Unge dyr etter mødre som har fått lite selen vil være utsatt for sykdom pga. selenmangel. Foto: Anita LandUnge dyr etter mødre som har fått lite selen vil være utsatt for sykdom pga. selenmangel. Foto: Anita Land

Næringsstoffet selen

Selen er ikke et nødvendig næringsstoff for planter, men er livsviktig for mennesker og dyr. Norsk jord er fattig på selen og uten ekstra tilførsel kan husdyra våre være utsatt for selenmangel.

Den enkleste måten å sikre at husdyra får nok selen er å sørge for at de alltid har tilgang til slikkestein med selen. Foto: Peggy Haugnes
Den enkleste måten å sikre at husdyra får nok selen er å sørge for at de alltid har tilgang til slikkestein med selen. Foto: Peggy Haugnes

Selenmangel hos husdyr er et kjent problem i Norge, både hos drøvtyggere og enmagede dyr. Spesielt utsatt er besetninger som ikke får mineralberiket kraftfôr. En norsk undersøkelse gjort i 2006 av sporelementinnhold i lever fra dyr som har gått på beite viste at 3% av sauene, 16% av lammene og 48% av ammekyrne hadde lavere nivå av selen enn det som er regnet som nødvendig for god helse og produksjon.

Hvor mye selen det bør være i fôret er avhengig av mange forhold, blant annet av dyrets produksjon og fôrets innhold av andre stoffer som kan redusere eller øke opptaket av eller behovet for selen. Tilførsel av E-vitamin reduserer behovet, mens tilførsel av flerumettede fettsyrer øker behovet for selen. Rask forbrenning av fettsyrer gir også større behov for selen. På grunn av dette er behovet for selen ikke godt definert.

Norsk anbefaling for fôr til husdyr er 0,25-0,50 mg selen per kg tørrstoff (Aasen 1986) eller 0,1 mg/kg (Volden 1994). I USA anbefales 0,3 mg selen per kg tørrstoff til melkekyr (NRC 2001). Det er også funnet at innhold på 0,03-0,05 mg selen per kg tørrstoff er tilstrekkelig tilførsel for drøvtyggere (Whitehead 2000).

Fôr dyrket i Norge inneholder lite selen, mye mindre enn de norske anbefalingene, og ofte også mindre enn de laveste risikogrensene som er funnet for drøvtyggere. I en mineralundersøkelse på 28 norske økologiske gårder hadde alle fôrprøver lavt innhold av selen.

Tegn på selen- og vitamin E- mangel er at lammet får problemer med å gå. Lammet får stolpete gange og kan ha problemer med å reise seg. Foto: Asle Bjørgås
Tegn på selen- og vitamin E- mangel er at lammet får problemer med å gå. Lammet får stolpete gange og kan ha problemer med å reise seg. Foto: Asle Bjørgås

Kort vei til forgiftning

Når fôret inneholder mer enn 2 mg selen per kg tørrstoff kan det være fare for forgiftning. Dette er kjent hos husdyr i områder med alkalisk og selenholdig jord. Ved langvarig forgiftning er symptomene dårlig appetitt, tap av hår og fjær, misdanning av hover, klauver og tenner, samt infertilitet. Dyrene kan også bli blinde og ha dårlig muskelkoordinasjon. Akutt forgiftning med større mengder selen gir unormale bevegelser og kroppsholdning, vanskeligheter med å puste og en rask død. Selenforgiftning hos husdyr er kjent fra enkelte områder i England, Irland og USA, men ikke i Norge.

Livsviktig for mennesker og dyr

Selen finnes i alle kroppens celler, men mest i lever, nyrer og kvite blodlegemer. I dyrevev er det funnet 30 forskjellige proteiner der selen inngår i aminosyren cystein i stedet for svovel. Selen kan lagres i kroppens proteiner og mobiliseres når kroppen blir utsatt for stress og trenger mye selen.

For lite selen kan gi muskeldegenerasjon. Både skjelettmuskulatur og muskler i hjerte og lunger kan bli ødelagt. Dyret får vanskeligheter med å gå eller kan dø av hjertesvikt eller respirasjonssvikt. Dyret kan kollapse med høy puls og rask pust. Avkom kan være dødfødt eller svakt. Ganske typisk kan det også være noen uker gamle lam/kalver som får stive muskler og stiv gange, og uten rask behandling vil disse dø. Ved obduksjon kan man se at muskelvevet har svært lys farge, gjerne skjoldete og med gulhvite striper. Ernæringsbetinget muskeldegenerasjon er mest vanlig hos unge dyr etter mødre som gjennom lang tid i drektighetsperioden har fått for liten tilførsel av selen og/eller E-vitamin.

For lite selen kan også gi redusert produksjon av kjøtt, melk eller ull, lavt fettinnhold i mjølk eller svekket immunforsvar. Selenmangel øker forekomsten av mastitt, reduserer fruktbarheten og kan gi tilbakeholdt etterbyrd. Nok selen er viktig for leverens avgiftningskapasitet. Selen er nødvendig for omdanning av hormonene i skjoldbruskkjertelen. Tilgangen på selen vil påvirke mengden av selen i mjølk og egg, noe som har betydning for helsa til dyreunger og mennesker.

Selen og vitamin E

Selen og vitamin E nevnes ofte sammen. Det er fordi de inngår i biokjemiske prosesser i kroppen der de har en liknende funksjon og delvis kan erstatte hverandre, delvis virker sammen. Behovet for selen er derfor mindre når det er god tilgang på vitamin E, men selen kan ikke fullt ut erstattes av vitamin E. Vitamin E overføres ikke til fosteret, selenstatus til nyfødte dyr vil derfor være viktig for helsetilstanden i tillegg til E-vitaminer fra råmelk. Mangelsymptomer vil stort sett være de samme for selen og E-vitamin.

Den mest kjente funksjonen til selen er å beskytte kroppens celler mot skader fra peroksider. Peroksider dannes ved oksidering av bl.a. fettsyrer. Peroksider gjør nytte for seg når kvite blodlegemer skal drepe bakterier, men det er viktig at kroppen har god kontroll på dette for peroksidene kan også skade cellemembranene og gi dødt muskelvev. I denne reguleringen har E-vitamin og selen viktige roller. Vitamin E er en antioksidant som motvirker oksidasjon og bremser dannelsen av peroksider. Selen trengs for å danne glutation peroksidase som er et enzym som omdanner de giftige peroksidene til vann.

Mange former i jord

Norsk jordsmonn er selenfattig. Innholdet varierer, men i de fleste jordarter finnes selen i svært lave konsentrasjoner, ofte mindre enn 0,2 mg/kg.

Selen kan finnes i forskjellige ioneformer eller kan danne organiske kompleks, formen avhenger av bl.a. pH og mikrobiell aktivitet i jorda. Hvis jorda er sur eller nøytral, slik det er vanlig i Norge, vil selen finnes mest i form av selenitt som kan binde seg sterkt i jorda på liknende måte som fosfor gjør det. Da er selen lite tilgjengelig for plantene. I jord som er alkalisk og veldrenert vil selen finnes mest i form av selenat, som i svært liten grad blir bundet i jorda. Her kan det oppstå selenforgiftning hos planter og dyr hvis jorda har et høyt innhold av selen.

Det organiske materialet i jorda vil også inneholde selen, både som en bestanddel og som ioner bundet til overflata. En stor del av seleninnholdet kan være knyttet til det organiske materialet.

Finnes i planteproteiner

Plantene kan ta opp selen både som selenat og selenitt. Opptaket går lettest som selenat, altså den formen det fins lite av i norsk jord. I plantene finnes selen særlig i proteinene, der det går inn på plassen til svovel (S) i svovelholdige aminosyrer.  Vekstpunkt og frø har oftest større konsentrasjon av selen enn andre plantedeler. For mye selen vil hos planter gi veksthemming og klorose. Giftigheten har sannsynligvis sammenheng med at selen ikke kan erstatte svovel i alle funksjoner. Noen plantearter kan på selenrike jordarter akkumulere svært høye konsentrasjoner av selen uten at det oppstår noen giftvirkning hos plantene. Svovel og selen konkurrerer om opptak i planter, derfor vil bruk av svovelholdig gjødsel gi mindre seleninnhold i fôret.

Selv om det har vært registrert en viss positiv effekt av selen på plantevekst regnes selen ikke som et nødvendig næringsstoff for planter.

Unngå selenmangel hos husdyra

Den enkleste måten å sikre at husdyra får nok selen er å sørge for at de alltid har tilgang til slikkestein med selen. Det kan være nødvendig å gi mineralblanding med selen i tillegg, særlig til drektige dyr som får lite kraftfôr. Ifølge regelverket for økologisk produksjon kan både natriumselenitt, natriumselenat og inaktivert selenberiket gjær tilsettes i økologisk fôr. Gjødsling med selen, og andre mikronæringsstoffer, er restriksjonsbelagt.

Ordforklaringer

  • Grunnstoffet selen har det kjemiske symbolet Se
  • Selenat (SeO42-), form av selen som finnes mest i alkalisk jord, bindes lite til jorda
  • Selenitt (SeO32-), form av selen som finnes mest i sur jord, bindes sterkt til jorda
  • Klorose: Klorofyllmangel hos planter. Plantedelene blir lysegrønne eller gule og er lite produktive.
  • Aminosyrer: bestanddeler i proteiner
  • Peroksid: (f.eks hydrogenperoksid, H2O2) en av flere former for delvis redusert oksygen som er svært reaktive, dvs virker sterkt oksyderende.
  • Alkalisk: pH er større enn 7, alkalisk er det motsatte av sur.

Artikkelen har tidligere stått i fagbladet Økologisk landbruk

Kilder

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no