Vatning

Vatning prioriteres i hovedsak til kulturer med høg økonomisk verdi, slik som grønnsaker, frukt, bær og potet. Korn og gras lider også under vassmangel, men kostnadene til utstyr, vatn og arbeid blir ofte for store til at vatning blir lønnsomt.

I tørkeperioder blir imidlertid avlingsnedgangen vesentlig større i økologisk produksjon enn i konvensjonell produksjon, fordi frigjøringen av næringsstoffer til plantene stopper opp. Diverse jordorganismer som sørger for nedbryting av gjødsel og planterester krever en viss fuktighet for å virke effektivt.

Plantens vassbehov

Hvor mye vatn som er nødvendig for å produsere 1 kg tørrstoff, varierer mellom ulike planteslag og vekstvilkår. Det benyttes for eksempel 375 l vatn for å produsere 1 kg tørrstoff bygg. For en totalavling på 800 kg (inkludert halm) per dekar vil dette tilsvare et vassbehov på 300 mm nedbør, eller 250 mm nedbør + 50 mm rotsonevatn.

Vassforbruket per dag er om lag ⅓ mm for hver grad døgnmiddeltemperaturen overstiger 5 °C. Dette betyr at når døgnmiddeltemperaturen for eksempel er 14 °C, blir vassforbruket 3 mm i døgnet.

Plantenes vassforbruk består hovedsakelig av fordampning (transpirasjon) gjennom bladoverflata. Fordampningen påvirkes mest av temperatur, men også vind og luftfuktighet virker inn, sjå tabell under.  

 Antatt fordampning fra fri vassflate, i juni/juli: 

Ulike kulturer har forskjellig vassbehov

Settepotetene spirer selv om det er tørt. Med tanke på tørråte er det imidlertid viktig å få potetplantene i god vekst rett etter spiring. Vatning er da aktuelt. Når de nye knollene dannes, er jordfuktigheten viktig, da tørke reduserer antallet knoller som dannes. God og jevn fuktighet i knollenes vekstperiode bidrar til god knollvekst. God jordfuktighet under knolldanningen reduserer faren for flatskurv. På lett jord, for eksempel sandjord, bør en være spesielt oppmerksom på dette. Jevn tilførsel av vatn er spesielt viktig hos sorter som lett danner vekstsprekker og kolv, noe som blant annet gjelder for sorten ´Troll´, som lenge har vært eneste sort i økologisk landbruk.

Følg med på Vips-landbruk.no om det er fare for tørråte i området ditt. Det er viktig å være klar over at tørråteorganismen må ha minst 4 timer vassfilm for å kunne spire på blad. Om vatning er nødvendig og det er fare for tørråte, må man passe på at bladverket tørker opp raskt etter vatninga. Dette kan du påvirke ved å unngå skygge fra vegetasjon, bygninger, fjell etc. ved plassering av åkeren. Det er en fordel at det ikke er potet der vatningsvogna skal gå. For å unngå at eventuell smitte av tørråte blir dratt utover bør en her isteden så en lavtvoksende kultur, f.eks. raigras.

I tørre somre bør potet vatnes med ti dagers mellomrom i juni og juli, og deretter med 14 dagers mellomrom. Vatninga kan utsettes en dag for hver 3. mm nedbør, forutsatt at nedbøren er over 10 mm.

Kål og kålrot

Mens kålplantene ennå er små, er ikke behovet for vatn så stort. Kålen utnytter gjødsla bedre ved rikelig vasstilgang, og jevn fuktighet er viktig for å redusere faren for vekstsprekker i tidlig kål og kålrot. Dersom det på et tidlig stadium er svært varmt, vil høy fuktighet øke faren for klumprotangrep.

Gulrot

Til gulrot bør det benyttes vatningsanlegg med høyt trykk og små dyser, slik at vatnet forstøves og det ikke dannes skorper ved opptørking. Spirevatning kan være aktuelt, dvs. at det vatnes bitte litt rett etter såing for å gi frøene spirefuktighet. Det er viktig at alle frøene spirer samtidig, ikke minst hvis det skal flammes mot ugras. Etter at gulrota har etablert seg, kan tørke faktisk være fordelaktig. Lett vatning er et viktig tiltak mot infeksjon av flatskurv, som kan skje når gulrota har fire blad og er ca. 2 mm tjukk.  Behovet for vatn blir større når gulrotriset begynner å dekke radene og rota er i rask utvikling. Det hevdes at smaken på gulrota blir bedre ved jevn fuktighet.

Løkvekster

Vatning av løk og purre bidrar til store og årvisse avlinger. Løkvekstene viser sjelden symptom på vassmangel, men avlingsnedgangen blir stor. Fuktighet i forbindelse med setting er svært viktig for at nye røtter fra løkkaka skal dannes og etablere seg. Løk bør vatnes lite, men ofte (10-15 mm vatning i begynnelsen og 15-20 mm seinere). Tørre forhold tidlig i sesongen fører til at løkdanningen avsluttes for tidlig.

Knollselleri

Selleri er en av de grønnsakene som gir størst avlingsøkning ved vatning. Vatning rett etter planting er positivt for å sikre etableringen. Knollselleri har stort vassbehov, også på ettersommeren og høsten.

Korn

Når kornet busker seg er det viktig at det er god fuktighet i jordoverflata. Faren for tilbakedanning av buskingsskudd er størst 3-6 uker etter spiring, og vatn er spesielt viktig i denne perioden. Det bør vatnes hvis ikke den naturlige jordfuktigheten er god nok, 10-15 mm kan være tilstrekkelig. Tørke i buskingsfasen kan gi etterrenninger, selv om vassforsyningen blir tilfredsstillende seinere. Etterrenning fører til ujevn modning i åkeren, hvilket er meget uheldig for kvaliteten, spesielt om man ønsker mathvete.

Tilstrekkelig vatn i strekningsveksten og ved skyting er viktig for avlingsnivået. Kornet bør, om nødvendig, vatnes til etter begynnende gulmodning. Dette gjelder spesielt hvete og havre, mens det hos bygg er mindre lønnsomt å vatne etter at aksene er fullt synlige.

Erter og åkerbønner

For begge artene er djup såing nødvendig, 5 cm for erter og 6 cm for åkerbønner etter tromling, litt avhengig av jordas vasshusholdning. Dette for at det skal være nok fuktighet, da erter og bønner må svelle (ta opp vatn) mye før de spirer. Dersom det er for tørt ved begynnende blomstring hos erter og åkerbønner, blir antallet belger sterkt redusert. Tørke på et tidligere utviklingstrinn kan redusere antall planter hos erter, men dette reduserer ikke nødvendigvis frøavlinga nevneverdig.

Gras

Eng, beite og fôrvekster trenger jevn vasstilgang gjennom hele vekstsesongen for å gi gode avlinger. Fordampningen fra graset etter slått vil halveres rett etter slåtten og 1-2 uker framover. Timotei, raigras og hvitkløver er de minst tørkesterke blant engvekstene. Hundegras er forholdsvis tørkesterk, men yter mer ved god vasstilgang. Rødkløver, luserne og bladfaks er svært tørkesterke.

Vatning etter slått gir rask gjenvekst. Vatning umiddelbart etter spredning av husdyrgjødsel er fordelaktig for å vaske gjødsla ned i jorda og dermed redusere faren for næringstap og tilgrising av bladverket. Vatning rett etter spredning hindrer at gjødsla tørker på overflaten.

Mange har god erfaring med å benytte vatningsanlegget til spredning av fortynnet blautgjødsel. Gjødsel- og vassforholdet kan da være 1:10. Nitrogentapet blir sterkt redusert ved vassinnblanding i gjødsla, men husk imidlertid at det også blir større N-tap om vass- og gjødselstrålen fra vasskanonen blir stor før det når bakken. I et klimaregnskap er slikt lite ønskelig.

Frøeng

Behovet for vatn i ei frøeng er størst på forsommeren. I blomstringstida bør det imidlertid være varmt og tørt vær for å få konsentrert blomstring. Plantene kan med fordel tørke helt opp før en starter vatninga.

Tabellen under angir vatningsperiode for noen jord- og hagebruksvekster (Kilde:  http://lmt.bioforsk.no/vatning/hjelp.html)

Vasshusholdning i jorda

Jordas evne til å lede og holde på vatn avhenger av faktorer som jordart, moldinnhold og jordstruktur. Siltjord kan transportere en viss mengde vatn opp til planterøttene etter hvert som det forbrukes, mens grovere jordarter har minimal transport av vatn oppover. Dette skyldes statiske krefter mellom partiklene i jorda og vatnet, kapillærvassledningsevne. Silt har god kapillær vassledningsevne, mens sand har liten. I leirjord kan vatnet suges opp i de øvre lagene, men prosessen går langsomt, og forholdsvis mye vatn bindes hardt i jorda, slik at det er utilgjengelig for plantene. Plogsåler og andre strukturskader i jorda redusere den kapillære ledningsevnen, og reduserer vatntilgangen til plantene.

Jordas moldinnhold har også stor betydning for jordas vasshusholdning. Enkelt sagt kan man si at mold i jorda fungerer som en svamp, altså at den holder på vatn.

Enkelte jordarter med mye silt og leire kan danne hard skorpe ved rask opptørking etter naturlig nedbør eller vatning. Er jorda hardt bearbeida med fres e.l. øker faren for skorpedanning. Jordpartiklene har da lett for å klistres så tett inntil hverandre at det dannes skorper i overflata ved opptørking, samt at små partikler tetter igjen små porer. Mindre vatningdyser må benyttes.

Vatning og rotutvikling

Plantenes rotsystem har avgjørende betydning for plantenes evne til å ta opp vatn. Hvor langt røttene går ned i jorda og fordeling i ulike dyp er avgjørende for hvor mye plantene kan ta opp av det vatnet som er lagret i jorda. Dette vil variere med kultur, jordart, jordstruktur og dreneringsforholdene.

Ved små vassmengder per vatning, cirka 10-15 mm, øker som regel vatningsbehovet ved at fordampningen øker og grøden utvikler et grunnere rotsystem. Små mengder er likevel aktuelt i forbindelse med etablering av kulturer og dryppvatning.

En må likevel ikke la seg forlede til å tro at plantene blir mer robuste om en lar være å vatne.

Vatningsutstyr

Ved investering i vatningsanlegg må en ta hensyn til blant annet kultur, produksjonsomfang, vasskilde og jordtype. Fagfolk må dimensjonere anlegg, rør og pumper etter ønska kapasitet. Vanlig utstyr er vatningsvogner som vist på bildet. Dyser velges etter kultur, jordart og vekststadium. Vatningsanlegg er kostbart, og godt vedlikehold med tømming av slanger før vinteren osv. er meget viktig.   

Arrondering har stor betydning for valg av anleggstype. Ligger jordene spredt, vil etablering av vatningsanlegg bli svært kostbart, om det da ikke er mulighet for fellesanlegg sammen med andre.

Dryppvatning brukes mest i frukt og bær, men kan også være aktuelt sjøl i grønnsaker og potet. I økologisk drift er det nok mest aktuelt i kulturer som dyrkes på plast, som f.eks. salat, squash og jordbær, fordi radrensing er umulig med dryppslanger. Fordelen med dryppvatning er størst når gjødsel tilføres samtidig med vatninga. Dette var nesten uaktuelt i økologisk produksjon tidligere, da slanger lett tettes med partikler fra husdyrgjødsel. I dag er det mulig å benytte ulike flytende organiske gjødselmidler, som gjør at faren for tetting av utstyr er liten. Dryppvatning i økologisk drift er derfor mer aktuelt enn tidligere. Brukes gjødselvatn basert på husdyrgjødsel krever det ekstrem påpasselighet for å hindre forurensing på produktet som skal selges.

Dryppvatningssystemer gir lavere vassforbruk, men er relativt kostbart. Bare kulturplantene vatnes, og en reduserer derfor spiremulighetene for ugrasfrø mellom planteradene og i planteraden. Bladplanter, som urter og salat, unngår jordsprut og dermed redusert kvalitet på produktene.

Tidspunkt for vatning

Vatninga må starte før planten får synlige symptomer på tørke. Begynner plantene å visne, er det allerede for seint. For å få god utnytting av vatningsanlegget forutsettes det at en kjenner jorda si. En må vite hvor faren for tørke er størst, hvilke kulturer som har størst vatningsbehov, og på hvilket utviklingsstadium behovet er størst. Dersom arealet er stort, er det viktig å starte vatningsanlegget i tide, slik at en rekker over hele arealet som skal vatnes før det er for seint. 

Vatningsmodeller er innfløkte, men etter hvert fins det digitale hjelpemidler for dette – sjå f.eks. på www.vips-landbruk.no

Det finnes egentlig ikke enkle tommelfingerregler for vatning, men for følgende jordarter kan disse vassmengdene være passende:

• Sandjord: 15-30 mm
• Leire: 24-40 mm
• Myrjord: 40-80 mm

Det kan vatnes cirka 30-35 mm per gang. På stive, moldholdige jordarter og på kulturer med dypt rotsystem kan det vatnes mer. I kulturer med grunnere rotsystem og på lettere jordarter er 20 mm per gang tilstrekkelig. Mer vatning enn 20 mm på lette jordarter fører raskt til utvasking av næringsstoffer. Sandige jordarter må vatnes oftere. For små vassmengder (10-15 mm) øker som regel vassbehovet ved at fordampningen fra jordoverflata totalt sett blir større.

Mindre enn 3 mm nedbør per døgn har minimal betydning for planteveksten. Nedbørsmengder over 30 mm per døgn bør normalt ikke regnes for mer enn 30 mm per døgn. På de fleste jordtyper er større mengder vanskelig for plantene å utnytte.

På www.vips-landbruk.no finnes mye nyttig informasjon om fordamping og hvordan en beregner vassbalanse ut fra fordamping, nedbør og plantenes vassbehov.

Vasskvalitet

Hvis det er mye partikler i vatnet som benyttes til vatning, vil dette slite på vatningsutstyret. For at en skal unngå spredning av bakterier og parasitter må vatnet være av hygienisk god kvalitet. Stillestående vatn får lett en oppformering av bakterier som kan gi råteskader på kulturer som salat, blomkål og brokkoli. Kravet til hygienisk kvalitet på vatningsvatn er nå skjerpet gjennom offentlige lover og forskrifter. Dette gjelder f.eks. for vatn fra en grunn, liten innsjø i Vestfold, hvor det nesten årlig er oppblomstring av ulike cyanobakterier. Disse danner stoffer som er giftige for folk. Giftstoffene tas opp av plantene og lagres i røttene. Det tas analyser av vatnet flere ganger i uka, og produsentene av potet og grønnsaker i dette området får varsel når vatning må opphøre.

Til de vanlige jordbruksvekstene betyr det lite om vatnet i vasskilden er kaldt. Vasstemperaturen vil stige litt på vei gjennom rørsystemene, og dersom det benyttes kastespreder, stiger temperaturen ytterligere.

For mye er uheldig

Som nevnt gir for mye vatning unødvendig utvasking av næringsstoffer. I konvensjonelt landbruk kan delt gjødsling løse dette. Høg fuktighet i både jord og plantebestand gir dessuten god grobunn for sopp. Dette gjelder f.eks. der vatningsvogna står, ofte på vendeteigen med dårligere jordstruktur, og gjerne hvis det blir lekkasje ved vatningsvogna, slanger etc. På slike partier viser klumprota seg raskt i kålvekster, og i potet eksploderer tørråten. Smittespredninga er i gang før man ser det, og med radrensing er plutselig smitten spredd over hele åkeren.   

Blir vatn stående i potetåkeren, gjør blautråte seg raskt gjeldende. Potet fra partier hvor det har stått vatn, må ikke komme inn på opptakeren. De vil smitte knollene som tas opp etterpå. Mange soppsjukdommer er avhengig av at det er en tynn vassfilm på plantene for at de skal kunne spire og vokse. Mange sjukdommer spres også videre ved regn eller vatning når vassdråper lander i sporehopene og sporer spres videre oppover i planta. For mye vatning i potet kan dessuten gi mer blæreskurv.

Plantevern

Vatn er i noen tilfeller et viktig «plantevernmiddel». For eksempel i tørre og varme år (døgntemperatur over 15°C i snitt) på Sør-Østlandet, spesielt på lett jord, kan skade av jordfly unngås på potet og rotvekster ved å vatne litt i juli. På potet er vatning omkring begynnende knolldanning nødvendig dersom naturlig nedbør uteblir, for å unngå flatskurv på potet. Det er de samme flatskurvbakteriene som infiserer små gulrotplanter og lett vatning 10-14 dager fra firebladstadiet anbefales.

Praktisk erfaring viser at ved å vatne oppalsplantene godt før utplanting slipper en å vatne rett etter utplanting. Med dette vil atskillig mindre ugras spire, og kulturplantene får et lite forsprang på ugraset.

Kan vatninga reduseres?

Plantenes vassbehov kan man ikke gjøre noe med, heller ikke jordart. Ved å sørge for god jordstruktur hindres ikke vatnet unødvendig i transport, verken oppover eller nedover. Med et vekstskifte som etterlater en god del planterester legger man til rette for at jordas moldinnhold bevares best mulig. Godt moldinnhold sørger for god vasshusholdning

Erfaring viser at fordampningen fra det øvre jordlaget reduseres etter en vellykket ugrasharving. Dersom de øverste 1-2 cm smuldrer fint ved harving, har en brutt den kapillære ledningsevnen oppover. Også annet utstyr som danner et øvre jordlag som er godt smuldret i forhold til rotsjiktet, vil redusere fordampningen av vatn fra jordoverflata.

Kilde

LandbruksMeteorologisk Tjeneste

Les mer

Bysveen, K. 2020. Mold holder på vannet. Innlandet.nlr.no

Riley, H. 2020. Når, hvor og hvordan skal vi vanne korn, gras og potet? www.innlandet.nlr.no