Meny
Søk
Img 3307 Jordliv

Temaark om livet i jorda og kompostering

Publisert: |Oppdatert: 
Forfatter:

Rhizosfæren eller rotsonen er jorda og jordlivet nærmest rundt en planterot. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene. Her finner man bakterier, sopp, protozoer, spretthaler og nematoder.

Her kan du laste ned temaark og lese om de ulike organismenes funksjoner i jorda og om deres biologi og økologi. I tillegg er det et temaark om kompostering.

Et yrende liv rundt planterøttene

Dette Temaarket tar for seg rhizosfæren, sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Her er biologien og kjemien i jorda påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen. Temaarket er basert på «The rhizosphere» av Rebecca Lines-Kelly, NSW Department of Primary Industries, Australia.                                

 

Spretthaler - jordas små kaniner

Spretthaler er en gruppe små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca. 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar til sirkulering av næringsstoffer. 

Nematoder sirkulerer næringsstoffer i jord

Nematoder (rundormer) er mest kjent som parasitter i dyr, mennesker og planter. De fleste lever imidlertid fritt i jord og vann og er ikke parasitter. De er ørsmå, gråhvite, «markliknende» organismer som er viktige for omdanning av organisk materiale og sirkulering av næringsstoffer i jorda.             

 

Jordlevende bakterier

Bakterier er noen av de minste og mest tallrike organismene i jorda. I ett gram jord kan det være flere milliarder. Hver av disse har sine spesielle roller og funksjoner. Flest bakterier finner vi i de øvre 10 cm av jordlaget, i rotsonen, meitemarkganger og andre steder der det finnes organisk materiale.

 

Jordlevende sopp

  • Pommeresche, R., T. Ruissen & E. Joner: Jordlevende sopp, Bioforsk Tema nr. 18, 2011   

Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv(symbiose) med levende planterøtter.                                           

Protozoer – de minste «dyra» i jorda

Protozoer, eller dyreliknende protister, er organismer som har bare en celle. De har en annen type kjerne enn bakterier. Protozoer er mikroskopiske og de fleste er mellom 10 og 50 mikrometer i diameter. Amøber, ciliater og flagellater er ulike grupper protozoer.                 

Kompostering

  • Pommeresche, R., K. McKinnon & Ø. Haugerud  Kompostering Bioforsk Tema nr. 20, 2011

Kompostering er metoder der organisk materiale, som matrester, hagerester, halm og/eller husdyrgjødsel, omdannes til næringsrikjord og humus. Organismer som trenger god tilgang på luft sørger for omdanningen, og komposten bør derfor stelles som et levende vesen. Den må ha en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft. I tillegg må den vendes og blandes. Sluttproduktet, kompostjorda, har ulike kvaliteter og bør brukes deretter.

 

 

 

Se også:

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no