Lønnsomt med økokorn

– Dessuten er det artig å vise skeptikere at det går an å produsere økologisk korn, sier økobonden fra Stange i Hedmark.
Han liker de agronomiske utfordringene økologisk korndyrking gir ham. At dyrkinga også gir et betydelig bedre økonomisk resultat mener Lang-Ree bør motivere flere.
– Det er et stort uoppdaget potensial i økologisk korndyrking, sier han. Fundamentale forutsetninger Sverre Lang-Ree mener langt flere burde finne det aktuelt å dyrke økokorn. Han peker på tre forutsetninger for å lykkes: tilgang på husdyrgjødsel og egnet jord, samt interesse.
– Mange er ikke avhengig av det økonomiske utbyttet i kornproduksjonen, og det skaper hverken avlingsframgang eller gode resultater. Med økologisk produksjon har jeg klart å løfte både lønnsomheten og interessen for korndyrking, sier Lang-Ree.

Lettere enn antatt

Sverre Lang-Ree ble utfordret av en NLR-rådgiver til å prøve seg på økologisk korndyrking, noe som førte til at en tredel av gården ble lagt om i 2009.
– Erfaringene fra dette var så gode at vi for fire år siden bestemte oss for å legge om hele gården, sier Lang-Ree, som nå driver i underkant av fire hundre dekar økologisk. Å dyrke økologisk korn beskriver Lang-Ree å være lettere enn hva han hadde forestilt seg.
– Man må bare tenke litt annerledes. Der man i konvensjonelt kan reparere feil med sprøytemidler og gjødsel, må man i økologisk ligge i forkant. Alt må gjøres forebyggende, forklarer han. Argumentet om at det er mye mer jobb å drive økologisk korndyrking,
kjenner han seg ikke igjen i. 

– Det er ikke store forskjellen, og jeg bruker ikke mye mer tid nå enn tidligere. Rettidsfaktoren er viktigere enn selve mengden arbeid. Klarer du å gjøre ting til rett tid, får du mindre jobb, sier Lang-Ree.
Han påpeker at vekstskiftet har fått en helt ny betydning etter omlegging til økologisk. Det må tenkes på både arters og sorters egenskaper til å tåle husdyrgjødsel og konkurrere godt mot ugras.
– Vekstskifte fungerer, oppsummerer Stange-bonden. 

Leier ut til potet

Sverre Lang-Ree har havre, erter, bygg og hvete i sitt vekstskifte. I tillegg leier han ut jord til potet- og grønnsaksbønder i nabolaget. Det er stor etterspørsel etter økologisk jord for disse produksjonene i området.
– Det er fine vekster å få inn i vekstskiftet. Radkulturer gjør godt i ugraskampen, sier han. Selv har han for andre året sådd vårhvete, en vekst han var rimelig sikker på at han aldri skulle dyrke økologisk.
– Den er åpen, slipper mye lys ned på bakken og dermed utfordrende med tanke på ugras. Men når markedet etterspør økologisk hvete til mat, føler man en forpliktelse til å prøve, forteller Lang-Ree. Han har også hatt høstsådd rughvete, men dette har ikke fått en fast plass i vekstskiftet.
– Det er grenser for hvor mange arter man kan ha i vekstskiftet også, sånn rent logistikkmessig, mener han.

Avling avgjørende

Etter ti års erfaring med økologisk korndyrking, mener Sverre Lang-Ree at avlingsreduksjonen fra konvensjonelt til økologisk er liten.
– Jeg har regnet meg fram til en reduksjon på 20 prosent i gjennomsnitt for alle arter, sier han.
Han har lagt merke til at avlingsvariasjonene er mindre etter omlegging.
– Du får aldri de superhøye avlingene man kunne høste enkelte år i konvensjonelt, men det ligger mer på det jevne, sier Lang-Ree. Han har høstet økologiske avlinger av havre på 700 kg per dekar og bygg på 600 kg per dekar.
– Jeg erfarer at det er lettere å få gode avlinger i økologisk, supplerer han. Et godt økonomisk resultat avhenger i stor grad av avlingsnivået man klarer å hente ut. Lang-Ree har laget seg et regneark hvor han har regnet ut hvilke konvensjonelle avlinger han måtte ha høstet for å komme likt ut økonomisk sett med det økologiske avlingsnivået (se tabell 2).
– Ei økologisk byggavling på 400 kg tilsvarer ei konvensjonell avling på 743 kg per dekar. Dette inkluderer økopris på kornet og ekstra tilskudd, forklarer han.

Gjødsler med moderasjon

Fra egen slaktegrisbesetning får Sverre Lang-Ree nok husdyrgjødsel til å dekke alt areal. Tidligere har han kjørt ut en flat mengde gjødsel over hele gården, men har den senere tid begynt å differensiere i forhold til vekst og fruktbarhet på det enkelte skifte.
– Vi kjører uansett aldri ut mer enn fire tonn gjødsel per dekar – da blir det bare legde, sier han. Gjødsla har han i mange år kjørt ut med slangesprederutstyr. Tidligere med eget utstyr, nå med innleid entreprenør.
– Det må mange traktorer i sving når man skal gjøre dette med eget utstyr. Jeg regnet litt på det, og fant det mest regningssvarende å leie inn denne tjenesten. Derfor solgte jeg eget utstyr i år, forteller Lang-Ree.
Gjødsla spres normalt etter pløying og harves ned. 

– Slodden parkeres stadig lengre og lengre bak i maskinhuset. Hvis man får til ei god pløying er dette et overflødig redskap. Men det forutsetter naturligvis at du lykkes med pløying, sier han.
Lang-Ree erfarer at det er viktig å kjøre minst mulig på jordet og at utstyret som brukes er lett og utstyrt med gode dekk.

Utfordrende ugraskamp

Av de største utfordringene med økologisk korndyrking, nevner Sverre Lang-Ree rotugraskampen. 
– Det har gått bra så langt, men man må regne med litt luking, sier han. Det er særlig dylle som har skap hodebry hos Lang-Ree, og høyt oppe på ønskelista er en mekanisk metode for bekjempelse av det brysomme ugraset. Derfor har han lagt ut egne forsøk i åkeren hvor det testes ulike strategier. Selv om han ikke er i mål med å finne en egnet metode, framholder han gode forebyggende tiltak som viktige.
– God pløying og en vekst som er tidlig sådd slik at den dekker tidlig og godt mot ugraset er og blir fortsatt viktig i kampen mot ugras, sier Sverre Lang-Ree.