Mangfoldig økolandbruk i Østerrike

Økologisk landbruk kan være så mangt. På en utferd ble tre gårder i Østerrike med tre svært ulike konsepter for økologisk grønnsakdyrking besøkt: Liten gård med utleie av kjøkkenhager, middels stor gård med allsidig planteproduksjon markedsført gjennom gårdsbutikk og abonnementssalg, og stor gård med grønnsaker på hele arealet (800 dekar) som ble levert til en supermarkedskjede.

Til sammen ga de tre besøkene et interessant bilde av hvor mangfoldig øko-landbruket er blitt i Østerrike, som er et av de ledende landene i Europa i denne dyrkingsmåten.

Turen ble arrangert som en utferd under det 6. "Bioacademy" i Tsjekkia, og programmet var lagt opp av rådgivere fra Bio-Austria (Østerrike). Fokus var på grønnsakdyrking, og alle gårdene vi besøkte lå i nærheten av Wien i et område med flate jorder og leirjord, kalt "Østerrikes matkammer".

Som vanlig er i Østerrike lå gårdstunene inne i en landsby, mens jordene lå dels inntil tunet og dels flere kilometer unna innimellom naboenes jorder. Denne arronderingen er med på å gjøre det vanskelig å drive økologisk.

Randsoner for å hindre avdrift fra naboens sprøytemidler tar mye areal, og det blir vanskeligere å arbeide for økt biologisk mangfold og fine kulturlandskap. Men alle bøndene vi besøkte var svært dyktige og oppnådde gode resultater med den strategien de hadde valgt å satse på.

Nærhet

Det første besøket var hos en "small is beautiful"-familie, Maria og Franz Vogt i Obersdorf. Mangesysleri, et sterkt politisk engasjement og mye idealisme var stikkordene her. Familien hadde bakgrunn fra bistandsarbeid drevet av en kristen organisasjon i Sør-Amerika. Uten andre inntekter enn gårdsdrifta lever en familie med tre barn godt av 150 dekar eng og åker, 20 dekar vingård, 20 søyer med lam og 5 dekar grønnsaker.

Sauene ble melket for hånd en gang om dagen, og det var en liten gårdsbutikk som solgte saueost, saueskinn og om høsten lammeslakt. Et eget rom var innredet til slakteri.

Grønnsakene ble dyrket med mange ulike kulturer på lange rader, og området ble delt inn i 25 seksjoner på tvers av radene, hver på 75 kvadratmeter. Prisen for en slik åkerlapp med mange ulike grønnsaker var ca 800 kr per år (85 Euro) som ble betalt inn på forhånd, og leietakerne sørget selv for alt stell og høsting etter at våronna var unnagjort.

Det var ikke mangel på leietakere selv om det var noe utskifting fra år til år. Leietakerne var med på å bestemme hva som skulle dyrkes. Det var ingen ansatte på gården, men det kom stadig "willing workers"  innom som bodde sammen med familien i kortere eller lengre tid og arbeidet mot gratis kost og losji.  

Mangfold

Neste stopp var i Glinzendorf, bare 10 km fra storbyen Wien med ca 2 millioner mennesker. Familien Zoubek har valgt et hebraisk navn - "Adamah" - for gården og de mange ulike virksomhetene som har utviklet seg der siden 1997. Adamah betyr fruktbar jord.

Arealet, 700 dekar, ble brukt til både korn og grønnsaker, med mange ulike slag og sorter både på friland og i veksthus. Gjødslingen er basert på enkelt husdyrhold (geiter, sauer, høns og gjess), aktiv bruk av belgvekster, kompost og noe innkjøpt kuhårpellets til kålvekstene. Det var et ønske hos familien da de startet opp at gården skulle skape arbeidsplasser, og at de selv ville ta seg av salget av det de produserte. Begge disse ønskene er virkelig gått i oppfyllelse.

70 ansatte dyrker og pakker grønnsaker, driver gårdsbutikk og kjører ut plastkasser til ca 3000 abonnenter hver uke. Åtte kjølebiler er i sving hver dag, og både melk, brød og andre bakervarer, ost, kjøttvarer og saft kan bestilles i tillegg til basisproduktene som er grønnsaker og frukt.

En flott gårdsbutikk med eget bakeri solgte gårdens egne produkter i tillegg til varer fra samarbeidspartnere, og det var en jevn strøm av kunder som skulle ha øko-mat til helga mens besøket varte. Et slagord for Adamah var "Ein Bioprodukt mit Biographie", dvs. et øko-produkt med en livshistorie. Det var inspirerende å se hvor stort og livskraftig et privat initiativ kan vokse seg til å bli. 

Effektivitet

Siste stopp for dagen var hos grønnsakbonden Menzinger i Franzensdorf. Gården har vært brukt til intensiv grønnsakdyrking i mange år, og bonden har utdannelse fra landbruksuniversitetet i Wien. Han overtok gården etter foreldrene sine. I 1995 ble han spurt av den supermarkedkjeden de leverte til om han ikke kunne tenke seg å legge om til økologisk produksjon, og det gjorde han.

Han utvidet produktspekteret vesentlig, og skiftet ut nitrogengjødsla med pellets lagd av kuhår, importert fra Italia. N-innholdet i denne gjødsla er ca 12 prosent, og det brukes 10 kg N per dekar og år. Fosfor- og kalium-behovet dekkes av mineralgjødsel. På noe av arealet tas det to avlinger per år. Alt oppal av småplanter foregår på gården i store veksthus av plast. Frøene ble sådd i torvblokker som ble kjørt gjennom en ettfrøsåmaskin.

det ble dyrket både gulrot (flere typer), kålrot, poteter, løk, purre, diverse typer salat, spinat, brokkoli, kinakål, hvitkål, fennikel, reddik og selleri. Hva som skal dyrkes det enkelte år blir bestemt av supermarkedet i januar. Supermarkedet var den absolutt viktigste diskusjons- og samarbeidspartneren som denne bonden hadde.

Han var godt fornøyd med den økologiske driftsformen, ikke fordi det var miljøvennlig eller agronomisk utfordrende, men fordi han kunne planlegge drifta og fikk svært forutsigbare betingelser. Med forhåndsavtalte priser og lite konkurranse fra andre bønder har han en trygg økonomi.

Ti års økologisk drift hadde ikke skapt noen agronomiske problemer av betydning, og moldinnholdet i jorda var heller ikke blitt lavere. Med såpass mye tilførsel av næringsstoff blir det mye avlingsrester av grønnsaker, og alt avfall tas vare på, komposteres og føres tilbake til jorda.

Også på denne gården arbeidet om lag 50 (deltids-)ansatte, men ingen av dem var østerrikere. Folk kom fra Polen, Kroatia og Slovakia for å jobbe fordi "ingen østerrikere vil jobbe i landbruket". De har visst en del til felles med oss norske ...

Hvorfor konvensjonell dyrking?

Det var imponerende å se hvor effektivt et oppal av småplanter, eller porsjonspakking av grønnsaker i papp og plast, kan foregå når forholdene er lagt til rette.

Men er forbrukerne klar over at grønnsakene er framstilt ved hjelp av kuhår fra Italia? Eller spiller det noen rolle for dem så lenge produktene ikke er sprøytet? Når det var så uproblematisk for denne bonden å legge om, kan man spørre seg hvorfor vi i det hele tatt trenger konvensjonell grønnsaksproduksjon. Hvem trives vel med å vite at grønnsakene er sprøytet med gift? Litt gift brukte forresten denne økobonden også.

Snegler i oppalshusene ble kontrollert med jernfosfat (som også er tillatt i norsk økologisk landbruk), og potetene ble sprøytet med et kobberpreparat mot coloradobiller og tørråte (ikke tillatt i Norge).

Det varslede EU-forbudet mot kobberpreparater i økologisk frukt-, vin- og grønnsakdyrking trekkes sannsynligvis tilbake, etter mange protester og mye forskning som har vist at det vil bli svært vanskelig å klare seg uten.

Møtes mangfoldet?

Økologisk landbruk, og økologisk grønnsakdyrking kan altså være så mangt. Mangfold er en verdi i seg selv, og det var spennende å møte tre så ulike bønder eller familier som hver for seg hadde stor tro på og suksess med det de gjorde.

Tro om de noen gang får anledning til å møtes og utveksle erfaringer og tanker? Da kunne kanskje enda mer spennende mangfold oppstå?