Nettside for
økologisk landbruk
Nordligste vårhveteåker: Øyvind Pettersen Berg, sammen med Ingrid Gauslaa, rådgiver i NLR Trøndelag, dyrker den nordligste vårhveteåkeren i konkurransen. I Snåsa i Nord-Trøndelag er det ikke gitt at Mirakel vårhvete går fram til modning. Foto: Morten Bertnsen, NLRNordligste vårhveteåker: Øyvind Pettersen Berg, sammen med Ingrid Gauslaa, rådgiver i NLR Trøndelag, dyrker den nordligste vårhveteåkeren i konkurransen. I Snåsa i Nord-Trøndelag er det ikke gitt at Mirakel vårhvete går fram til modning. Foto: Morten Bertnsen, NLR

Dyrking av økologisk vårhvete

For første gang, og på ren impuls, sådde Øyvind Pettersen Berg 24 dekar økologisk vårhvete av sorten Mirakel i 2016, og det til tross for at han holder til i Snåsa i Nord-Trøndelag. Et område som ikke er kjent for sin økologiske vårhvetedyrking.

Vurdering: Einar Strand (t.v.), juryformann i konkurransen viser Øyvind Pettersen Berg at frøugraset spirer mellom såradene, til tross for en kald vår. I hovedsak er det linbendel som er et problem. Foto: Morten Bertnsen
Vurdering: Einar Strand (t.v.), juryformann i konkurransen viser Øyvind Pettersen Berg at frøugraset spirer mellom såradene, til tross for en kald vår. I hovedsak er det linbendel som er et problem. Foto: Morten Bertnsen

– Man må jo prøve litt nytt. Det er det som er moro, sier Øyvind Pettersen Berg.

Han ser utover den økologiske vårhveteåkeren han sådde 6. mai. Sammen med rådgiver Ingrid Gauslaa i NLR Trøndelag er han spent på om åkeren går fram til modning.

– Skulle det bli for ille, kan jeg høste den som helsæd og selge det som grovfôr, sier han.

Vanskelig vår

Til tross for relativt tidlig såing, har ikke forsommeren vært mild med åkeren. Etter såing var det flere netter med frost.

– Selv om det er ei mager trøst, så vokser heller ikke ugraset så godt ved slike forhold. Det har holdt med én gangs ugrasharving denne sesongen. Det tok fjorten dager før jeg så kornet spire, sier Pettersen Berg.

I tillegg ble forsommeren også preget av store nedbørsmengder.

– Det er den våteste juni vi har hatt på mange år. Fra sådato og fram til 5. juli har det regnet 240 millimeter, supplerer Ingrid Gauslaa, som har studert værstatistikken fra den nærmeste klimastasjonen.

Tro på tradisjonell jordarbeiding

– Jeg har ikke tro på forenkla opplegg i økologisk, sier Øyvind Pettersen Berg som sverger til tradisjonell jordarbeiding.

Konkurranseåkeren ble høstpløyd, noe som egentlig gav ham ulemper i den kalde og fuktige våren.

– Det var veldig fine forhold for høstpløying i fjor. Det skulle jeg ikke gjort. Jordet tørket seint opp i forhold til det ei vårpløgsle ville gjort, forklarer Pettersen Berg.

Åkeren ble gjødslet med 3,7 kubikk storfemøkk som ble harvet ned. I tillegg er den gitt pelletert hønegjødsel både før såing og som delgjødsling.

Den siltige finsanda er lett å jordarbeide, og et jevnt såbed er viktig for videre ugraskamp.

– Det blir slett som et stuegolv, og da er det lettere å kjøre ugrasharva riktig etterpå, forteller han.

Ikke ukjent med nye vekster

Selv om det er første sesongen Øyvind Pettersen Berg dyrker økologisk vårhvete, er han ikke ukjent med å dyrke vekster som tøyer vekstsesongen. Blant annet har han prøvd erter til modning på et av de tidligste arealene sine.

– Det gikk akkurat. Vi fikk høsta dem den siste dagen det var mulig den sesongen, smiler Pettersen Berg.

I tillegg har han ved et par anledninger sådd rughvete på høsten. Avlingsutbyttet ble ikke all verden, men varen fikk han solgt til ei lokal mølle på Frosta som produserte frokostblanding av kornet.

Øyvind Pettersen Berg tok over gården sammen med kona si i 1991. Fram til 2007 drev de melkeproduksjon på gården, som nå er i samdrift. I 2009 la de om planteproduksjonen til økologisk.

– Vi angrer absolutt ikke på at vi la om. Det har vært en artig prosess, sier Pettersen Berg.

Totalt dyrker han 350 dekar, hvor 24 dekar er Mirakel vårhvete. Resten er sådd med Brage seksradsbygg.

For bygget satser Øyvind Pettersen Berg på tidlig innhøsting, for å kunne kjøre noen runder med høstharving.

– Jeg har kjøpt ei skålharv som vi skal til å bruke i høst. Med denne satser vi på å jordarbeide åkrene i høst, for å tyne kveka litt, forklarer han.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no