Nettside for
økologisk landbruk
Hvitløk Foto Anita Land

Hvitløk

Hvitløk hører til liljefamilien under slekten Allium og er nær beslektet med kepaløk, sjalottløk og purre.

Opprinnelig kommer hvitløk antakelig fra Øst- eller Sentral-Asia, men er i våre dager ukjent som viltvoksende plante. Den dyrkes imidlertid i store mengder over hele verden. Vi regner med at hvitløk har vært i kultur i minst 5000 år. Den kom til Europa i middelalderen og har vært brukt både for sine kulinariske og helbredende egenskaper.

Kjøkken og medisin

Som kjøkkenurt er den brukt i salater og på brød, i sauser som aioli og pesto og i gryteretter. I folkemedisinen har hvitløk vært brukt mot mange sykdommer. Vitenskapelige undersøkelser viser at daglig inntak av hvitløk kan forebygge hjertesykdommer. I tillegg til mange andre gavnlige effekter har hvitløk antibakteriell effekt.

Frisk grønnsak og tørket krydder

Hvitløk er flerårig og danner flere sideløk, såkalte fedd. Formering skjer utelukkende med fedd. Bladene er flate og purrelignende. Hvitløk kan brukes både som frisk grønnsak og tørket krydder.

Jordforhold og klima

Hvitløk kan dyrkes på de fleste jordtyper, men moldholdig sandjord eller sandblandet leirjord er best.

Tung leirjord er mindre egnet på grunn av risiko for råte og dårlig overvintring under fuktige forhold. Mekanisk ugrasregulering lykkes best på ikke for tung jord, likesom høsting kan være vanskelig under våte forhold. Produksjon av tidlig hvitløk til frisk konsum kan med fordel skje på litt lettere jord. Det er viktig at arealet er veldrenert og at det er mulighet for vanning. 

Vekstskifte

Det anbefales et vekstskifte på 5-6 år mellom hvitløk og andre løkvekster for å forebygge problemer med stengelnematoder og soppsykdommer som løkhvitråte og fusarium. Dessuten frarådes det å dyrke hvitløk etter mais og luserne av hensyn til risikoen for angrep av stengelnematoder.

Typer og sorter

Kriterier valg av sort: Det finnes mange forskjellige sorter, både helt hvite og mer røde og rødlilla. Ved valg av sort bør man se på tidlighet, sunnhet og tendens til å lage halsløk. Av de mer kjente sortene brukes Thermidrome til høstsetting.

Soft-neck har en krans av store fedd ytterst, mens det indre av løken består av flere små fedd. Stengelen er bløt (soft-neck), så den typen kan flettes.

Hard-neck har store fedd som ligger i en enkel krans rundt om en hard stengel. På toppen av stengelen dannes et vekslende antall toppløk, likesom på etasjeløk. Hvis toppløkene settes, kan de i løpet av et par år utvikle seg til store løk.

Setteløk

Man kan anvende hvitløk beregnet til konsum som settemateriale, men dette frarådes fordi de kan være infisert med kvitråte, forskjellige virus og nematoder. Hvitløk som er produsert til setting er ofte kraftigere gjødslet, så de enkelte feddene blir større og inneholder mer energi.

Jordarbeiding og kulturetablering

Siden løk krever god drenering, brukes ofte dyp jordløsning med harv eller vibratorharv før etablering. Dyrking på bed anbefales.

For å gi best mulig avling må hvitløk etableres om høsten, i perioden september-november. Settematerialet kommer som hele hvitløk og man må selv dele opp feddene. Feddene skal i jorda umiddelbart etter deling, så de ikke tørker ut.

Setting og størrelse

Feddene settes med spissen opp og så dypt at de kan dekkes med 2-4 cm jord. De må ikke være for små, da vil de produsere bare små hvitløk. En vekt på 8-10 g per fedd er passende. Plantetetthet bør være ca. 8-12 planter per løpende meter og 30-50 cm rekkeavstand. Det settes ca. 20 000-30 000 fedd per dekar, tilsvarende 80 til 200 kg setteløk, avhengig av sort og størrelse.

Gjødsling

Hvitløk bør gjødsles godt med nitrogen. En effektiv forkultur som kan samle nitrogen i løkens rotsone anbefales, siden hvitløk har et nokså grunt rotsystem (maks. 30 cm).

Husdyrgjødsel

Gjødsling med lett tilgjengelig gjødsel som for eksempel land eller gylle kan anbefales på våren, siden hvitløk utnytter fast husdyrgjødsel og talle meget dårlig.

Gjødselnorm for løk er:

  •     10-14 kg nitrogen (per dekar)
  •     3-4 kg fosfor (per dekar)
  •     14-18 kg kalium  (per dekar)

Vanning

Hvitløk har et grunt rotsystem, vanningsmulighet er derfor en forutsetning. Rotdybden er 20-25 cm på sandjord og 25-30 cm på leirholdig jord. Det bør ikke vannes mye av gangen, særlig ikke på sandjord, da vanningen kan vaske nitrogen vekk fra rotsonen.

Ugrasregulering

Hvitløk konkurrerer meget dårlig mot ugras. Jorda bør være helt fri for rotugras før setting.

Før planting

Hvis hvitløk settes sent på året, er det gode muligheter for å etablere falskt plantebed mot rotugras. Plantebedet tilberedes 2-4 uker før planlagt planting og det harves igjen i ca. 2 cm dybde så snart det første ugraset er på kimbladstadiet.

I stedet for å harve kan man flamme 1-2 ganger når ugraset har 1-2 varige blad. Vær klar over at noen ugrasarter er vanskelige å flamme vekk når de først har utviklet to varige blad.

Etter planting

Ugras i hvitløkfeltet kan reguleres ved hjelp av flammebehandling, harving med langfingerharv og radrensing hvor det også hyppes litt jord inn i rekkene. Hvor godt hvitløk tåler flammebehandling er ikke tilstrekkelig utprøvd, så her må man prøve seg frem. Kepaløk kan flammebehandles til bladene er 10-15 cm høye. Følsomheten er forskjellig, avhengig av hvordan plantene vokser. Når plantene vokser raskt, vil de være mer følsomme. Det flammebehandles når ugraset er på kimbladstadiet. Normalt er 3-4 behandlinger tilstrekkelig. Deretter kan man hyppe litt jord inn i rekkene eller håndluke.

Sykdommer

I teorien kan hvitløk angripes av alle sykdommene som angriper kepaløk, men i praksis er for eksempel løkbladskimmel ikke noe stort problem.

Løkbladskimmel (Peronospora destructor): Soppen er relativt sjelden i Norge, men kan slå ut i fuktig sommervær. Symptom på sjukdommen er tidlig gulning i flekker eller kanter av åkeren. Åkeren får også et grålig eller lillaaktig skjær. Ved nærmere ettersyn vil en se mengder av mørke sporer. Veksten i løken stopper opp, men selve løken angripes ikke.

Løkgråskimmel (Botrytis alii) er en soppsykdom hvor løken råtner, typisk i rothalsen eller i et enkelt løkskjell. Angrep kan gi store tap under lagringen. Angrepet skjer i åkeren, men sees først etter noen ukers lagring, hvor angrepne løk tørker inn eller råtner hvis løken i tillegg angripes av sekundære bakterier.

Løkbladgråskimmel (Botrytis squamosa) har sin årsak i soppen Botrytis squamosa. I fuktig vær kan den gjøre noe skade i kepaløk og sjalottløk, men problemet er ganske lite i Norge.

Fusarium (Fusarium spp.) er en sopp som primært angriper og ødelegger rotkaka. Soppen opptrer særlig i fuktige perioder i områder av åkeren hvor det er dårlig jordstruktur og dårlig dreneringsforhold. Soppens hvilesporer kan ligge i jorden i mange år. Spredning kan skje med vann. I hvitløk kan smitten også være brakt inn i åkeren med setteløk.

Purrerust (Puccinia porri) Særlig på eldre blader kan man se små oransje flekker. I varmt og tørt vær kan sykdommen utvikle seg voldsomt, spesielt når plantene er gjødslet kraftig og står for tett. Det er viktig å forebygge sykdommen med friskt settemateriale, godt vekstskifte og nedpløying av overvintrende purrer. Rust kan overføres fra overvintrende plantemateriale til nye hvitløk og purrer.

Løkhvitråte (Sclerotium cepivorum) kjennes på et snøhvitt mycel med små, svarte hvileknoller i knappenålstørrelse. Forebyggende tiltak er bruk av kontrollerte, friske fedd og et seksårig vekstskifte.

Høsting, oppbevaring og klargjøring

Selges hvitløkene som ferske kan de høstes fra slutten av mai og framover. Hvitløk er da 3-5 cm i diameter og feddene er sammenvokste. Ønsker man å levere fersk hvitløk over en lengre periode, kan man etablere flere hold i løpet av høsten, vinteren og tidlig på våren. Man kan også sette flere sorter med forskjellig tidlighet.

Opptak og oppbevaring

Opptak kan skje manuelt, eventuelt kjørt med underskjærsplog på forhånd. Store arealer kan høstes med en løftemaskin, for eksempel Asalift. Kraftige røtter kuttes av og toppen kuttes til en passende lengde. Det er ofte nødvendig å vaske løk og røtter så de er fri for jord.

Til langtidsoppbevaring høstes hvitløk relativt tidlig, og det er litt av en kunst å treffe det optimale høstetidspunktet. Høstes det for sent, kan feddene åpne seg når løken tørkes. Det er sortsforskjeller med hensyn til denne egenskapen, f.eks sorten Thermidrome åpner seg ikke, og beholder sin form bedre.

Omkring høstetidspunktet begynner bladspissene å visne og dø og de øvre delene av bladene begynner å bli gule. Røttene er mye større og kraftigere enn på vanlig løk, og plantene kan ikke trekkes opp for hånd.

Tørking

Hvitløk skal kun ettertørkes i strengene i noen få dager, før de kjøres inn. Selve opptaket skjer med en løkopptaker.

Løken kan lagres løst i opp til 2,5 meters høyde eller i storkasser. Overflatetørking må skje innenfor noen få dager og bør finne sted med en luftmengde omkring 200-300 m3 uteluft per tonn per time. Varmekilden må være i stand til å varme denne luftmengden opp med minst 10 ˚C, slik at tørkeluften kan komme opp mot 27 ˚C.

Når løken er overflatetørr fortsetter man med halstørkingen som kan skje med noe svakere varme og luftmengde. Tørkingen avsluttes med nedkjøling. For å unngå kondensdannelse er det viktig at løkene kjøles langsomt ned ved å senke temperaturen 0,5 grad per døgn. Til dette kreves et computerstyrt anlegg.

Lagring og klargjøring

Når løken er ferdig tørket og lagerfast, bør den oppbevares ved lav temperatur og lav luftfuktighet, maks 80-85 % relativ luftfuktighet, for å sikre god salgskvalitet. Kjølelagring ved 0 til -1 grad anbefales til hvitløk når den skal oppbevares lenge.

Løk må pusses og sorteres etter størrelse. Til dette brukes maskiner og sorteringsbånd. For å lette avpussingen er det en fordel å gi løken en gjennomlufting umiddelbart før håndtering. Hvitløk lagres som regel ikke lenger enn til januar.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no