Insektmøkk som gjødsel - en test på Undeland gård

En lokal gjødselressurs

Undeland gård drives av Katinka Killian og Grzegorz Kramar. Gården har ikke husdyr, bortsett fra noen høner og gjødselen fra dem monner lite i grønnsaksdyrkingen. Det er derfor behov for å innføre gjødsel utenfra. De har brukt sauemøkk fra nabogårder, eplemask fra en fruktgård og kjøpt kompost fra Arna Jordsortering. Komposten er en blanding av hestemøkk og hageavfall. I tillegg bruker de Marihøne 4-1-2 som er en pelletert kyllinggjødsel fra Norsk Naturgjødsel, en gjødsel de har de god erfaring med, men som altså er «langreist».

Ikke langt unna Ulvik ligger Voss, der bedriften Larveriet (Invertapro AS) holder til. Larveriet produserer mellarver på vegetabilske rester fra næringsmiddelindustri, og møkken fra larvene, som kalles insektfrass omsettes som gjødselproduktet Bløme. Insektfrass kan inneholde kitin fra insektenes skallskifte, noe som kan virke som et plantestyrkende middel. Flere lokale fruktbønder, gartnere og grønnsaksprodusenter har vist interesse for gjødselen og noen av dem har gjort egne utprøvinger.

Kan Bløme muligens være den lokale gjødselressursen som Katinka og Grzegorz leter etter? Gjennom prosjektet "Bønder og byen" (URBANFARMS), der de er med som deltakere, og sammen med NORSØK la de opp til en utprøving av gjødselproduktet sommeren 2020.

En test med insektfrassen Bløme

Ettersom Katinka og Grzegorz hadde erfaring med bruk av Marihønegjødsel, ble denne gjødselen brukt som referansegjødsel. Kepaløk og rødbete ble brukt som forsøksvekster. Gjødselmengde av Bløme ble beregnet ut fra mengden med Marihønegjødsel som var tenkt brukt til rødbete og kepaløk i det ordinære dyrkingsopplegget. Planlagt gjødselmengde av Marihøne var 250 g/m² til rødbete og 200 g/m² til kepaløk.  Beregningene ble videre gjort med utgangspunkt i nitrogeninnholdet på varedeklarasjonen til Marihøne og en analyse som ble tatt av Blømegjødsel i 2019 (2,7 % nitrogen, 1,7 % fosfor og 2,6 % kalium). Nitrogeninnholdet i Marihøne er oppgitt til å være 4-4,5 % (vi beregnet ut fra 4,25 %).  

Plantebedene var 1 m brede med 3 planterader. Forsøksrutene med Marihøne og Bløme var 1 x 2 meter, 0-rutene var 1 x 1 meter og testen ble gjennomført med 2 gjentak. Det ble gjødslet den 29. mai og gjødselen ble moldet ned med jernrive. Dagen etter ble stikkløk satt og rødbete direktesådd.

Alt som ble høstet av løk og rødbeter, inkludert tynningsplanter, bladverk og røtter som fulgte med ved opptak, ble veid. Løk ble tynnet 7.-8. juli og høstet 8. august. Rødbetene ble også tynnet 7.-8. juli og høstet 18. august, litt tidligere enn planlagt for å unngå at andelshaverne høstet fra forsøksrutene. I tillegg til avlingsregistreringer, tok gårdbrukerne bilder og gjorde visuelle observasjoner gjennom sesongen. Tynningsplantene utgjorde 7-17 % av samlet avling for rødbeter, og 17-26 % av samlet avling for løk.

Avling

Både Bløme og Marihøne økte avlingene, spesielt av rødbete. På ruter uten gjødsel var samlet avling 1,9 kg per m² av rødbete, og 3,4 kg av løk (Figur 1 og 2). Meravlingen for Bløme, beregnet som differansen mellom avling med og uten gjødsel delt på avling uten gjødsel, var 6 % for kepaløk og 42 % for rødbete. For Marihøne var meravlingen 18 % i kepaløk og 63 % i rødbeter. For begge forsøksvekstene var avlingsnivået betydelig høyere på gjentak 2 enn på gjentak 1, men mønsteret i hvordan gjødselslagene virket på planteveksten var ganske likt.

Observasjoner og erfaringer på Undeland gård

Som en del av registreringsarbeidet i gjødselforsøket ble Katinka spurt om observasjoner og erfaringer fra grønnsaksdyrkingen på gården.

- Kunne du observere synlige forskjeller mellom forsøksrutene? - Rent visuelt så rutene ganske like ut selv om det kanskje var noe kraftigere bladverk der det var gjødslet med Marihøne. Avlingsregistreringene viste likevel at det var store forskjeller (se figurer), forklarer Katinka.

- Hvordan var det å håndtere Bløme? - Jeg syntes gjødselen var litt utfordrende å spre. Det måtte til ganske mye mer av Bløme i volum sammenlignet med Marihøne når nitrogennivået skulle være likt. Når du gjødsler for hånd, betydde det mer bæring og mer gåing. I tillegg var gjødselen litt vanskelig å spre når det blåste, forklarer hun.

- Ut fra erfaringene deres med testen i fjor, vil det være aktuelt for dere å bruke frass som gjødsel på gården? - Det er mulig, men vi ønsker oss egentlig mer kunnskap om egenskapene til gjødselen. For eksempel er det ikke klart hvorfor Bløme ga noe lavere avling. Var grunnen at næringsstoffene frigjøres seinere fra frass? Eller kanskje motsatt: at næringsstoffene frigjøres så raskt at plantene ikke rekker å ta dem opp før de eventuelt vaskes vekk? Det ville også være interessant å få vite mer om eventuell langtidseffekt og om tilpasset gjødslingsnivå til ulike vekster. Vi er også litt usikre på om gjødselen passer hos oss fordi fosfornivået er forholdsvis høyt i insektmøkken og i dyrkingsjorden vår er det allerede høyt innhold av fosfor. I tillegg vil selvfølgelig prisen spille en rolle, avslutter Katinka.

Ved Larveriet har de fått tilbakemedinger fra andre som har prøvd Bløme om at de, i likhet med Katinka, erfarer at den pulveraktige gjødselen er for lett. Andre derimot, spesielt hobbydyrkere, synes gjødselen er enkel å bruke. Det vurderes muligheter for å blande insektfrass med andre materialer for å lage ulike produkter som er tilpasset ulike veksters næringsbehov, eventuelt som pelleterte gjødselprodukter.    

Insektmøkk - mer enn gjødsel?

Det er økende interesse for å produsere insekter i Norge, bl.a. som mat, eller fôr til oppdrettsfisk. Frass til gjødsel, kanskje også som plantestyrkende middel, kan gi et viktig ekstra bein å stå på økonomisk for bedrifter som produserer insekter. Videre forskning på egenskapene til insektfrass er i gang i regi av NIBIO, i prosjektet MultiFuelLarve med forsker Gunnhild Jaastad som prosjektleder.

Prosjektet "Bønder og byen" 

Prosjektet «Bønder og byen», forkortet URBANFARMS, (2019-2022) ledes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og er finansiert av Norges forskningsråd. Målsetningen med prosjektet er å utvikle bærekraftige forretningsmodeller, forbedre bruken av arealressurser og sikre et bedre kretsløp av næringsstoffer. I prosjektet undersøker NORSØK blant annet hvordan næringsstoffer kan resirkuleres fra urbane områder og tilbake til bynær dyrket jord, samtidig som man produserer trygg mat. 

• Søk på prosjektet URBANFARMS på norsok.no eller www.nibio.no
• Les mer om Larveriet på Voss: larveriet.no

Artikkelen har tidligere stått i Gartneryrket.

Les mer

Sofia Maria Bang Elm og Avdem Gardsgrønt tildelt Norges Vels Gründerpris. nlr.no, 7.12.2021

Lopes, I.G. m.fl. 2022. Frass derived from black soldier fly larvae treatment of biodegradable wastes. A critical review and future perspectives. Waste Management, 142, s. 65-76