Nettside for
økologisk landbruk
Et utvalg av spretthalearter som er vanlige i eng og kompost. Bildet er tatt gjennom lupe med ca 20 gangers forstørrelse. Foto: Reidun PommerescheEt utvalg av spretthalearter som er vanlige i eng og kompost. Bildet er tatt gjennom lupe med ca 20 gangers forstørrelse. Foto: Reidun Pommeresche

Jordorganismene har ulike roller

Her presenteres et utvalg av de viktigste jordorganismene

Meitemarken

Meitemarkene er blant de mest studerte jordorganismene og regnes til nøkkelartene i jordøkosystemet. Meitemarkene har stor betydning for jordkvaliteten og for sunn og god plantevekst.

En meitemark spiser og omdanner dødt plantemateriale med stor appetitt. Daglig kan den fordøye så mye som 10-30 % av sin egen kroppsvekt. Til sammenligning fordøyer mennesket om lag 3,5 % av sin.

Meitemarkens tunnelgraving og bearbeiding av jorden er uvurderlig. Charles Darwin gjorde et forsøk der han dekket noe jord med rød sand. Etter syv år var sanden dekket med 5 cm jord. Det betyr at i løpet av en mannsalder vil meitemarkene snu rundt og bearbeide et 50 cm tykt lag med jord.

Mange positive funksjoner
Meitemarktunnelene har mange positive funksjoner. Innfiltreringen av vann kan f.eks. være 4-10 ganger høyere i jord med mange meitemarktunneler sammenlignet med jord som mangler slike.

Videre fungerer tunnelene som gassutvekslere ved at de bringer oksygen ned i jorden og slipper karbondioksid ut. Når oksygen føres gjennom tunnelene, stimuleres mikrolivet og dermed foregår det mikrobiell næringssirkulasjon også i dypere jordlag. Dersom tunnelene ikke forstyrres, kan de bestå i flere år.

Meitemarktunnelene er gode å ty til for planterøtter i tørkeperioder da de der lettere kan trenge ned til fuktigere jordlag. Tunnelene er også attraktive fordi veggene tapetseres med næringsrike organiske forbindelser og i tillegg gir de husrom og beskyttelse for andre jordorganismer.

Meitemarkene utsondrer også stoffer som stimulerer plantevekst. God meitemarkaktivitet som gir øket plantevekst skyldes derfor en kombinasjon av forbedret jord- struktur, lettere tilgang på næringsstoffer og vekststimulerende stoffer.

Meitemarkkastene inneholder mer lettilgjengelige næringsstoffer enn jorden rundt og tiltrekker derfor mange mikroorganismer og planterøtter. Det er snakk om store mengder - på ett år har meitemarkbestanden på ett dekar lagt igjen 1-2 tonn med næringsrik gjødsel.

Meitemarken setter pris på minst mulig jordarbeiding - jo mindre og grunnere dess bedre. I jord som bearbeides ofte og dypt kan antallet meitemark reduseres med 90 %.

Bakterier

Bakterier er de mest tallrike avorganismene i jorden; hvert gram jord kan inneholde over 1 million bakterier. Disse er representert ved flere arter, hver med sin spesielle funksjon.

En viktig fordel for plantene er at bakterier gjør næringsstoffer tilgjengelig. Noen arter frigjør næring fra organisk materiale, andre bryter ned jordmineraler og noen fikserer nitrogen fra luften. Andre arter frigjør veksthormoner som stimulerer rotvekst, regulerer rotsjukdommer eller forbedrer jordstrukturen.

Sopp

Soppene er representert av mange ulike arter med ulike størrelser og fasonger - alt fra encellete til trådlignende kolonier til hattsopper. Som bakteriene er de viktige for plantetrivsel ved at de gjør næringsstoffer tilgjengelige, noen produserer veksthormoner og noen antibiotika.

En av de gunstige soppene for mange planter er mykorrhiza. Denne soppen medvirker til økt opptak av vann og næringsstoffer hos planten. Den kan i tillegg gi beskyttelse mot rotnematoder ved at nematoder har problemer med å trenge gjennom sopphyfene.

Mykorrhizasoppen produserer også hormoner og antibiotika som styrker planteveksten og hemmer sjukdom.

Protozoer

Protozoer som hører til mikroorganismene, betyr mye for plantenes tilgang på næringsstoffer. Protozoer beiter på bakterier og sopp og frigjør på den måten næringsstoffer som har vært bundet opp i disse.

Protozoer har lite behov for nitrogen og frigjør derfor store mengder nitrogen for andre organismer og planter. Det er estimert at samspillet mellom protozoer og bakterier i en frisk jord kan frigjøre 80 % av nitrogenet som plantene har behov for.

Midd

Midd er også representert ved mange arter. Som gruppe har de en svært variert matseddel men hver enkelt art kan være ganske spesialisert. Noen er rovdyr, andre vegetarianere. 

Midd som beiter på dødt organisk materiale er med på å finfordele planterester, slik at overflaten blir større og dermed lettere å angripe for bakterier og sopp. Noen arter beiter på sopphyfer, noe som stimulerer soppens vekst og øker soppens fordøyelse av strølaget. Middene er også med på å spre sopphyfer.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no