Hvitløk

Opprinnelig kommer hvitløk antakelig fra Øst- eller Sentral-Asia, men er i våre dager ukjent som viltvoksende plante. Den dyrkes imidlertid i store mengder over hele verden. Vi regner med at hvitløk har vært i kultur i minst 5000 år. Den kom til Europa i middelalderen og har vært brukt både for sine kulinariske og helbredende egenskaper.

Kjøkken og medisin

Som kjøkkenurt er den brukt i salater og på brød, i sauser som aioli og pesto og i gryteretter. I folkemedisinen har hvitløk vært brukt mot mange sykdommer. Vitenskapelige undersøkelser viser at daglig inntak av hvitløk kan forebygge hjertesykdommer. I tillegg til mange andre gavnlige effekter har hvitløk antibakteriell effekt.

Frisk grønnsak og tørket krydder

Hvitløk er flerårig og danner flere sideløk, såkalte båter, kløfter eller oftest brukt, fedd. Formering skjer fortrinnsvis med fedd. Bladene er flate og minner om purre. Hvitløk kan brukes både som frisk grønnsak og tørket krydder. Vegetativ formering skjer med fedd eller toppløk/bulbiller.

Typer og sorter

Kriterier valg av sort: Det finnes mange forskjellige sorter, både helt hvite og mer røde og rødlilla. Ved valg av sort bør man se på tidlighet, sunnhet og tendens til å lage halsløk. Solhatt og Plukkselv forhandler økologiske sorter av hvitløk. Gjennom foreningen KVANN er det mulig å få tak i gamle kultursorter.

Soft-neck (bløt-nakke) har en krans av store fedd ytterst, mens det indre av løken består av flere små fedd. Stengelen er bløt (soft-neck), så den typen kan flettes. Denne typen er den mest dyrkete i Europa og derfor billigst i innkjøp.

Hard-neck (hard-nakke) har store fedd som ligger i en enkel krans rundt om en hard stengel. På engelsk brukes «serpent garlic», altså «slange-hvitløk», synonymt med «hard neck», fordi blomsterstanden snur seg akrobatisk som et slangehode før den åpner seg. På toppen av stengelen dannes et vekslende antall toppløk/bulbiller, som på etasjeløk. Løkene kan evt. høstes hele som vårhvitløk. Hard-nakke-typer er mer robuste i kaldt klima enn de vanlige bløt-nakke-typene. Hvis toppløkene settes, kan de i løpet av et par år utvikle seg til store løk. 

Uavhengig av sortstype kan settehvitløk utvikle seg til bare en stor løk, 25-50 mm i diameter. De kalles også solohvitløk, hodehvitløk, enkløftet hvitløk, perlehvitløk eller kinesisk hvitløk. Kina er globalt største eksportør av hvitløk, noen steder i landet betyr klimaet at hver plante bare utvikler ett enkelt fedd. I storkjøkken er det mange kokker som foretrekker solohvitløk, fordi de er raske å rense.

Elefant/Jumbo-hvitløk er en vill purre som ikke er i samme slekt som hvitløk.

Setteløk

Man kan anvende hvitløk beregnet til konsum som settemateriale, men dette frarådes fordi de kan være infisert med kvitråte, forskjellige virus og nematoder. Hvitløk som er produsert til setting er ofte kraftigere gjødslet, så de enkelte feddene blir større og inneholder mer energi.

Setting og størrelse

Feddene settes med spissen opp og så dypt at de kan dekkes med 2-4 cm jord. De må ikke være for små, da vil de produsere bare små hvitløk. Anbefalt størrelse på setteløk er 8-10 gram per fedd, da er det passe opplagringsnæring og energi til å sette i gang veksten. Setteløken settes i september-november, ca. 4-6 uker før nattefrost, avhengig av hvor i Norge. Plantetetthet bør være ca. 8-12 planter per løpende meter og 30-50 cm rekkeavstand. Det settes ca. 20 000-30 000 fedd per dekar, tilsvarende 80 til 200 kg setteløk, avhengig av sort og størrelse. Hvitløk kan også dyrkes i mindre skala, for eksempel i pallekarm eller potte, hvor dreneringsforholdene er bra. Om høsten kan det dekkes med løv eller halm, som tas bort på våren.

Jordforhold og klima

Hvitløk kan dyrkes på de fleste jordtyper, men moldholdig sandjord eller sandblandet leirjord er best. Passe pH-nivå er 6,5 – 7.

Tung leirjord er mindre egnet på grunn av risiko for råte og dårlig overvintring under fuktige forhold. Mekanisk ugrasregulering lykkes best på ikke for tung jord, likesom høsting kan være vanskelig under våte forhold. Produksjon av tidlig hvitløk til frisk konsum kan med fordel skje på litt lettere jord. Det er viktig at arealet er veldrenert og at det er mulighet for vanning. 

Vekstskifte

Det anbefales et vekstskifte på 5-6 år mellom hvitløk og andre løkvekster for å forebygge problemer med stengelnematoder og soppsykdommer som løkhvitråte og fusarium. Dessuten frarådes det å dyrke hvitløk etter mais og luserne av hensyn til risikoen for angrep av stengelnematoder. En god forkultur er kløver eller vikke. Det kan også settes hvitløk etter potet, evt. med vintervikke som mellomkultur og grønngjødsel mellom radene med hvitløk. Hvitløk kan settes i bed med nyplantede jordbærplanter, hvor de kan forebygge mot skadeinsekter på jordbærplantene.

Jordarbeiding og kulturetablering

Siden løk krever god drenering, brukes ofte dyp jordløsning med harv eller vibratorharv før etablering. Dyrking på bed anbefales.

For å gi best mulig avling må hvitløk etableres om høsten, i perioden september-november. Settematerialet kommer som hele hvitløk og man må selv dele opp feddene. Feddene skal i jorda umiddelbart etter deling, så de ikke tørker ut.

Gjødsling

Hvitløk bør gjødsles godt med nitrogen ettersom de har et grunt rotsystem på maksimalt 30 cm. Det kan gjerne gjødsles med nesle-uttrekk i mai-juni. Det er størst gjødselsbehov i juni.

Gjødsling med lett tilgjengelig gjødsel, som for eksempel land eller gylle, kan anbefales på våren, siden hvitløk utnytter uomdannet fast husdyrgjødsel og talle meget dårlig. Gjødsel og kompost bør bearbeides ned i rotsonen 0-30 cm.

Gjødselnorm for løk er:

•     10-14 kg nitrogen per dekar
•     3-4 kg fosfor per dekar
•     14-18 kg kalium per dekar

Vanning

Hvitløk har et grunt rotsystem, vanningsmulighet er derfor en forutsetning. Rotdybden er 20-25 cm på sandjord og 25-30 cm på leirholdig jord. Det bør ikke vannes mye av gangen, særlig ikke på sandjord, da vanningen kan vaske nitrogen vekk fra rotsonen.

Ugrasregulering

Hvitløk konkurrerer meget dårlig mot ugras. Jorda bør være helt fri for rotugras før setting.

Før planting

Etablering sent på året gir mulighet for å begrense rotugraset ved harving med to til fire ukers mellomrom, så rotbitene sultes ut. Mot frøugras kan det med fordel flammes når ugraset har 1-2 varige blad.

I stedet for å harve kan man flamme 1-2 ganger når ugraset har 1-2 varige blad. Vær klar over at noen ugrasarter er vanskelige å flamme vekk når de først har utviklet to varige blad.

Etter planting

Ugras i hvitløkfeltet kan reguleres ved hjelp av flammebehandling, harving med langfingerharv og radrensing hvor det også hyppes litt jord inn i rekkene. Hvor godt hvitløk tåler flammebehandling er ikke tilstrekkelig utprøvd, så her må man prøve seg frem. Kepaløk kan flammebehandles til bladene er 10-15 cm høye. Følsomheten er forskjellig, avhengig av hvordan plantene vokser. Når plantene vokser raskt, vil de være mer følsomme. Det flammebehandles når ugraset er på kimbladstadiet. Normalt er 3-4 behandlinger tilstrekkelig. Deretter kan man hyppe litt jord inn i rekkene eller håndluke.

Sykdommer

I teorien kan hvitløk angripes av alle sykdommene som angriper kepaløk, men i praksis er for eksempel løkbladskimmel ikke noe stort problem.

Løkbladskimmel (Peronospora destructor): Soppen er relativt sjelden i Norge, men kan slå ut i fuktig sommervær. Symptom på sjukdommen er tidlig gulning i flekker eller kanter av åkeren. Åkeren får også et grålig eller lillaaktig skjær. Ved nærmere ettersyn vil en se mengder av mørke sporer. Veksten i løken stopper opp, men selve løken angripes ikke.

Løkgråskimmel (Botrytis alii) er en soppsykdom hvor løken råtner, typisk i rothalsen eller i et enkelt løkskjell. Angrep kan gi store tap under lagringen. Angrepet skjer i åkeren, men sees først etter noen ukers lagring, hvor angrepne løk tørker inn eller råtner hvis løken i tillegg angripes av sekundære bakterier.

Løkbladgråskimmel (Botrytis squamosa) har sin årsak i soppen Botrytis squamosa. I fuktig vær kan den gjøre noe skade i kepaløk og sjalottløk, men problemet er ganske lite i Norge.

Fusarium (Fusarium spp.) er en sopp som primært angriper og ødelegger rotkaka. Soppen opptrer særlig i fuktige perioder i områder av åkeren hvor det er dårlig jordstruktur og dårlig dreneringsforhold. Soppens hvilesporer kan ligge i jorden i mange år. Spredning kan skje med vann. I hvitløk kan smitten også være brakt inn i åkeren med setteløk.

Purrerust (Puccinia porri) Særlig på eldre blader kan man se små oransje flekker. I varmt og tørt vær kan sykdommen utvikle seg voldsomt, spesielt når plantene er gjødslet kraftig og står for tett. Det er viktig å forebygge sykdommen med friskt settemateriale, godt vekstskifte og nedpløying av overvintrende purrer. Rust kan overføres fra overvintrende plantemateriale til nye hvitløk og purrer.

Løkhvitråte (Sclerotium cepivorum) kjennes på et snøhvitt mycel med små, svarte hvileknoller i knappenålstørrelse. Forebyggende tiltak er bruk av kontrollerte, friske fedd og et seksårig vekstskifte.

Høsting, oppbevaring og klargjøring

Selges hvitløkene som ferske kan de høstes fra slutten av mai og framover. Hvitløk er da 3-5 cm i diameter og feddene er sammenvokste. Hvitløk er høsteklar når de nederste to-tre blad er visne. De må høstes før skallet sprekker opp for å bevare holdbarheten. Ønsker man å levere fersk hvitløk over en lengre periode, kan man etablere flere hold i løpet av høsten, vinteren og tidlig på våren. Man kan også sette flere sorter med forskjellig tidlighet. Som nevnt kan små fedd eller toppløk med tynne skaft høstes og brukes som vårløk.

Løk må pusses og sorteres etter størrelse. Til dette brukes maskiner og sorteringsbånd. For å lette avpussingen er det en fordel å gi løken en gjennomlufting umiddelbart før håndtering. Hvitløk lagres som regel ikke lenger enn til januar.

Opptak og oppbevaring

Opptak kan skje manuelt, eventuelt kjørt med underskjærsplog på forhånd. Store arealer kan høstes med en løftemaskin, for eksempel Asalift. Kraftige røtter kuttes av og toppen kuttes til en passende lengde. Det er ofte nødvendig å vaske løk og røtter så de er fri for jord.

Til langtidsoppbevaring høstes hvitløk relativt tidlig, og det er litt av en kunst å treffe det optimale høstetidspunktet. Høstes det for sent, kan feddene åpne seg når løken tørkes. Det er sortsforskjeller med hensyn til denne egenskapen, f.eks sorten Thermidrome åpner seg ikke, og beholder sin form bedre.

Omkring høstetidspunktet begynner bladspissene å visne og dø og de øvre delene av bladene begynner å bli gule. Røttene er mye større og kraftigere enn på vanlig løk, og plantene kan ikke trekkes opp for hånd.

Tørking

Hvitløk skal kun ettertørkes i strengene i noen få dager, før de kjøres inn. Selve opptaket skjer med en løkopptaker.

Løken kan lagres løst i opp til 2,5 meters høyde eller i storkasser. Overflatetørking må skje innenfor noen få dager og bør finne sted med en luftmengde omkring 200-300 m³ uteluft per tonn per time. Varmekilden må være i stand til å varme denne luftmengden opp med minst 10 ˚C, slik at tørkeluften kan komme opp mot 27 ˚C.

Når løken er overflatetørr fortsetter man med halstørkingen som kan skje med noe svakere varme og luftmengde. Tørkingen avsluttes med nedkjøling. For å unngå kondensdannelse er det viktig at løkene kjøles langsomt ned ved å senke temperaturen 0,5 grad per døgn. Til dette kreves et computerstyrt anlegg.

Lagring 

Når løken er ferdig tørket og lagerfast, bør den oppbevares ved lav temperatur og lav luftfuktighet, maks 80-85 % relativ luftfuktighet, for å sikre god salgskvalitet. Kjølelagring ved 0 til -1 grad anbefales til hvitløk når den skal oppbevares lenge. Løkene kan spire allerede ved 5 grader C.

Les mer

Jensen, M. m.fl. 2020. Forskelle i hvidløgssorters antibakterielle effekt. økonu.dk

Solhatt Økologisk hagebruk 2016. Dyrking av hvitløk. solhatt.no