metoder som for eksempel Solvita-metoden®, der ved måling av utslippet av ammonium og karbondioksid indikerer kompostens modenhet og stabilitet. Solvita-metoden® er utviklet i USA og benyttes i økende grad av rådgivere. Det fins også en europeisk håndbok for økologisk hagebruk, hvor ulike metoder for kvalitetsvurderinger av kompost er samlet, noen bygger på avlerens egen syns- og luktinntrykk.

I prosjektet valgte vi å bruke de tre metodene nevnt foran for vurdering av kompostkvaliteten. I tillegg observerte vi planteveksten gjennom to vekstsesonger i 2017 og 2018. Dessuten ble kjemiske egenskaper som pH-verdi og innhold av plantenæringsstoffer analysert.

Solvita-metoden’" viser lite utslipp av ammonium og karbondioksid». Foto: Susanne Friis Pedersen
Solvita-metoden’" viser lite utslipp av ammonium og karbondioksid». Foto: Susanne Friis Pedersen

Plantevekst er så mangt

Den første vekstsesongen, prøvde gårdbrukerne ut både sådde og utplantede vekster, som kan trives både på friland og i drivhus: Bønner, løk, persille, salat, squash, solsikke, mais, tomater og paprika. I juli så vi at f.eks. eikebladsalaten klarte seg fint, mens løk- og persilleplantene var puslete. Et stort antall hærmygg ble fanget på gule limfeller.

Året etter konsentrerte produsentene seg om dyrking av squash, gresskar og tomater. Disse ble plantet i tallekomposten etter å ha blitt sådd i ferdigkjøpt plantejord. Disse plantene trives med høy jordtemperatur. Squash og gresskar trives dessuten i uferdig kompost. Det ble tilført magnesiumsulfat for å redusere pH-nivået fra 8,8. Det ble redusert til 8,6. For høyt pH-nivå kan hemme opptaket av næringsstoffer. Hærmygg ble ikke registrert dette året. De forekommer ofte i fuktig/vått miljø, men dette året hadde deler av komposten en grå farge, noe som vitnet om tørre forhold. Det var ingen ugrasproblemer i noen av årene.

Resultatene det første året ble preget av at utprøvingene kom seint i gang, dyra ble satt inn seinere enn normalt og plastgardinene ble ikke montert før i juli. Det resulterte i at komposteringsprosessen ble kort og at temperaturen var lavere enn i et vanlig drivhus. Det andre året kunne dyra settes inn nesten tre måneder tidligere og komposteringsprosessen ble dermed betydelig lengre. Dessuten var plastgardiner på plass hele året.

Drivhus er så mangt

Byggingen av drivhusfjøset foregikk vinteren 2016-2017. Erik og Cornelia Gran stod selv for byggingen etter et grundig forarbeid. Blant annet hadde de besøkt liknende prosjekter og folk som hadde erfaring fra før i Nederland, Tyskland og Østerrike. Det var viktig for dem at drivhusfjøset skulle passe inn med den øvrige drifta på gården. På gården Gran Nordre driver de med ammekyr, sau, skogsdrift og to gjestehus. Beliggenheten frister mange turister til å overnatte i naturskjønne omgivelser. Gårdbrukerne ønsker at turistene kan fristes til å forlenge oppholdet på grunn av attraksjoner, som f.eks. dyra og det spesielle drivhuset.

Drivhusvegg og -tak består av perforerte plastplater som er UV-behandlet. De slipper inn 60 % av sollyset. Det er ikke montert kunstig lys. Drivhusfjøset er naturlig ventilert med ventilasjonsspalte i mønet. Det tilføres ikke noen form for ekstra varme. Grunnarealet er 150 kvadratmeter, som gir plass til 18 ammekyr vinterstid.

Driverne på Gran Nordre vurderer at utgifter til byggingen av drivhusfjøset har vært en tredjedel av hva det ville koste å bygge et vanlig fjøs. Driften i forhold til stell av kyrne vurderes tidsmessig som tilsvarende i et vanlig fjøs.

Driften er ikke Debio-sertifisert for økologisk drift, men kan gi inspirasjon til økologisk drivhusproduksjon. Nye EU-regler fastslår at økologisk drivhusproduksjon skal skje i kontakt med jord. Produksjon i avgrensete bed vil ikke bli tillatt etter en overgangsperiode. Dette gjelder ikke hvis produktet selges sammen med jorda, for eksempel en urt eller blomst i potte.

Mange resultater

Spiretest fra to dybder i komposten (0-15 cm og 15-30 cm) med seks gjentak av hver ga stor variasjon i resultatene. Middelverdien varierte fra 15 til 98 % frøspiring. Spiretest ble utført i prøver fra mai og september begge år. De beste resultatene var fra september 2017 og fra begge dybder. Dette bekrefter at jo lengre tid kompostprosessen får virke, jo færre phytotoksiner finnes det i komposten.

Solvita-testen bekreftet at tallen var omdannet til en moden kompost som var hygienisert og lite aktiv. Testen ble bare utført på prøvene i 2018.

Sensorisk bedømming av kvaliteten viste blant annet at komposten var homogen, men noe mer kompakt i dybden enn i overflaten. Den hadde lite lukt og lite vanninnhold. Vanninnhold bedømmes ved knyttneveprøve ut fra hvor mye vann som presses ut av en knyttet neve.

Omdanningsgraden ble også vurdert ved solding gjennom 0,8 x 0,8 cm netting. Soldingen av utgangsmaterialet viste at 35 % av massen passerte nettingen, mens i september begge år passerte 85-87 %.

Kjemisk analyse fra begge dybder i mai viste total-nitrogen på 1,37 g/100 g TS, fosfor, P-total 4610 mg/kg TS, kalium, K-AL på 890 mg/1oo g og kalsium, Ca-AL på 580 mg/100g, men lite magnesium, Mg-AL på 70mg/100 g. C:N forholdet var 28 i mai og 21 i september.

I 2018 ble det lagt inn fem temperaturloggere under freserens nivå. Målingene ble utført i perioden 1.11. 2017 til 22.2. 2018. Middelverdiene var fra 12,3 til 23,6 °C. Det var overraskende lav temperatur ettersom aerob kompostering kan utvikle varme opp mot 70 °C. Temperaturloggerne målte også fuktighet.  Vann og urin kan ha hindret tilgangen på oksygen og skapt en anaerob komposteringsprosess. Utgangsmaterialet var imidlertid blitt omdannet uansett.

 

Spiretest med karse er for å vurdere kompostkvalitet med henblikk på spirehemmende stoffer». Foto: Susanne Friis Pedersen
Spiretest med karse er for å vurdere kompostkvalitet med henblikk på spirehemmende stoffer». Foto: Susanne Friis Pedersen

Vurdering av resultater

Resultatene ble sammenliknet med verdier for plantenæringsstoffer oppgitt for kompostprodukter som er på markedet i Norge og med «anbefalte» verdier for produkter i land som Tyskland, Østerrike og USA. De kommersielle kompostproduktene i Norge var Norsk økotorv, Änglamark blomjord, Haslefors ekojord og Weibull såjord.

Komposten fra drivhusfjøset hadde høye verdier for total-nitrogen, fosfor, kalium, magnesium og kalsium sammenliknet med de foran nevnte. En del av total-nitrogenet kan være bundet til organisk materiale og ikke tilgjengelig for plantene. Fosforinnholdet var høyt i forhold til de skandinaviske ferdigproduktene, men nærmere nivået for hva som vurderes som god kvalitet av kompost i andre land. Trevirke har generelt høyt innhold av kalium og dette kan være årsaken til høyere kaliuminnhold i tallekomposten enn i ferdigproduktene.

I tomatdyrking er det ønskelig med et kaliumrikt vekstmedium, men det må stå i passe forhold til innholdet av magnesium og nitrogen. Ioner av kalium og magnesium har fysisk samme størrelse og kaliumionene skal ikke utkonkurrere opptaket av magnesiumionene. Lav tilgang på nitrogen virker som en flaskehals for opptak av de øvrige plantenæringsstoffene. Høy pH hemmer også opptak av næringsstoffer. Vi fant tomatplanter med antydning av brun kant på eldre blader, noe som kan bety redusert opptak av kalium. Kanskje har det høye pH-nivået hemmet næringsstoffopptaket og gitt kalium-mangel på tross av at kaliuminnholdet i komposten var høyt.

Alle tomatene var ikke modnet innen september. En tidlig sort eller plassering av drivhusfjøset lengre sør i Norge ville gitt tidligere modning.

I Mellom-Europa regner man med en komposteringstid på minst 15 uker for treholdig materiale i kompostranker som vendes hver 14. dag. For kompostering av hageavfall (med lavere innhold av flis eller bark) i Norge beregnes en komposteringstid på 10 - 20 uker og en modningstid på to år. Tiden er så klart en viktig faktor.

I plantedyrking bør forholdet mellom C og N ikke være høyere enn 25. Resultatene fra mai og september 2018 var lavere enn dette som indikerer at nitrogen ikke var immobilisert i tallekomposten dette året og at blandingen av løvtre- og bartreflis har vært gunstig.

Generelt synes utfordringene med dyrking direkte i tallen å være overkommelige. Forhåpentligvis vil andre ta metoden i bruk. Dette er en interessant innovasjon som kan bidra til å øke norsk matproduksjon.

Gjødsel eller jordforbedring

I 2020 ble det gitt ut en rapport som følger opp erfaringer og resultater fra de første årene. Målet med det nye prosjektet var å belyse tallens egnethet for plantevekst. Tallen fra drivhusfjøset ble luftet daglig under komposteringen og var relativt homogen. Dyrkingsmedia tjener flere fysiske, kjemiske og biologiske funksjoner for plantevekst. Innhold av næringsstoffer er også viktig, men trenger ikke komme fra dyrkingsmediet; det kan også tilføres i løpet av vekstsesongen som fast eller flytende gjødsel.
Tallens fysiske og kjemiske egenskaper ble undersøkt og funnet egnet for plantevekst. Spiretest med karse ga imidlertid dårlig resultat og viste at tallen ikke egnet seg til oppal av småplanter eller direktesåing av vekster. Tallens modenhet ble overraskende vurdert som dårligere i 2020 enn i 2018. Innholdet av næringsstoffer i tallen var ganske lik i de to årene. Kaliuminnholdet taler for å bruke tallen som gjødsel eller jordforbedring ved kaliumkrevende kulturer som potet eller tomat. Uten ekstra tilførsel av næringsstoffer var tallen best egnet som jordforbedring.

Les mer

Friis Pedersen, S. & M. Ebbesvik 2018. Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer. NORSØK-rapport nr. 11, 2018

Friis Pedersen, S. & M. Ebbesvik 2020. Drivhusfjøs til inspirasjon og nytte. Tillegg til rapporten «Drivhusfjøs – kompostkvalitet og driftserfaringer. NORSØK Rapport nr. 15, 2020

Winter, C. & A. Benediktsson 2020. Starta eko - Växthus. Jordbruksinformation nr. 6, 2020. Jordbruksverket

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no