Nettside for
økologisk landbruk
Kålrot Fot Kari Bysveen

Kålrot

Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttida lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling.

Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking. Bruk av fiberduk eller nett er nødvendig for å unngå kålfluer. Bruk av fiberduk øker sannsynligvis også avlinga i mindre gunstige strøk.

Kålrot (Brassica napus) er ei toårig plante og tilhører korsblomstfamilien. Mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål, tilhører denne familien. Dyrkingsmessig er det mange fellestrekk, så det kan lønne seg å lese om hodekål før du leser dette om kålrot.

Avlingsnivå

Økologiske kålrotavlinger ligger mellom 2 og 3 tonn per dekar. Det er vanlig med store variasjoner på grunn av klumprot og skade av kålflue.

Viktig å huske ved dyrking av kålrot:

  •     Kålrot er ikke kravstor, hverken med hensyn til gjødsling, jord eller klima.
  •     Kålrot gir mye god mat til både dyr og mennesker.
  •     Kålrot bør helst såes og ikke plantes - det gir som regel best resultat i forhold til innsatsen.
  •     Matkålrot må ikke bli for stor. La bare den beste varen komme ut i salg. Ta en smaksprøve!
  •     Kålrot strekker seg raskt under spiring om det er lite lys. Det resulterer i rot med dårlig form.
  •     Kålrot må ha et romslig vekstskifte på grunn av klumprotfaren. Sterk kalking løser ikke problemet, men skaper nye.
  •     Unngå å få klumprotsmitte i åkeren gjennom gjødsel fra egne dyr, om du fôrer med avfall og utsortert vare.
  •     Mot kålfluer brukes fiberduk, eller helst nett, i kombinasjon med vekstskifte.
  •     Kålrota må ikke tørke ut etter høsting, og må nedkjøles raskt. Bruk plast for å hindre uttørking etter klargjøring for salg.

På grunn av faren for oppformering av klumprotsmitte er det viktig med et romslig vekstskifte når en dyrker kålrot eller andre korsblomstra vekster. Det skal svært lite angrep av klumprot til, før kålrot ikke er salgsvare. Vekstskifte gjør det også enklere å kontrollere kålflua, som er det største insektproblemet i kålrotdyrkinga.

Forkultur

Kålrot konkurrerer relativt dårlig mot ugras, så rotugras må være under kontroll før du dyrker kålrot. En belgvekstrik grønnfôrblanding eller ung eng er aktuelle forkulturer. Kålrot blir stygg og mistrives på pakka jord. Kulturen som dyrkes før kålrot bør derfor være en som gjør jorda løs og fin.

Jord og jordbehandling

Kålrot setter små krav til jorda, men blir som nevnt stygg og mistrives på pakka jord. Det er derfor viktig å ha ei godt drenert jord, og et godt vekstskifte med en kultur som løsner jorda. Grubbing for å løsne jorda i dybden er bare aktuelt når det er helt tørt, ellers gjør en bare vondt verre. Til tidligproduksjon bør en vårpløye for å få varme raskt i jorda, ellers er høstpløying aktuelt.

Dersom en driver med planta kålrot, kreves det ei godt gjennomarbeida jord slik at jorda lar seg forme under plantingen. Kålrot til mat krever også ei godt gjennomarbeida jord for at ikke rota skal bli stygg. Ved såing må overflata være jevn og fin.

Gjødsling

Normal gjødsling til matkålrot er 6-8 kg N, 2-4 kg P og 12-14 kg K, og 300-400 g bor per dekar. Forventa avling er da ca 4 tonn per dekar. Som nevnt er kålrot lite næringskrevende, og i et vekstskifte etter 2-3-årig kløvereng vil det være tilstrekkelig med ca 2 tonn husdyrgjødsel per dekar. Er forkulturen god, kan godt omsatt talle benyttes. Det forutsetter at tallen ikke har ligget ute, utsatt for vær og vind, slik at den har mistet det meste av N og K. Er forkulturen litt dårligere, er blautgjødsel mer aktuelt.

For lite nitrogen kan føre til at kålrota blir treen, så det er en stor fordel om det er kløver i forkulturen. For mye lett-tilgjengelig nitrogen vil gi stor bladmasse, og kan føre til sprekking dersom vanntilgangen varierer mye i vekstsesongen.

Bor

Kålrot er utsatt for bormangel. Mangel gir en innvendig brun misfarging og råte (vattersott). Røttene får besk smak, og blir treen. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sterkt oppsprukkne. Husdyrgjødsel inneholder en del bor. Bor er vannløselig, og vaskes lett ut av gjødselhauger som ligger ute. Land inneholder mer bor enn fastgjødsla.

Dersom det oppstår problemer med bormangel, kan boraks eller solubor tilføres, eventuelt bør produksjonen vurderes. Behovet til plantene er svært lite, og det må ikke overdoseres. Det kreves forhåndstillatelse fra Debio for å bruke boraks eller solubor.

Kalking

Kalking med dolomittkalk er viktig for å redusere klumprotsmitte og tilføre magnesium. Høg pH på ca 7 er ikke gunstig for dyrkinga ellers. Det er derfor viktig å opprettholde et godt vekstskifte for å unngå klumprotsmitte.

Sorter og frø

Kålrotfrø er billig, og det er derfor billig å så tett og sørge for en tett plantebestand. Vi har norske sorter som er aktuelle. Det er lite sopp-problem med kålrotfrø, men bestill likevel ubeisa frø tidlig, slik at du får gode partier. Pilletert frø må ikke forveksles med beisa frø. Bruk av ubeisa pilleterte frø er tillatt.

>> se okofro.no

Utforming av såbed og plantebed

Kålrot til mat må ikke bli for stor, derfor er planting eller såing på seng med tre rader et godt alternativ. Jorda må være godt gjennomarbeida ved planting slik at den er smidig og slutter tett rundt røttene. En saktegående fres er ideell, men den må ikke kjøres dypere enn ca 20 cm. Det vil i tilfelle redusere vanntransporten oppover i jorda og øke behovet for vanning. Bredden på senga tilpasses utstyret ellers. Det er viktig å standardisere radavstanden til øvrige radkulturer på gården. Da sparer en mye tid på omstilling av redskap.

For å redusere frøugrasproblemet kan det også for kålrot være aktuelt å bruke metoden med falskt såbed som er beskrevet i artikkelen om gulrot. Da lager en såbedet til på forhånd med en saktegående fres som gir en gjennomarbeidet jord med jevn overflate.

Sådd eller planta kålrot til fôr kan også dyrkes på flatt land. Til dyrking på flatt land er hest/traktor med trollramme/hestehakke godt nok utstyr.

Det er viktig at kålrot som skal taes opp med maskin, plantes eller såes på flate jorder, eller at ei eventuell helling går med radretninga. Det er umulig å ta opp kålrot med toppløfter i sidehelling. Radrensing og annet arbeid i kulturen er også svært vanskelig dersom det er sidehelling på jordet.

Oppal og planting eller direktesåing

Oppal av kålrot har mye til felles med oppal av hodekål. Det er viktig å huske at det er rota som skal brukes i kålrot, og at strekning av kimstengelen gir uheldig form på rota. Kålrotplantene må derfor få godt lys straks etter spiring.

Tidligproduksjon av matrot krever planter som er sådd i store plugger - ellers strekker de seg for mye på slutten av et 5 ukers oppal. Planter til sein produksjon kan såes i mindre plugger. Da varer oppalet ca 4 uker, og en er sikrere på utplantingstidspunktet. Disse plantene blir mye billigere, og er også aktuelle til fôr.

Kålrot til mat bør ikke bli større enn ca 1 kg. Plantene kan med fordel plantes tett, det gir god utnyttelse av jord og gjødsel. Det betyr at en standard planting med tre rader på seng er aktuelt til kålrot, med en planteavstand i raden på ca 20 cm. I gode distrikt anbefales 10-12 planter per m² , mens det under dårligere forhold anbefales 5-6 planter per m² . Av hensyn til ugras mellom plantene, vil en i økologisk landbruk kanskje komme best ut med det høgste plantetallet.

Produsenter av matkålrot benytter planteavstander på 14-20 cm. Hvis bredden mellom traktorhjula er 182 cm, må planteavstanden bli 14 cm for å oppnå et plantetall på 12 m². Ønskes større røtter enn ca 1 kg, kan planteavstand økes. Benyttes for eksempel 2 rader, og hjulbredden mellom traktorhjula er 150 cm, kommer en ikke opp i 12 planter per m²  uten at planteaPlantene må være godt fuktet før planting. Toppen av rotklumpen må være dekket med jord. En tett bestand er spesielt viktig ved økologisk dyrking. Dersom det er hull i radene, blir det raskt store ugrasproblemer. Av den grunn er det viktig å gå over åkeren og fylle igjen eventuelle hull med nye planter. Hull i bestanden gir også stor variasjon i rotstørrelsen. Rett planting forenkler radrensinga senere.

Ved såing kan det benyttes 150 g frø per dekar, og planteavstanden blir da ca. 2-3 cm. Gode ettfrø-såmaskiner kan så helt ned til 50-60 g per dekar.

Tynning er ikke nødvendig ved så små såmengder. En høgere såmengde bør likevel velges i økologisk produksjon, siden en ved tynning har mulighet til å ta ut de svakeste plantene. Undersøkelser viser at tynning seinere enn at ett blad er utvikla, reduserer avlinga. Planteavstand etter tynning bør være ca. 15 cm dersom en ønsker pene matrøtter (ca. 1 kg). Når en går over åkeren for å hakke/tynne, kan en bruke de overflødige plantene til å fylle eventuelle hull med.

Stell av kulturen i veksttida

Sådd kålrot må tynnes for å få en jevn plantebestand. Det er vanskelig å så slik at bestanden blir god uten å tynne.

Kålrot krever lite stell og er relativt tørkesterk. Det er likevel nødvendig å følge med vannbehovet, særlig til matrot. Rot som blir utsatt for tørke eller næringsmangel, kan lett bli treen. Det er fare for sprekking dersom vanntilgangen blir ujevn.

Mye ugras og bruk av fiberduk/nett kan føre til at kålrota ikke får så rød, fin farge på skolten som ønskelig. At duken ikke ligger på den siste tida før høsting, er positivt for fargen. Følg  imidlertid nøye med på sverminga av kålflua, da sein sverming gir store kvalitetsfeil på rota.

Ugrasregulering

Dersom en har lang vekstsesong, eller skal plante kålrota, har en muligheter til ei tidlig jordarbeiding før planting. Det vil redusere mengden av rotugras. Det vil vel likevel kanskje være bedre å så grønnfôr/grønngjødsel etter en slik vårbrakking, enn kålrot. 

Det er sterke likhetstrekk mellom kålrot- og hodekåldyrking med hensyn til ugrasregulering, selv om kålrot ikke dekker så godt som hodekål. Det er viktig å være påpasselig fra starten av, og tyne ugraset på tidlig frøbladstadium. Når ugraset ikke er større enn små kvite tråder i jorda, er det svært sårbart. Da kan en bruke rulleskjær, gåsefot eller børsterenser for å kaste jord inn i raden. Ugraset mellom radene takles med seksjonsfres eller ulike typer skjær.

Radkulturene kan være viktig i ugrasreguleringa på gården. Dette må ikke tolkes slik at kålrot eller andre radkulturer tåler ugras bra, men at de gir gode muligheter til mekanisk bekjempelse. Det kreves imidlertid at en følger skikkelig med og utfører tiltak til rett tid. Selv om den mekaniske bekjempinga lykkes godt, må en regne med å hakke noe ugras i raden for hand.

Sjukdommer og skadedyr

Klumprot er det største problemet i kålrotdyrkinga. Det skal lite angrep til før rota ikke er salgsvare. Kraftig kalking fungerer brukbart i andre kålvekster, men er ikke bra for kålrota. Et godt og romslig vektskifte er derfor helt nødvendig. Dersom en bruker avfallet til fôr vil klumprotsmitten være i gjødsla. Det er nødvendig med ei god kompostering for å knekke smitten. Eventuelt må en bruke gjødsel fra andre husdyr, eller land. Vær forsiktig med å spre avfall fra pussing og andre rester på ulike jorder. Avfall skal enten i kompost eller tilbake til jordet det kom fra.

Sådd kålrot er utsatt for jordlopper. I tørre år kan disse gjøre stor skade på tidlig frøbladstadium. Vanning reduserer aktiviteten til loppene, og fører også til at plantene klarer angrepet litt bedre.

Hårete engtege skader også kålrota. Denne begynner innflyginga når temperaturen når ca 16 °C. Engtega ødelegger vekstpunktet, noe som fører til flere bladfester og dermed styggere rot.

Kålfluekan være et stort problem. Larvene gnager på rota, og råte som oppstår i gnagene fører raskt til stor skade. Fluene overvintrer som pupper i jorda. Fiberduk eller nett kombinert med et romslig vekstskifte er det beste mottiltaket. Ved å bruke sandfeller for å kontrollere når eggleggingen starter, kan en vente med å legge på nett eller duk til det er nødvendig. Det skjer vanligvis i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Nett eller duk gjør all ugraskontroll mye mer arbeidsom. Vent likevel ikke for lenge med å legge på nettet eller duken! Fra flua har lagt egg, tar det ca 3 dager til eggene klekkes hos den lille kålflua, og 6-7 dager hos den store flua. Det går ca 14 dager fra egglegging til en finner larver av liten kålflue i rota, og noe lengre for stor kålflue.

Høsting og lagring

Det meste av rota til lagring blir tatt opp med toppløfter (da fjernes ikke bladene), rotvekst- eller potetopptaker. Det er vanlig å toppe kålrota med fôrhøster eller annen risknuser. Bladmassen er verdifullt fôr, både fersk og ensilert. Står kålrota lenge uten blad, er det større fare for lagersopper seinere. For mindre arealer er bladskyffel fortsatt et godt redskap. Rota kan tåle nattefrost, men bør være tint før opptak. Manuell høsting i storkasser på pallegaffel er fortsatt mye i bruk.

Lager

Tidligere ble kålrot ofte lagra ute i kule med halmdekke og kanaler for lufting, men denne lagringsmåten er arbeidsom ved uttak, og har gått ut av bruk. Utelagring er dessuten kun aktuelt i områder med stabilt vinterklima. Det meste av kålrota blir nå lagra i kjølelager eller ventilert lager med differansetermostat. Kjølelufta må være fuktig, og ca 0 ºC. Kålrot blir fort uttørket på lager og i butikken. Filming med tynn plast er nødvendig, da hver rot må merkes med Ø-merket. Rota må ha tørket opp etter vasking og pussing før den filmes.

Les mer:

Serikstad, G.L. & K. Bysveen 2014. Plantevern i økologisk dyrking av frilandsgrønnsaker. Bioforsk TEMA nr. 13, 2014

Serikstad, G.L., K. Bysveen & T. Holz 2014.Tiltak mot skadegjørere i økologisk produksjon av kålvekster. Bioforsk TEMA nr. 15, 2014

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no