LØNNSOM PRODUKSJON: Økologiske jordbær kan være både smakfulle og lønnsomme. Foto: Atle WibeLØNNSOM PRODUKSJON: Økologiske jordbær kan være både smakfulle og lønnsomme. Foto: Atle Wibe

Jordbær

Dyrking av jordbær har lang tradisjon i Norge. Økologisk jordbærdyrking og redusert bruk av kjemiske sprøytemidler har stått mer i fokus i de siste åra. Botanisk er jordbæret ei falsk frukt; den egentlige frukten er frøa. Jordbærsortene som dyrkes i Norge, er kortdagsplanter.

Målet for vellykka jordbærdyrking i økologisk drift er å ha friske planter i god vekst. I utgangspunktet kan forholdene ligge mer eller mindre til rette for dette. Viktig er det at dyrkeren allerede fra starten har et bilde av forutsetningene på sitt sted, slik at nødvendige valg og tilpasninger kan gjøres.

Ved gunstige lokalklimatiske forhold og riktige dyrkingstiltak kan jordbær dyrkes i heile Norge. De avgjørende faktorer for ei lønnsom dyrking er feltets produksjonspotensiale i sommerhalvåret (resultat av jord, klima og arbeidsinnsats) og omfanget av vinterskade.

Viktig å huske på i jordbærproduksjonen

  • Egna sted for dyrking: jordforhold, lokalklima (også om vinteren) og plass i vekstskifte
  • Regntak for å hindre gråskimmel
  • Arbeidsbehov
  • Friske utplantingsplanter
  • Sorter, tilpassa dyrkings- og markedsforhold
  • Kulturopplegg: luftig plantebestand, god næringstilgang og rasjonell i drift
  • Strategi mot ugras, både før og i kulturen
  • Omløpstid: avlingsnivå og jordbærfeltets "helsetilstand"
  • Omsetningsmuligheter
  • Biologi, blomstring og formering

Storfrukta jordbær (Fragaria x ananassa Duch.) er resultat av kryssing mellom artene F. chiloensis og F. virginiana. De kommersielle jordbærsortene er tvekjønna og sjølfertile. Krysspollinering er likevel viktig, fordi arr og pollen kan ha ulikt tidspunkt for modning på samme blomst. Etter befruktning skiller frøa ut et stoff som gjør at blomsterbunnen vokser og utvikler seg til et bær.

Tidspunkt for blomstring avhenger både av klimaforhold og sort. Blomstringsperioden strekker seg vanligvis over fire-fem uker. Primærblomsten i blomsterstanden åpner seg først, deretter åpner knoppene seg etter stigende orden. Det kan derfor være både blomster og modne bær på samme plante samtidig.

Jordbærplanta formerer seg vegetativt ved utløpere og ved at krona deler seg. Bæra blir mindre og færre etter hvert som planta består av flere kroner. Dette er hovedårsaken til at avlinga reduseres i mengde og kvalitet når jordbærfelt eldes.

Jord

Jordbærplantene er ikke spesielt næringskrevende, men trives likevel best på lette og veldrenerte jordtyper. Dårlig drenering er ugunstig og medfører treg oppvarming av jorda og større fare for ulike sjukdommer og skadedyr.

Jordreaksjonen kan gjerne være noe lågere i jordbær enn hos andre bærslag, pH 5,0-6,5 passer bra. En pekepinn på egna næringsinnhold i jorda er gitt i tabellen.

Optimalverdier for jordreaksjon og viktige næringsemner i jorda ved jordbærdyrking

 Optimalområde
Jordreaksjon (pH)5,0-6,5
Fosfor ( P-AL)5,0-10 mg/100 g
Kalium ( K-AL)15-25 mg/100 g
Kalsium ( Ca-AL)100-200 mg/100 g
Magnesium ( Mg-AL)8,0-10 mg/100 g
Bor (ppm)0,2-0,4 mg/kg

God avstand til andre jordbærfelt, både tidsmessig og geografisk, er å foretrekke. Jorda bør ligge minst fire år i andre kulturer før jordbær plantes på nytt.

Klima i vekstsesongen

Kunnskap om lokalklimatiske forhold er nyttig, slik som dominerende vindretning i sommerhalvåret, variasjon i tidlighet på feltet og på garden, kuldegroper osv. Et jordbærfelt bør ligge luftig og ha mye sol. Skyggefulle steder bør unngås, spesielt i områder der problemene med gråskimmel er store.

Jordbærplanta trives ikke i sterk vind, og leplanting kan framskynde modning og gi større avling. Sjøl om luftutskiftinga blir mindre, kan økt temperatur medføre bedre vekst og raskere opptørking av bladverket. Avveining mellom behovet for le og behovet for luftutskifting må gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Vinterskade

Vinterherdighet er sortsavhengig. Temperaturer fra ÷4 °C og kaldere kan skade jordbærplanta, og skaden øker ved lågere temperaturer og jo lenger planta utsettes for kulde. Sjøl om ikke planta fryser i hjel, kan den få betydelige skader på blomsteranlegg gjennom vinteren. Dette resulterer i mindre avling, redusert bærstørrelse og dårligere kvalitet.

Temperaturen i planta avgjør skadeomfang. Planter under stabilt snødekke kan derfor greie seg bra gjennom en streng vinter. Jordbærfelt i milde og snøfattige strøk kan imidlertid få alvorlige vinterskader selv om temperaturen ikke er lavere enn ÷10 ºC. I de fleste områder vil det som regel forekomme avlingsreduksjon som følge av vinterskade, i enkelte år i betydelig grad.

Dekking

I norske forsøk er det vist god effekt av dekking mot vinterskade. Avling og bærstørrelse økte og antall knartbær blei redusert når plantene lå under dekke om vinteren. Halm, fiberduk og ulike typer bobleplast blei brukt med noe varierende resultat. Effekten var også sortsavhengig. Ved bruk av halm er det viktig at denne fjernes om våren, for å få raskere oppvarming av jorda.

Dekking med fiberduk eller vevd duk er relativt enkelt og rimelig, og det gir utrolig god beskyttelse mot vinterskade. Dersom duken ligger på til over blomstringa vil det hindre frost i blomsten og redusere angrep av engtege og jordbærsnutebille, men det kan også hemme bestøvinga.

Etablering av felt

Randsoner kan ha en negativ effekt på omfanget av insektskade, særlig gjelder dette knartbær som følge av tegebitt. Minst mulig kontaktflate mellom jordbær og omliggende vegetasjon er ønskelig. Det oppnås for eksempel ved kvadratiske framfor smale jordbærfelt.

Flerårig ugras, særlig kveke, kan skape store problemer i jordbærkulturen. Åpen åkerkultur året i forveien reduserer problemene. I kulturen beskytter jorddekke med halm, bark og plast mot ugras, i tillegg til at bæra holdes reine for jordsprut. Noe ugrasarbeid må påregnes hvert år.

Materialer for jorddekke i jordbærdyrking

MaterialeFordelerUlemperAnnet
BarkOrganisk materiale 
Jordforbedring
Spirehemmende stoffer Mulig lokal ressurs
Hindrer rask oppvarming av jorda om vårenMidlertidig binding av næringsstoff ved nedbryting
HalmOrganisk materiale
Jordforbedring
Mulig lokal ressurs

Hindrer rask oppvarming av jorda om våren Trenger vedlikehold (årlig tilførsel)Midlertidig binding av næringsstoff ved nedbryting
PlastØker jordtemperatur om våren Rasjonell og effektiv, særlig på større arealOljeprodukt  Reduserer jordas innhold av organisk materiale Blir lett hullete Må fjernes InsektsproblemFlere typer. Brun jordbærplast anbefales

Radavstand mellom 90 og 140 cm er vanlig i ulike driftsopplegg, og planteavstand omkring 25-30 cm. Høge driller virker positivt på jordtemperatur, drenering og luftutskifting i bladmassen, men kan øke faren for vinterskade.

Planter og stiklinger

Statskontrollerte planter anbefales ved etablering av felt. Stiklinger til eget bruk bør fortrinnsvis tas fra ett år gamle felt i god vekst og uten sjukdom. Det er viktig at utplantingsplantene er i god vekst og ikke har stått for lenge i små plugger eller ved andre ugunstige vekstbetingelser.

Vårplantinga skjer de fleste steder i mai. Ellers er det vanlig å plante fra medio juli til medio september. Neste års avling er avhengig av tidspunktet for planting; jo tidligere jo bedre.

Det er nesten uråd å legge plast eller anna folie på bedd utan maskiner. Det finst mange typar maskiner til dette formålet, og som regel kan ein då legge slangar for dryppvatning samtidig. Ved bruk av plast er det ein fordel med dryppvatning for å få vatnet på rett plass.

Dryppvatning er uansett å føretrekke i økologisk dyrking for å unngå vatn direkte på planter og bær. Med vatn eller jordsprut på bæra aukar risikoen for angrep av gråskimmel og lærråte hos jordbær. Tunneldyrking er svært aktuelt i økologisk bærdyrking, og då er uansett dryppvatning ein fordel.

Omløp

Gamle felt vil som regel kreve mer vedlikehold, gi mindre bærstørrelse og lågere avlinger. Kostnaden med fornying av felt må vurderes opp mot krav til avling, tilstanden hos gamle felt og i det heile: brukerens ønsker for drifta. Med hensyn til avling og bærstørrelse, anbefales omløp på 3-4 år.

Gjødsling

Det er praktisk å gjødsle ved etablering av feltet og ikke i produksjonsårene. Når gjødsla ikke er for fersk og næringa er bygd inn i organiske strukturer, frigis næringsstoffene seint og kan vare i flere sesonger.

Godt kompostert husdyrgjødsel har fungert bra på Tingvoll gard, Nordmøre. 4 tonn blei tilført ved utplanting av jordbærplantene, og det blei ikke gjødsla mer i de påfølgende fire høsteåra. Ved planting etter eng og bruk av husdyrgjødsel før planting, kan en ofte klare seg uten gjødsling i omløpet.

Dryppvanning med næringsløsning viser gode resultat i konvensjonell dyrking. Dryppvanning med fortynna storfeurin har fungert bra i forsøk med økologisk jordbær. Dette krever at en tar nitrogenanalyse av urinen for å vite hvor mye en kan/bør tilføre.

Bladanalyser gir et bilde av plantens næringssituasjon og viser den mengda næringsstoff som planta faktisk har tatt opp fra jorda. Landbruksrådgivere kan ta jord- og bladprøver til analyse.

Sorter

Det finnes ingen jordbærsorter som er utvikla spesielt for økologisk produksjon. Sortene nedenfor vurderes som aktuelle på grunnlag av erfaringer og beskrevne egenskaper hos sorten. I tillegg til avlingsnivå og -kvalitet, vektlegges naturlig konkurransekraft mot skadegjørere som er viktig ved valg av jordbærsort til økologisk dyrking. 

’Florence’: En svært sein sort som er aktuell for å utnytte markedet på slutten av sesongen. Sorten er middels sterk mot sjukdommar, men får mjøldogg i tunnel. God bærstørrelse og kvalitet til friskkonsum, men lite egnet til syltetøy.

’Honeoye’: Sorten er sterk mot sopp, gir bra avling og god kvalitet. Bæra er store, mørkerøde og litt syrlige, egner seg til friskkonsum og sylting. Litt vintersvak, men tidlig. Anbefalt til økologisk dyrking i Danmark.

´Korona´: Bæra er store med god smak, særlig for friskkonsum. Svak mot øyeflekk, mjøldogg og rotstokkråte, men relativt sterk mot vinterskade. Sterkere mot gråskimmel og gir større avling enn ´Senga Sengana´, modner 3-4 dager tidligere. Vanskelig å hamse.

’Polka’: Svært god bærkvalitet med faste og aromatiske bær, gode til dessertbær og sylting. Kan gi litt dårlig farge i kokt syltetøy, men er svært god til frysetøy. Bærstørrelsen minker utover i sesongen og på gamle felt. Svak for lærråte og mjøldogg. Sorten har over tid vært den beste i forsøk med økologisk dyrking på Sørlandet.

´Senga Sengana´: Norsk hovedsort fra 1960 til midten av 80-tallet. Planta er kraftig med tett og opprett vekst. Mange utløpere og mørkegrønne, glinsende blader. Små blomster som er gjemt eller i samme høgde som bladverket. Sterk mot rotstokkråte, lærråte og mjøldogg. Utsatt for gråskimmel, derfor ikke aktuell på friland, men kan være et alternativ i tunnel. Bæra er mørkerøde og ikke heilt gjennomfarga. Middels/sein modning, aromatiske bær av god kvalitet. Svært god til friskkonsum og sylting.

’Zefyr’: Middels kraftig vekst hos planta, opprett og litt åpen. Svært utsatt for mjøldogg, men sterkere mot gråskimmel. Bærstørrelsen er som ’Senga Sengana’ og mørkerøde, ofte kamforma med litt laus konsistens. God kvalitet.Viktig tidligsort og sort for Nord-Norge, da den modner 8-10 dager før ´Senga Sengana´.

’Frida’: Ny norsk sort med stor avling og svært store bær. Bæra tåler lite handtering og transport. Sorten er svak for mjøldogg. Bra kvalitet som dessertbær.

´Glima´: Planta ligner ´Senga Sengana´ i voksemåte. Den er sterk mot gråskimmel og mjøldogg. Faste bær av god kvalitet, men vert ofte små og krever optimal vanntilgang. Modner 10 dager før ´Senga Sengana´. God til sylting.

´Jonsok´: Planta er relativt vinterherdig og sterk mot gråskimmel. Kraftig, mørkegrønt bladverk. Bærkvaliteten er som ´Senga Sengana´, men noe mindre størrelse og avling. Modner 5 dager tidligere. Svært god til sylting.

’Bounty’: Planta har kraftig vekst, tjukke blad, mange utløpere og er relativt sterk mot sjukdom. Bær, avling og smakskvalitet er bedre enn ´Senga Sengana´. Modner seint, ca. 5 dager etter ´Senga Sengana´. Lyse bær med dårlig fargekvalitet for syltetøy, fin til frysetøy. Hamsen sitter godt fast.

Vanning

Tørke gir betydelig avlingsreduksjon i jordbær. Ved vanning må det tas hensyn til soppsjukdommene gråskimmel og mjøldogg. Dryppvanning er det optimale alternativ i tilfeller der gråskimmel er det største problemet. Spredevanning bør utføres når plantene likevel er våte pga. dogg- eller regnfall. Når klima og sort legger til rette for angrep av mjøldogg, er spredevanning et tiltak mot denne sjukdommen. Dryppvanning er lite arbeidskrevende og gir mulighet for gjødselvanning med for eksempel fortynna storfeurin, men dryppvanning krever som regel større investeringer per dekar. Småspredere eller vanningsvogn gir som regel mindre investeringer og er mer fleksibelt. Småspredere er noe mer arbeidskrevende. Ellers må utstyret tilpasses situasjonen på det enkelte bruk.

Ugras

Jordbærplanta konkurrerer dårlig med ugraset, samtidig er ingen av mottiltakene i etablerte felt heilt effektive. I flerårige kulturer vil ofte ugrasproblemet forsterke seg. Derfor er ugraskampen før planting den viktigste. Det er alltid viktig å unngå å plante jordbær i felt med mye flerårig ugras og i felt med mye ugrasfrø. Ved ugrasfrie forkulturer og god brakking kan en unngå en del flerårig ugras. Det er alltid lettere å ta ugraset før jordbærplantene er utplanta. Der det ikke skal brukes plast bør en derfor lage ferdige plantebed i god tid, gjerne flere måneder før planting. Når plantebedet er tillaget kan vi bruke flamming, damping og luking mot ugras. Flamming er effektivt mot smått ugras, en bør derfor la ugraset få spire og så ta det på frøbladstadiet. Dette bør gjentas flere ganger utover sommeren før en planter. Damping av øverste jordlaget er effektivt ved at det vil drepe både ugras og frø, men det er energikrevende og dyrt. I tillegg til termisk ugraskamp bør det ofte lukes for å ta rotugraset.

Dekking med plast, halm, flis eller bark

Plastdekking er det sikreste og billigste tiltaket mot ugras. Heildekke med plast vil være det sikreste, og en kan plante straks etter plastlegging, men med heildekke kan det ikke kjøres med traktor i feltet. Den mest vanlige bruken av plast er plastdekte driller. En får da festet plasten bedre og det kan kjøres i feltet. Mellom de plastdekte drillene må en da nytte flamming og luking. Et alternativ er også å la det vokse gras mellom de plastdekte drillene, graset kan en da slå med plenklipper eller liknende.

Dekking med halm, flis eller bark mellom radene vil hemme en del ugras og det ugraset som kommer opp, vil sitte løsere slik at det er lett å luke. Dessuten vil slik dekking gi reinere bær. Halm kan fjernes når feltet skal ryddes, bruk av bark eller flis kan derimot føre til ulemper for seinere kulturer ved forsuring av jorda og binding av næringsstoff. I nyplanta felt og i felt uten blomster og bær vil bruk av strigleharv over plantene gjøre liten skade. Strigleharv kan brukes på nyplantinger når plantene er godt rota, dvs. 2-3 uker etter planting. Slik strigling må gjennomføres ofte, gjerne med 1-2 ukers mellomrom for å ta ugraset på frøbladstadiet, og vil da være effektivt mot frøugras, men dårligere mot grasarter og rotugras. I kombinasjon med luking kan det likevel være et godt tiltak mot ugras i nyplantinger og om våren eller etter høsting i eldre felt.

Mellom radene kan en bruke grovere redskap som radrensing eller fres. Dette kan ta det meste av ugraset, men fører også nytt ugrasfrø opp til jordoverflata. Både strigleharving og radrensing gir ei laus jordoverflate som igjen gir stor risiko for jord på bæra. Det er forskjell på sortene når det gjeld å tolerere strigleharving. ’Korona’ ser ut til å være svak. Nyplantinger tåler mindre enn eldre felt.

Sykdommer og skadedyr

Gråskimmel (Botryotinia fuckeliana, kon. Botrytis cinerea) er den mest skadelige soppen på jordbær og kan gi avlingstap på 30-60 prosent. Trives i fuktige forhold, og alle overjordiske plantedeler kan angripes fra tidlig i sesongen. Blad og blomsterstilker får gråbrune, avlange flekker. Råte på kart og bær sees som gråbrune flekker som etter hvert dekkes av grått belegg.

Tiltak: ulike former for regntak, sortsvalg, åpen plantebestand, moderat gjødsling, høg drill, vanningsstrategi (utstyr, tidspunkt, mengde, hyppighet m.m.), fjerning av råtne bær og gammelt bladverk. Tiltak: ulike former for regntak, sortsvalg, åpen plantebestand, moderat gjødsling, høg drill, vanningsstrategi (utstyr, tidspunkt, mengde, hyppighet m.m.), fjerning av råtne bær og gammelt bladverk.

Mjøldogg (Sphaerotheca alchemillae)  er en alvorlig parasitt på enkelte jordbærsorter i bestemte vekstforhold, særlig tørt og varmt vær. Soppen vokser utenpå overjordiske plantedeler som et laust og tynt mycel. Blad angripes særlig på undersida og krøller seg da oppover og får til dels rød/fiolett farge. Brune flekker kan etter hvert forekomme på bladene. Bær kan bli heilt hvite av mjøldoggbelegg.

Tiltak: sortsvalg, spredervanning, moderat gjødsling.

Rotstokkråte (Phytophthora cactorum) gir som navnet sier rote i rotstokken. Ved gjennomskjæring vil det skadde vevet vise seg som et brunt område i rotstokken. Det sjuke området vil være skarpt avgrenset mot friskt, kvitt vev. Smitten ser ut til kunne finnes over alt, men angrepene er sterkest under våte forhold og svært avhengig av sort. ’Korona’ og ’Inga’ er svake, mens ’Senga Sengana’ og ’Honeoye’ er sterke.

Rød marg (Phytophthora fragariae var. fragariae) er en alvorlig skadegjører i jordbær som i de siste årene også er oppdaget i Norge. Denne jordboende algesoppen gjør at sterkt angrepne planter får blågrønn farge på unge blad, eldre blad kan bli gule eller røde. Planta viser ikke spesielle symptomer ved svake angrep, men den stagnerer i vekst, setter få utløpere, gir liten avling og visner etter hvert. Unge røtter råtner fra spissen ("rottehale" eller "rat tail"), og når disse skjæres på langs, er margen innenfor den brune rotspissen rødfarga. Symptomet er tydeligst vår og høst.

Tiltak: unngå smitte med jord og plantemateriale, romslig vekstskifte, god drenering.

Produksjon av småplanter

Når temperaturen er høg nok, begynner jordbærplantene å sette utløpere. Dette skjer vanligvis i juni/juli. Det er store sortsforskjeller, både med tanke på tidspunkt for utvikling og mengden av utløpere. Stiklingen skal ha minst to varige blad ved skjæring, men ikke røtter. Den skjæres med 1-2 cm av utløperen og stikkes raskest mulig i fuktig torv eller jord.

Faren for uttørking er stor før stiklingen har utvikla eget rotnett. For å oppnå høg luftfuktighet er det derfor nødvendig å dekke med melkekvit plast (ikke klar plast). Etter to uker under plast og ei uke ute, der plasten gradvis fjernes, er småplantene herda og klare for utplanting. Det er viktig at småplantene ikke blir stående for lenge i for lite jord før utplanting.

Høsting

Avhengig av klima og sort varierer høstetida i jordbær fra slutten av juni til medio august. Juli er toppsesong for norske jordbær, og med sol og varmt vær er denne tida svært hektisk.  Høstekostnadene utgjør den største delen av utgiftene i kulturen. Det er svært viktig for bærkvaliteten at det høstes jevnt, både plukke bæra når de er passelig modne og kunne ta bort sjuke bær kontinuerlig.

Jordbær er ei utprega ferskvare som må omsettes umiddelbart. Det er store gevinster å hente i holdbarhet og kvalitet ved å unngå høg temperatur i den høsta bærmassen. Ved å høste tidlig på dagen, reduseres feltvarmen i bæra. Skyggebuer i feltet og rask transport til kjølerom er også gode investeringer i bærkvalitet.

Før en starter med produksjon av økologisk jordbær bør en tenke gjennom hvordan bæra skal selges, og eventuelt inngå avtale for omsetning. Det er i dag få grossister eller butikker som har god markedsføring eller omsetning av økologiske bær. Det er det vanskelig å oppnå den prisen en må ha for økologisk jordbær ved omsetning gjennom kjedene. Det er derfor større sjanse for å oppnå god nok pris ved ulike former for direktesalg.

Dyrking av jordbær krever store arbeidsmengder og har ekstreme arbeidstopper i høsteperioden. Sjølplukk kan være et alternativ, men krever en del organisering og kan medføre dårlig høsteeffektivitet. Det teller positivt at kostnadene til høsting er små og at kunden får en gardsopplevelse på kjøpet. Når avlinga selges ferdig plukka, er arbeidsbehovet for plukkehjelp 1-2 personer per dekar hver dag i sesongen.

Det foreligger ingen undersøkelser av avlingsnivå i økologisk jordbærdyrking her til lands. Erfaringer tilsier at man i enkelte år må regne med avlinger som er vesentlig under det som er vanlig i konvensjonell jordbærdyrking. Om lag 1 000 kg per dekar regnes som en bra gjennomsnittsavling i konvensjonell dyrking.

Økologisk dyrking er sterkt avhengig av de rådende klimatiske forhold, og er derfor mer utsatt for avlingsvariasjoner enn konvensjonell dyrking.

Les mer:

Røen, D. m. fl. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4 - Frukt- og bær. Bioforsk Fokus nr. 7, 2008 

Nes, A. & A. Døving 2012. Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Jordbær. Bioforsk Tema nr. 13, 2012 

Døving, A., A. Nes & G.L. Serikstad 2017. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Dyrkingsrettleiing. Norsk Landbruksrågiving

Døving, A. 2010. Jorddekke i økologisk bærdyrking. Bioforsk Tema nr. 4, 2010

Døving, A. & S. Haukeland 2009. Rotsnutebiller i økologisk jordbærdyrking. Bioforsk Tema nr. 11, 2009

Døving, A. & A. Stensvand 2009. Gråskimmel i økologisk jordbærdyrking. Bioforsk Tema nr. 15, 2009

Døving, A. & J. K. Henriksen 2010. Dekking for klimaforbedring i økologisk jordbærdyrkingBioforsk Tema nr. 5, 2010

Winter, C. Ekologisk odling av jordgubbar. Jordbruksinformation 25-2016, Jordbruksverket

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no