Erter til modning

Vekstskifte

Erter bør plasseres på et sted i vekstskiftet hvor mengden nitrogen i jorda er liten. Det bør være 6-8 år mellom erte-/bønnevekster(Phaseolus sp.) på samme sted for å hindre smitte av ertevisnesjuke da den kan redusere utbyttet kraftig. Erteplanta, som alle belgvekster, kan leve i symbiose med Rhizobiumbakterier. Disse bakteriene danner knoller på planterøttene, hvor de fikserer nitrogen fra lufta. Planta leverer energi til bakteriene og får nitrogen tilbake. På den måten er planten selvforsynt med nitrogen.

Derfor bør erter plasseres på et sted i vekstskiftet hvor det er lite nitrogen i jorda, og ikke etter andre vekster fra ertefamilien (f. eks. bønner, kløver). Det bør være 6-8 år mellom erte-/bønnevekster (Phaseolus sp.) på samme sted for å hindre smitte av ertevisnesjuke  som kan redusere utbyttet kraftig. Det kan gå færre år mellom når det gjelder andre sykdommer. Etter høsting bør det etableres en fangvekst, for eksempel raigras eller høstkorn, for å unngå tap av fiksert nitrogen. 

Jordforhold og klima

Grønne erter passer til et kjølig klima med en temperatur mellom 10 og 20 grader. Temperaturer over 20-25 grader fører til avlingsnedgang og rask modning. Ved lave temperaturer blomstrer plantene i lang tid, slik at avlingen kan bli ujevn.  

Fuktforhold

Til dyrking av erter foretrekkes jord med noe innhold av leire eller silt. Slik jord holder godt på fuktigheten, noe som er viktig siden planten har et grunt rotsystem. Jorda bør være godt drenert. Til tidlige sorter anbefales det lett jord. Tunge jordtyper og jord med tendens til skorpedannelse bør unngås. Steinrik jord kan brukes hvis det er gjennomført steinplukking og etterfølgende tromling.

pH

Ert tåler ikke for sur jord, optimal pH er 6,0-6,5.

Typer og sorter

Hageert deler vi i to grupper: Skolmene har normal pergamenthinne: pillert og margert. Umodne skolmer mangler pergamenthinne: sukkerert og brytsukkerert

Pillert til fôr

Pillert har runde frø som, når de er modne, har lyst skall. Dette sees tydeligst når ertene er kokt. Pillert dyrkes verken som grønnsak eller som erter til modning i Norge, men noen sorter er aktuelle til fôrdyrking.

Margert til frysing/konservering

Frøene hos margert inneholder mye sukker når de er umodne. Modne frø er kantete og har lavere innhold av stivelse enn pillert. Margert dyrkes mest for frysing/konservering.

Friskkonsum

Dyrking av erter til friskkonsum foregår mest i småhager. Ertesortene velges primært etter tidlighet og belgstørrelse. Veksttiden kan bli sterkt påvirket av såtid og vekstvilkår og kan variere fra 60 til 90 dager. Tidlige sorter har som regel kortere stengel og gir mindre avling enn sene. Normal lengde er 50-90 cm. Stengelen har ingen bæreevne og vil alltid legge seg.

Vanning

Siden ertene har et grunt rotsystem, bør de vannes. De er tørkefølsomme, særlig under blomstringen. Ved spesielt fuktige forhold blir det lett skadelige angrep av ertevisnesyke og ertebladskimmel eller problemer med høstingen.

Gjødsling og kalking

Erter er selvforsynte med nitrogen, dermed er det ikke nødvendig å  gjødsle med nitrogen. Gjødselnormen for fosfor er 2-4 kg per daa og kalium 6-10 kg per daa.Erter har et relativt stort svovelbehov, 2-3 kg per daa. Erter er utsatt for magnesium- og manganmangel. For å oppnå ideell pH-verdi 6,0 - 6,5 kan det etter behov kalkes med dolomittkalk, som har også høyt magnesiuminnhold.

Ugras

Før etablering kan man bruke falsk såbed. Såbedet harves opp 10-14 dager før planlagt såing. Like før såing harves bedet opp igjen, slik at nylig fremspiret ugras moldes ned. Erter kan harves eller flammes før de kommer opp og deretter harves en gang per uke inntil de er cirka 10 cm høye. Man må vurdere når harvingen begynner å gjøre skade. Etter det kan ertene radrenses.

Sykdommer

Den mest alvorlige sykdommen er visnesjuke, men den kan unngås ved et langt nok omløp (6 - 8 år).

• Fiberduk:Dekkes kulturen med fiberduk i løpet av sommeren for å unngå angrep av
  ertevikleren, øker risikoen for at sykdommer kan utvikle seg fortere under duken.
• Rotbrannsopper:Erter kan angripes av diverse rotbrannsopper under fuktige forhold eller når vekstskiftet er dårlig. Det kan gå hardt utover etableringen og dermed koste mye i utbytte og forsinke høstingen.
• Ertebladskimmel: Ertebladskimmel (Peronospora pisi) arter seg som gulbrune flekker på oversiden av bladene og et gråhvitt soppbelegg på undersiden av bladene. Angrep kan av og til sees også på belgene i form av lysegrønne eller lysbrune flekker. Sykdommen opptrer særlig i fuktige perioder samt når det dekkes med fiberduk, men er sjelden av stor betydning og forsvinner av seg selv i tørt vær.

            >> Mer om ertebladskimmel

• Ertemjøldogg: Ertemjøldogg (Erysiphe pisi) kan angripe erter seint i vesktsesongen. Sykdommen fremmes av sen såing og tørke. Derfor er det viktig å sørge for at sene erter ikke mangler vann.
  >> Mer om ertemjøldogg
• Erteflekk

           >> Mer om erteflekk (Ascochyta pisi)

• Ertevisnesyke

         >> Mer om ertevisnesyke (Aphanomyces euteiches)

• Gråskimmel: Gråskimmel (Botrytis cinerea) oppstår særlig under fuktige forhold, når blomstene ikke riktig faller av belgene.

Skadedyr

Bladlus :Bladlus kan gi problemer i tørre perioder. Vanning kan forebygge angrep.

• Ertevikler

           >> Mer om ertevikler (Cydia nigricana)

• Ertesnutebille

           >> Mer om ertesnutebille (Sitona lineatus)

Høsting, lagring og klargjøring til konserves/frysing

Under modningen blir sukkeret i frøene omdannet til stivelse, og innholdet av protein og tørrstoff øker. Ertene blir derfor gradvis hardere, og søtsmaken avtar.

Kontraktsdyrking

Årlig dyrkes det 5 000 – 6 000 daa erter for konservering, frysing, i Norge. Dyrkingen er en kontraktsproduksjon i tilknytning til Findus fabrikk i Tønsberg.

Høsting med skurtresker

Høstingen foregår med spesialtresker som skiller ertene fra skolmene. For å oppnå riktig kvalitet er høstetidspunktet svært viktig, dette bestemmes med tendrometer, et instrument som måler kraften som kreves for å skjære gjennom en viss mengde erter.

Konservesert må hermetiseres eller fryses innen 2-3 timer etter tresking. Dette setter en grense hvor langt erteåkrene kan ligge fra fabrikken.

Avling

Utbyttet av grønne erter kan forventes å ligge på 400-500 kg per daa.