Nettside for
økologisk landbruk
Nok tilgang av næringsstoffet bor må til for å få planteprodukter av god kvalitet. Det er i grønnsakskulturer, frukt og bær at det er mest aktuelt å tilleggsgjødsle med bor. Foto: Ingun VågenNok tilgang av næringsstoffet bor må til for å få planteprodukter av god kvalitet. Det er i grønnsakskulturer, frukt og bær at det er mest aktuelt å tilleggsgjødsle med bor. Foto: Ingun Vågen

God kvalitet med bor

Næringsstoffet bor (B) påvirker mange prosesser i plantene. Bormangel kan gi sterk misvekst. Slik mangel er et kjent fenomen for plantedyrkere i Norge, særlig innen grønnsaker, frukt og bær, men også gras, korn og skogstrær kan få misvekst pga for lite bor.

Har du sett vrengte gulrøtter? Eller kålrot som er vasstrukken eller misfarga inni, er treen og beisk? Eller innhul sellerirot? Da har du sannsynligvis fått grønnsaker som har vært utsatt for bormangel. Det er lite bor i torvjord, sand- og grusjord og bor vaskes lett ut av jorda. Da kan vi skjønne at dette er et vanlig problem i Norge. For de fleste planter følger bor passivt med i vannstrømmen oppover i plantene, derfor kan det også bli bormangel i planta når det er tørt selv om det ikke er spesielt lite av næringsstoffet i jorda. Bor bindes sterkere i jorda når pH er høg, derfor kan bormangel lett oppstå etter kalking.

Viktig i vekstpunktet

Et vanlig trekk ved bormangel er forstyrra utvikling i delingsvevet, noe som fører til ødelagte vekstpunkt både i røtter og i overjordiske organ. Det første symptomet er redusert strekningsvekst i hovedskuddet. De nyeste bladene blir ofte rynka, tykke, misdanna og sprø. Etterhvert vil vekstpunktet i hovedskuddet dø og det utvikler seg mange sideskudd slik at planta får et buskaktig utseende. Det samme skjer i røttene; vekstpunktet i rotspissene dør og røttene blir korte, tykke og sterkt forgreina.

Viktig i reproduksjon

Bormangel fører til redusert blomstring, redusert frøsetting og dårlig fruktutvikling. Bor er nødvendig for danning av nektar, vekst av pollenslangen, levedyktig pollen og spiring av pollen og er derfor viktig i all frøproduksjon. Særlig betydning har dette for kløver og korsblomstra vekster. For å gi store og fine avlinger er frukttrær og bærbusker avhengig av tilstrekkelig med bor.

Oppgaver i plantene

Bor øker aktiviteten til mange enzym og påvirker oppbygging av protein og sukker. Bor har betydning for transport av sukker fra bladene og innlagring i opplagsorgan, for egenskapene til cellemembraner og cellevegger, for danning av lignin og for opptak av kalsium. Bor har også betydning for knolldanning på røttene til belgvekstene og dermed for nitrogenfiksering hos disse artene. Tilstrekkelig borforsyning skal gjøre frukttrær mer motstandsdyktige mot frost.

Gras og korn

Enfrøblada vekster som gras og korn kan greie seg med mindre bor enn tofrøblada, og de kan også lettere få skade av for mye bor. Bygg er særlig utsatt og kan få borforgiftning ved konsentrasjoner i jorda som er for lave for mer borkrevende vekster. Bor er likevel viktig for god kvalitet i grovfôravlinger, både fordi kløver, som er tofrøblada, krever mer bor enn gras og fordi det er viktig for gjæringskvaliteten i silo og rundballer. Bor er nødvendig for dannelsen av sukker i plantene, og er derfor viktig for en god gjæringsprosess. Gode avlinger av korn krever god frøsetting, her er bor essensielt.

Kålrot med sterk bormangel. Vanligvis er det ikke noen ytre tegn på bormangel i kålrot. Gjennomskårne røtter viser vasstrekte felt med brunlig til grå farge på snittflata, dette kalles vattersott. Røttene får beisk smak og sjuke deler holder seg harde etter koking. Ved sterk bormangel blir røttene innhule og oppsprukne. Foto: Liv Fagertun
Kålrot med sterk bormangel. Vanligvis er det ikke noen ytre tegn på bormangel i kålrot. Gjennomskårne røtter viser vasstrekte felt med brunlig til grå farge på snittflata, dette kalles vattersott. Røttene får beisk smak og sjuke deler holder seg harde etter koking. Ved sterk bormangel blir røttene innhule og oppsprukne. Foto: Liv Fagertun

Gjødsling med bor

Bor bindes sterkt i plantene og flyttes ikke fra eldre til nye plantedeler. Derfor trenger plantene tilførsel av bor gjennom hele vekstsesongen. Husdyrgjødsel og kompost inneholder bor slik at der det er gjødslet med slik organisk gjødsel vil plantene i mange tilfeller ha tilstrekkelig tilgang på bor. Land inneholder mer bor enn fastgjødsel. Bor vaskes lett ut av gjødselhauger som ligger ute. Tang er rikt på bor og er god gjødsel til kålvekster som har et stort behov for bor og som tåler slik gjødsel godt. Er jorda særlig fattig på bor vil det likevel være behov for ekstra bortilførsel, dette gjelder særlig på torvjord og moldfattig sandjord. Leire og humus kan binde bor. Jord som er rik på leire eller humus kan ha borreserver som ikke vaskes ut og som kan være tilgjengelig for plantene.

Der det er lite bor (B) i jorda kan det være nødvendig å gjødsel med boraks (15% B) eller solubor (20% B). Til kålrot er 300-400 g B per daa passelig grunngjødsling, 250 g til andre sterkt borkrevende vekster som blomkål, brokkoli, rødbete, knoll- og stilkselleri. Til vekster med moderat borbehov, slik som salat, spinat, gulrot, tomat, reddik, nepe, hodekål og rosenkål vil 50-100 g B per daa være nok. Til enfrøblada vekster er det sjelden nødvendig med ekstra borgjødsel og 20-50 g B per daa kan være nok der det er behov. Vær oppmerksom på at noen vekster er utsatt for borforgiftning, dette gjelder særlig bygg, agurk, ert, potet og bønner.

Behovet for bor vil man erfare gjennom å se symptomer, men ei jordprøve vil også gi god indikasjon på om det er behov for ekstra bortilførsel. Eurofins oppgir at 0,1-0,2 mg B per kg jord er tilstrekkelig for korn og gras, mens for de mest borkrevende grønnsakene og for bærproduksjon bør innholdet være 0,5 mg B per kg jord. I profesjonell dyrking er det vanlig å undersøke behovet for borgjødsling vha bladprøver, dette kan være særlig aktuelt i flerårige kulturer som frukt og bær. Man må da undersøke prosedyren for prøvetaking i den aktuelle kulturen slik at det er de riktige plantedelene som blir samlet inn og til riktig tid.

Det kan være krevende å gjødsle med så små mengder som det her er snakk om og få til jevn spredning. Dette kan løses ved å tynne ut gjødselen. Boraks er et pulver, dette kan man blande med sand eller kalk slik at man får en større mengde å spre. Pass bare på å blande godt og å holde god rede på mengdene som skal brukes av den ferdige blandingen. Solubor er et pulver som er lettløselig i vann og kan sprøytes ut på åkeren. Bladgjødsling kan også være aktuelt hvis det er behov for å supplere med mer bor underveis i vekstsesongen.

Bor kan redusere spiring hvis det kommer i kontakt med frøene. Borgjødsel bør breispres, ikke gjødsles i sårada, og bør has på jorda I god tid, gjerne mer enn 1 uke før såing.

Også vi trenger bor

Bormangel er ikke noe kjent fenomen hos husdyr selv om det i forsøk blant annet er vist økt tilvekst hos kyllinger ved tilskudd av bor. Hos mennesker er for lite bor assosiert med leddgikt og med tap av kalsium fra beina hos kvinner etter overgangsalderen. Tilskudd av bor har vist seg å bedre disse tilstandene. Grønnsaker inneholder mange ganger så mye bor som kjøtt, fisk og korn. Derfor er det mennesker som spiser lite grønnsaker som får i seg for lite bor.

Symptomer på bormangel hos noen vekster

  • Bygg: Plantene får korte strå, korte aks og dårlig kjerneutvikling. Ved sterk mangel blir det uvanlig sterk busking og nesten ikke skyting.
  • Gulrot: Korte, knudrete røtter, gjerne med en langsgående sprekk inn til sentralsylinderen. Ofte bretter rota seg ut slik at sentralsylinderen blir liggende fri.
  • Blomkål og hodekål: Karakteristiske symptom er langstrakte hulrom og tverrgående sprekker inne i stengelen, ofte med brunfarga og vasstrukkent vev omkring. Blomkål kan få glassaktige, brune felt i hodet som delvis går inn til stengelen.
  • Raps: Plantene får sammentrykt, tykk stengel med langsgående sår og sprekker, delvis også med innvendige hulrom, og små blad med sprukne stilker. Eldre blad får rødfiolett farge fra kanten, særlig på undersida. Blomstringa blir svak og ujevn, og frøsettinga dårlig, særlig i toppen av blomsterstanden.
  • Rødbeter, fôr- og sukkerbeter: Yngre blad får mørk farge, visner og dør. Utvendige sår og sprekker i skallet er vanlig.
  • Potet: Karakteristiske symptom er buskaktig vekst med korte stengler, små og tykke blad, ofte med oppbøyd bladrand. De yngre blada får etter hvert mørke, tørråteliknende flekker, særlig mot spissen og langs bladranda. Vekstpunktet dør og riset visnes fra toppen. Knollene blir små med korkaktig skall og lavt tørrstoffinnhold. Gjennomskårne knoller kan vise hulrom og mørke flekker på snittflata.
  • Selleri: Får klorotiske blad som etter hvert får en rødbrun fargetone. Korkaktige, sprukne og rynka bladstilker er karakteristiske symptom. De yngste blada mørkner og dør. Innvendig får rotknollen uregelmessige gulbrune flekker og hulrom.
  • Rødkløver: Særlig eldre blad blir rødfarga i kantene og etter hvert innover bladplata. Unge blad får kort stilk og misdanna småblad. Stengelen blir kort, tykk og stiv, og planta ser sammentrykt ut. Blomstringa blir svak og frøsettinga dårlig.
  • Jordbær: Unge blad blir små og kan være klorotiske, får brune og visne spisser og kanter, og form som ligner ei øse. Utløperne blir korte. Blomstene får små og dårlig utvikla kronblad slik at begerblada blir synlige mellom kronblada. Bærene blir små og misdanna.
  • Eple og pære: Sterk bormangel fører til redusert skuddvekst, endeknoppen dør, skuddet visner i toppen og blada faller tidlig av. Noen ganger kan mange sideknopper bryte like under den visne toppen og danne en dusk av korte sideskudd. Blada blir små, tykke og stive, men vanligvis ikke misfarga. Blomstringa kan se normal ut, men mange blomster visner uten å bli befrukta, og de blir hengende lenge før de faller av. Fruktene blir små og kantete, med sprekker og nedsenka små mørke flekker i skallet på karten. På modne frukter går flekkene gjerne et stykke ned i fruktkjøttet. Stammen og greinene kan få sprekker og sår.

Kilde

  • Aasen, I. 1997. Mangelsykdommer. Landbruksforlaget 
  • Artikkelen har tidligere stått i fagbladet Økologisk landbruk

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no