Nettside for
økologisk landbruk
Kornspirene utvikler seg mye raskere enn gras og kløver og konkurrerer godt med ugraset. Legg merke til de bittesmå grasspirene. Foto: Maud GrøttaKornspirene utvikler seg mye raskere enn gras og kløver og konkurrerer godt med ugraset. Legg merke til de bittesmå grasspirene. Foto: Maud Grøtta

Godt gjenlegg gir lite ugras

Jord i god hevd, god pløying, moderat gjødsling og bruk av dekkvekst er et godt grunnlag for et vellykka gjenlegg.

God pløying er det viktigste for å kontrollere rotugras. Foto: Anita Land
God pløying er det viktigste for å kontrollere rotugras. Foto: Anita Land

Vi fornyer enga for å redusere innholdet av uønska arter og for å øke avlingen. Siden det koster både penger og mye arbeid å fornye enga er det viktig å sørge for at resultatet blir vellykket.

God pløying og godt såbedd

God pløying er det viktigste for å kontrollere rotugras. Bruk tid til å stille inn plogen, gjør arbeidet sjøl eller lei noen som er flinkere enn deg. Ikke la noen ukyndige utføre denne viktige jobben. Etter pløyinga skal det ikke være en eneste grønn tust å se. Følg på med slodding, gjødsling og harving før jorda tørker for mye ut, pass på at torva ikke blir snudd opp igjen. Slodden skal jamne jorda, harva skal blande gjødsla ned i jorda og lage et godt såbedd. Jordarbeidinga må gjøres når jorda er «laglig». Arbeid med for våt jord vil skade jordstrukturen. På strukturskadd jord vil det være umulig å få til et godt gjenlegg.

Mekanisk brakking

En del av rotugraset kan sette nye skudd selv om det er pløyd ned. Særlig er dette et problem med høymol og kveke. Dette kan tynes ved gjentatte harvinger. For å tyne kveke skal det harves når den har tre blad (2-4 blad). Nytt ugras som spirer fra frø tas også på denne måten og en får redusert litt av frøbanken i jorda.

Mekanisk brakking bør en helst bare ty til i nødsfall fordi det stjeler av vekstsesongen. Det er også uheldig fordi næringsstoffer som er bundet i jorda vil bli frigjort uten at det er planter der til å ta det opp. Ved kraftig nedbør vil disse næringsstoffene gå tapt og være kilde til forurensing. Mekanisk brakking kan være problematisk i regnrike distrikt, fordi en må unngå å kjøre på våt jord. Det bør ikke brakkes en hel sesong, bare en periode på våren eller sommeren. Der det ikke er fare for erosjon kan det også brakkes mekanisk om høsten.

Moderat gjødsling

Et gjenlegg gir mindre avling enn ei eng og trenger mindre gjødsel. Sterk gjødsling kan gi ugraset bedre forhold for å konkurrere ut de sådde vekstene. Høymole har en mye større evne til å ta opp store mengder nitrogen og kalium på kort tid enn det gras og kløver har. Dess mer gjødsel, dess bedre konkurranseforhold har høymola. Hvor mye husdyrgjødsel som brukes til gjenlegget vil bl.a. avhenge av hvor mye som er tilgjengelig. På et konvensjonelt melkeproduksjonsbruk er det ofte rikelig med gjødsel og det kan være fornuftig å bruke 3 tonn blautgjødsel i gjenlegget. På et økologisk bruk vil det som regel være mindre gjødsel tilgjengelig og en vanlig mengde brukt i gjenlegget er 2 tonn blautgjødsel, evt pluss ekstra vann. Husdyrgjødsla vil ofte dekke behovet for kalium og fosfor i gjenlegget. Når en skal satse på å få fram kløver eller andre belgvekster i gjenlegget bør det heller ikke brukes ekstra nitrogengjødsel i tillegg til husdyrgjødsla.

Som dekkvekst kan man så korn eller ei grønfôrblanding. Her er erter, vikke og havre brukt. Foto: Randi Berland Frøseth
Som dekkvekst kan man så korn eller ei grønfôrblanding. Her er erter, vikke og havre brukt. Foto: Randi Berland Frøseth

Såing

Jordarbeidinga skal gi et såbedd som gir gode spire- og vokseforhold for kulturplantene. Rask og jamn etablering gjør at kulturplantene greier seg bedre i konkurransen med ugraset. Hvis såbeddet er for laust, kan frøa komme for djupt og det blir dårlig spiring. På laus jord bør det derfor tromles før såing. Det er vanlig å tromle etter såing for å sikre god kontakt mellom frø og jord og for å jamne overflata.

Gras- og kløverfrø er smått og må såes grunt. Spiringa er best ved 0,5-1,0 cm og blir gradvis dårligere ved djupere såing. Frø som ligger på overflata kan også spire bra, men spirene vil være utsatt for tørke. Stort frø som bladfaks, engsvingel og raigras tåler noe djupere såing enn smått frø. For korn og erter er 5-6 cm anbefalt sådybde.

Bruk tilrådd mengde såfrø og sørg for jamn såing. Ved radsåing får frøet jamn nedmolding og gode spireforhold, dette er spesielt nyttig under tørre forhold. Ved breisåing blir frøa spredd på overflata og bør moldes grunt ned. Dette kan gjøres med harv, men trommelen kan også gi tilstrekkelig nedmolding. Nedmoldinga gjør at noe frø kommer for djupt ned, mens noe frø blir liggende på overflata. Såmengden bør derfor økes noe ved breisåing i forhold til radsåing. Breisåing kan gi bedre dekking av kulturplanter og slik bedre konkurranse mot ugras enn radsåing. Ved radsåing kan man gjerne så to ganger med halv mengde og i to forskjellige retninger for å få til bedre dekking.

Ved gjenlegg med dekkvekst bør det såes i to omganger. Da sår man kornet eller grønfôret først, tromler om nødvendig og sår grasfrøet etterpå, enten med det samme eller etter noen dager. Hvis man vil ugrasharve i dekkveksten kan grasfrøet såes i samme operasjon. Ved bruk av kombimaskin kan engfrø og dekkvekst såes samtidig, dekkvekstfrøene legges da i gjødselkassa.

Dekkvekst

Dekkvekst brukes for å få større avling i gjenleggsåret og for å holde frøugraset i sjakk. Dekkveksten vil også konkurrere med engvekstene om lys, næring og vatn. Det er derfor ikke alltid riktig å bruke dekkvekst. Ved bruk av dekkvekst må det såes om våren.

Som dekkvekst kan man så korn eller ei grønfôrblanding. Både bygg, havre og hvete kan brukes. I tillegg er det fint å ha med erter og/eller vikker. Dette er belgvekster som er med på å gi fôret god smak og høgere innhold av protein. Bare erter som dekkvekst har også gitt gode resultater på god jord. Italiensk raigras skal ikke være med som dekkvekst, det vil konkurrere for sterkt med engvekstene.

Såmengde kan være 15-18 kg korn eller ei blanding av eksempelvis 10 kg korn, 4 kg erter og 2 kg vikker per dekar. Hvis dekkveksten er bare erter vil 12-15 kg/daa være passe. Det finnes også ferdige grønnfôrblandinger å få kjøpt. Disse kan brukes som dekkvekst med noe mindre såmengde enn tilrådd til grønnfôr uten gjenlegg. Grønnfôret skal ikke bli så tett at det kveler spirene i gjenlegget eller gir risiko for legde. Hvis du skal prøve dekkvekst for første gang og synes dette høres risikabelt ut så prøv med noe mindre såmengder til du får erfaring. Mindre såmengde av dekkveksten gir mer lys til engvekstene, men også mer lys til ugraset. Noen har erfaring med at mindre enn 10 kg såkorn er tilstrekkelig hvis det busker seg godt.

For at erter og vikke skal yte sitt beste og bidra med nitrogenfiksering må de smittes med riktig type rhitzobiumbakterier før såing. Bare hvis disse artene er dyrket på jorda før kan en rekne med at bakteriene finnes i jorda allerede. Hvis en vil smitte frøene er det best å kjøpe frøslagene hver for seg. Smitt erter og vikkefrø og bland de deretter med såkornet. Dette sikrer at man får fuktet og smittet alle frøene av erter og vikke uten at den ferdige frøblandingen blir fuktig og vanskelig å ha med å gjøre i såmaskinen. Blir det for komplisert for deg med disse rhitzobiumbakteriene så bare glem det og prøv uten. Da kan du også kjøpe ei ferdig grønfôrblanding.

For å få god fôrkvalitet på grønnfôret er det viktig at det ikke høstes for seint. Perioden fra begynnede skyting til grønnmodning er bra høstetid for korn-grønnfôret. Erterplantene skal være i blomstring, men de tre nederste belgene må gjerne ha erter. Tidlig høsting av dekkveksten gir gode forhold for engvekstene til å vokse seg sterke før vinteren.

Vil du dyrke korn til modning kan dette være dekkveksten. Bruk da ca 20% mindre såmengde av kornet enn vanlig, f.eks. 15 kg per daa. Bygg vil være det sikreste siden det blir tidligere modent enn havre. For å etablere seg godt før vinteren og gi full avling året etter trenger engvekstene en periode med gode voksevilkår etter tresking av kornet. Seint treska korn som dekkvekst, eller legde i kornet kan gi et dårlig gjenlegg. Med gjenlegg i korn til modning må det såes tidlig.

Pussing

I gjenlegg uten dekkvekst kan noe av frøugraset dempes ved å ta ei tidlig avpussing med høg stubb, 10-12 cm. Det kan gjøres med fôrhøster, slåmaskin eller beitepusser. Dette virker godt mot meldestokk og då som har vekstpunktet høgt oppe. Det virker heller dårlig mot vassavre og tunrapp. Pussing må gjøres når jorda er tørr og tåler kjøring. Får man gjort dette tidlig kan ugraset som er slått av ligge igjen på bakken. Er det allerede dannet frø i ugraset må det samles opp og fjernes. Det samme gjelder hvis det blir så mye grønnmasse at det hindrer videre vekst hvis det blir liggende oppå plantene i gjenlegget.

Sommer- og haustgjenlegg

Noen ugrasarter er mest spirevillige om våren. Gjenlegg om sommeren kan derfor gi noe mindre problemer med frøugras. Kløveren etablerer seg seint, for å være sikker på at den er stor nok før vinteren kommer, skal den ikke såes seinere enn i begynnelsen av august. Er det tørt på seinhausten er det også mulig å lage gjenlegg da, men det må være så seint at man er sikker på at det ikke spirer før til våren.

Jord i god hevd

Jorda skal være godt drenert, ha god kalktilstand og ha god struktur. Dette er jord som kulturplantene trives i så de blir sterke og kan konkurrere med ugraset. Vassjuk, sur eller kjøreskadd jord gir dårlige forhold for kulturplantene. Det gir heller ikke gode forhold for ugraset, men i konkurransen med kulturplantene er det alltids noen av ugrasartene som er tilpassa de dårlige forholdene og vil vinne konkurransen om åkeren. Når man legger forholdene godt til rette for kulturplantene kan man få et fint gjenlegg uten å sprøyte mot ugras.

Artikkelen har tidligere stått i fagbladet Økologisk landbruk

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no