Jordvann

Ulike jordtyper har ulik evne til å holde på og transportere vann. Leirjord har størst evne til dette, sand minst. Det betyr likevel ikke at vekster i leirjord alltid har tilgang på mer vann. Vannet kan bindes mye hardere til jordfraksjoner i leire enn i sand. I praksis betyr dette at leire og sand kan ha like mye plantetilgjengelig vann selv om total vannmengde er ulik.

Tørke og næringsomsetning

For å ta opp vann må planterøttene ha større tiltrekningskraft på jordvannet enn forholda som binder vann i porer og til jordfraksjoner. Tørker jorda ut, kan vannet bindes så hardt til jordfraksjonene at vannstrømmen gjennom jorda og til røttene stagnerer. Dette kan hemme næringsopptak og næringsomsetning ved at:

• transporten av næringsstoffer i jordvæska stopper opp
• jordorganismene som bryter ned og omstrukturerer organisk materiale og skiller ut eksudater som frigjør mineraler og næringsstoff hemmes fordi mange er avhengig av jordvæske for å leve og bevege seg
• organismer og planterøtter kan ødelegges og tappes for væske (som også inneholder næring) og/eller få skadelige saltopphopninger på grunn av osmotiske krefter
• vannet som blir igjen kan få høyere saltkonsentrasjon med forsurende effekt
• næringsstoffer som er kjemisk og fysisk bundet til jordfraksjonen forblir utilgjengelig da det ikke fins vann til forflytning av stoffene eller organismer som kunne omdannet de fysiske bindingene

Det er altså ikke bare vann i seg selv som gjør at vekstene "friskner til" etter uttørring, men også det at hemmingen av næringstilgangen opphører.

Vassmetting og næringsomsetning

Både jordorganismene og planterøttene trenger tilgang på oksygen (aerobe forhold). Vassmetting over tid er negativt fordi:

• det hemmer den biologiske aktiviteten ved at det blir anaerobe forhold (uten/lite oksygen)
• det gir lavere jordtemperatur fordi mye av solenergien går med til å fordampe vann istedenfor å varme opp jorda
• lavere jordtemperatur reduserer jordorganismenes aktivitet slik at nedbrytning og næringsomsetning hemmes
• det kan forhindre næringsstoffene i å binde seg til jordfraksjoner og organismer, isteden vaskes disse ut, noe som kan gi økt tap via avrenning og forurensning
• anaerobe forhold kan føre til opphopning av drivhusgassene karbondioksid, metan og lystgass
• det hemmer utvikling av god grynstruktur fordi organisk materiale, mineraler, jordpartikler og organismer stadig vaskes bort og /eller "sorteres" vekk fra hverandre

Jordstruktur og organisk materiale

Hvor mye vann som er tilgjengelig påvirkes også av jordstruktur og organisk materiale. Organisk materiale og grynstruktur holder bedre på vann og næringsstoffer enn mineralpartikler alene og fungerer som stabiliserende buffer mot vassemetting, tørke, avrenning og jordpakking.

Antall porer og varierende porevolum er viktig. Store porer tar unna vann ved regnskyll/vanning, sørger for oksygentilgang og luftutveksling, og de mindre porene lagrer vannet. Planterøtter, meitemark og andre jordorganismer lager, lever i og vedlikeholder porer. De bygger også opp jordstrukturen og bidrar til aggregering av grynstruktur. Minst 10 prosent porevolum er gunstig for planterøttene og jordorganismer med tanke på luftutveksling.

Kortvarig vassmetting etter kraftig regnskyll er uproblematisk (med mindre det nettopp er gjødsla - da øker faren for avrenning). Ved langvarig vassmetting  kan redusere jordforholdene betydelig og dermed også økonomien. Betydningen av høy grunnvannstand og jordstruktur bør utredes med tanke på jordforbedrende tiltak og drenering. Vassmetta jord over tid øker faren for jordpakking. 

Les mer

Bysveen, K. 2020. Mold holder på vannet. Innlandet.nlr.no