Krossensilering av korn

Krossing, eller valsing av korn, ble utviklet i Finland på 50-tallet og har de siste 20 årene vært vanlig i Norge. En vesentlig fordel med krossen er at man kan utvide dyrkingsgrensene for korn, slik at man kan få årvisse avlinger i marginale områder for korndyrking. Kravet til vekstsesong reduseres med 3 uker i forhold til korn til fullmodning. I områder med tilstrekkelig vekstsesongen kan lagring av fullmodent korn, for valsing gjennom fôringsperioden være et rimeligere alternativ. En må da være oppmerksom på at fettet i tørt korn harskner dersom det valses for store «porsjoner» om gangen. Havre harskner fortere enn bygg.

Til krossing kan det brukes både bygg, havre og erter. I de mest marginale områdene er bygg det vanligste. I andre områder kan man øke proteininnholdet i krossen med erter. Sammen med erter vil havre passe bedre i forhold til at korn og erter er mer lik i utviklinga. Grønnfôrerter blir for grøtete til at det fungerer særlig, men materter eller konserveserter har høyere tørrstoffinnhold og blir som en 5-krone etter valsinga.

Krossensilering av kornet gir ingen garanti for gode kornavlinger. I de marginale områdene er det ikke ukjent med frostnetter i løpet av sommeren. Frost rundt aksskyting og blomstring av kornet vil ødelegge kornavlingen fullstendig. Da hjelper det lite at sommeren er aldri så god både før og etter. Da kan det være greit å merke seg at korn ødelagt av frost selvsagt kan brukes som grønnfôr eller ensilering av helsæd.

Avlingsmessig er det store variasjoner mellom år og jordkvalitet. Vi kan regne minst 300 kg ferdig kross per dekar, men normalt er det rundt 400-450 kg per dekar. Vi har også vært oppe i 600 kg per dekar. Ved dyrking av korn til krossing kan man bruke større gjødselmengde enn det som er vanlig. Husdyrgjødsel passer veldig bra til gjødsling av korn til krossing

Skal en legge ut noe areal til kross er det en forutsetning at det er tilstrekkelig grovfôrareal på bruket, slik at det er ”overskuddsareal” som brukes til dette formålet. Den viktigste forutsetningen i husdyrholdet er å ha tilstrekkelig grovfôr, både i forhold til kvalitet og mengde.

For produsenter i mindre marginale områder bør krossensilering vurderes i forhold til korn til modning. Spørsmålet er da om den aktuelle produksjonen gir mer i form av sparte kraftfôrkostnader enn inntekter ved ordinær kornproduksjon. Innen økologisk drift er det betydelig dyrere kraftfôr enn ved konvensjonell drift. Det er derfor mere lønnsomt og større muligheter for salg eller egen produksjon av kross innen økologisk drift.

Metoden

En rask beskrivelse av selve metoden går ut på følgende:

•  Kornet treskes på vanlig måte ved 35-50 % vanninnhold (65-50 % tørrstoff)

• (15 % vanninnhold er lagringstabilt korn). Innmating av næring i kornet er avslutta, kornet er gulmodent når kornåkeren skifter fra grønt til gult, men er enda ikke fullmodent. En må huske at kornet tørker opp veldig raskt når det ligger rundt 25-30 % vatn.
• Kornet kjøres fra treskertanken over i en mekanisk krosser, eller grov valse som knuser kornet til ”havregrynstruktur”. Valsen har runde riller for korn og mer «skråstripete» riller for erter. Ofte blandes erter og korn og valses med runde riller.
• Trenger nødvendigvis ikke være så hardt krosset at det er havregryn, men det er viktig at alle kjerner knuses slik at innholdet blir blottstilt for at ensileringen skal fungere tilfredstillende.
• I krosseren kan det tilsettes vatn dersom kornet er tørrere enn 30-35 % vanninnhold, tilsett 15 liter vann pr tonn for hver prosent ønsket økning i vanninnhold. Krossing av for tørt korn kan gjøre det vanskelig å få pakket massen og det kan bli igjen for mye luft. Dersom kornet ligger på 15-25 % vanninnhold kan helkornsensilering med propionsyre være et alternativ for den som driver konvensjonelt.
• Ensileringsmiddel tilsettes i krosseren. Melasse er mest brukt, men også myse, Kofa Grain pH5* eller propionsyre** blir brukt. Normalt skal det tilføres 5-10 kg melasse pr tonn (det tilsvarer 2,5-5 kg sukker). Blandet med 2/3 vatn utgjør det 15-30 liter pr tonn kross (10-20 l/m³). I myse varierer innholdet av tørrstoff, slik at en må kjenne tørrstoffinnholdet når denne skal brukes (normalt ca 6 %). Mysa inneholder 760 g sukker pr kg tørrstoff. Dette utgjør normalt 15-45 liter pr tonn kross (10-30 l/m³) Kofa Grain pH5* brukes for lagring av hele korn, som inneholder under 35 % vatn. Propionsyre** er også best egnet for å hindre muggdannelse på hele korn (ca 3 l/t).
• Ved kjøp av melasse i bulk (1000 liters tank) slipper man kraftfôravgifta og prisen blir ca 1 kr per liter.
• Den ferdige massen lagres i storsekk eller silo, dersom det er store mengder. Det viktigste er at lagringen foregår uten lufttilgang.
• Ensileringsteknikken er som for surfôr, og krever minst like stor nøyaktighet. All luft må ut, det kreves tråkking ved pakking og utsuging av lufta med støvsuger. Utilstrekkelig pakking kan føre til varmgang i krossen.
• Etter 3-4 uker er kraftfôret ferdig til bruk. Det er viktig at det lagres utilgjengelig for mus og fugler. Dersom det blir hull på sekken kan det lett bli muggdannelse der lufta kommer inn.
• Avhengig av vanninnholdet kan krossen fryse og bør derfor lagres frostfri.
• For å redusere faren for varmgang bør det tas minst 3 cm av overflaten hver dag.
• Krossern kan pga. den ”klebrige” konsistensen ikke tildeles gjennom kraftfôrautomat.

 *)Kofa Grain pH5 er ikke godkjent i økologisk drift pga natrimbensoat. **) Propionsyre godkjennes når forholdene krevet det.

Hovedfordelene med krossing; Muligheter for tidligere tresking, økonomisk sett kan treskere utnyttes over en lengre periode. Ingen tørkekostnader på kornet. Mindre væravhengig innhøsting.

Dyrking

Det er ikke aktuelt å bruke seinere kornsorter enn det som normalt bruks til fullmodning i området. Det har ingen hensikt å prøve å utnytte avlingspotensilaet til seinere sorter, da krossen er mest aktuell i marginale områder.

Krav til dyrking er ellers som for korn med tanke på jordarbeiding, gjødsling, kalking, såing, ugrasregulering og ikke minst vekstskifte. For økologisk drift er det husdyrgjødsel og ugrasharving som er aktuelt, ellers er dyrkingsteknikken lik både for konvensjonell og økologisk drift. 

Ugrasharving er det eneste tiltaket man har i økologisk dyrking for å kontrollere frøugras i kornåkeren. For best mulig effekt av harvinga er det avgjørende at såbedet er så jevnt som mulig.

Blindharvingen er den viktigste harvinga, den skal helst foretas like før kornet spirer. Man kan da kjøre med hastighet helt opp til 15 km/t. Vi må unngå harving når kornplanten er svakest – på 2-bladstadiet. Neste harving foretas når ugraset kommer med ny generasjon, ca 10 dager etter blindharvinga. Normalt er kornplanten da på 3-4 bladstadiet. Kjørehastigheten må reduseres til 6-8 km/t. Kornet vil da buske seg før ny generasjon ugras og åkeren dekker så godt mot ugras at ytterligere harvinger ikke er nødvendig. På tung jord bør en velge harver med minst avstand mellom tindene og knekte tinder, som er mer aggressive i arbeidet. På løs jord kan en bruke rette, mer slepende tinder. Harvebredde på 6 m er oftest tilstrekkelig, den har en kapasitet på 30 daa/time og kan kjøres med traktorer på 50-80 hk. Normal arbeidsdybde for harva er ca 2 cm og kornet sås på 3-4 cm, det er derfor vesentlig at man har et jevnt såbed, for mest mulig lik arbeidsdybde på harva.

Kvalitet

I de marginale kornområdene for tidlige byggsorter ligger vanligvis proteininnholdet i krossen lavt, omkring 10-12 % protein. Det gir -50 g PBV per Fem. Med erter kan proteininnholdet øke til 16-17 % og gi PBV = 0.  I ensileringsprosessen brytes E-vitaminet og flere amminosyrer ned. Ved fôring med kross kreves at disse kompenseres gjennom mineraltilskudd. Dette kan ha betydning i forhold til selenbalansen i dyret, da E-vitamin også kan erstatte noe av selenet. Det er brukt tilsetninger på ca 1 % mineral-vitamintilskudd og 5 % fiskemel, for å få et mer proteinrikt kraftfôr med tilstrekkelig mineralinnhold.

Kvaliteten på krossen er omtrent som for byggrøpp med middels kvalitet, når det gjelder energiverdi. Det kreves 0,8-0,9 kg tørrstoff per FEm. For kross med 40 % vatn kreves det da ca 1,5 kg kross for å få 1 FEm. I forhold til krossensilert korn har fôring med helkornsensilert vare 10-20 % lavere fordøyelighet. Prisfastsettelsen for kross, som handelsvare er en mellomting/gjennomsnitt mellom betaling for modent korn og prisen på kraffôr. Da er det innenfor økologisk drift det kan være mest lønnsomt både å kjøpe og selge kross. I Nord-Østerdalsregionen har prisen ligget på 3,5-3,8 kr per Fem (ca 2,5 kr/kg) for ferdig kross.

Oppsummering

Dyrking av korn til krossing kan utvide dyrkingsgrensene for korn til å omfatte marginale områder der det ikke kan dyrkes korn til modning. Det vil i vekstskifte med gras gi relativt store kornavlinger med små husdyrgjødselmengder. I kornkulturen vil det også være mulig å bekjempe kveke, ved hjelp av Kvick-Up harva. 

Kvalitetsmessig er det et fôr som kan erstatte deler av kraftfôret til melkeku. For sau og ammeku kan det erstatte alt kraftfôr. Det kreves at det gis noe mer av mineraler og vitaminer, som normalt finnes i kraftfôret.

Økonomisk sett er det mindre lønnsomt å produsere konvensjonell kross enn økologisk, fordi det økologiske tilskuddet betyr svært mye for lønnsomheten i kornproduksjonen.

Les mer

Bergo, K. 2021. Fremdeles lønnsomt med krossing av korn. Norsk Landbruk nr.15, s. 60-63 

Frøseth, R.B. m.fl. 2020. Krossensilering av korn. NIBIO POP nr. 50, 2020

Jørgensen, S. & O. Kval-Engstad 2020. Korn slått som grønnfôr eller helgrøde. www.innlandet.nlr.no