Nettside for
økologisk landbruk
Jord Og Mark

Meitemark - de viktigste husdyra?

Meitemark produserer næringsrik og porøs jord. Her beskrives de mest vanlige artene i norsk landbruksjord.

Ulike levevis

Forskjellige arter meitemark har så ulike effekter og levevis at det betyr mye hvilke arter man har i jorda. Enkelte arter meitemark er helt rå til å spise planterester. Andre liker aller best å gnafse jord. Stor meitemark fjerner over 90 prosent av løvet på bakken innen neste vår. For å få flere meitemark i jorda, er det bra med husdyrgjødsel og flerårig kløver.

Meitemark i mange farger

I Norge kan vi finne 19 ulike arter meitemark, men bare 5-7 er vanlige å finne i jordbruksjord, se tabellen nedenfor.

De vanligste arterne av meitemark i norsk jordbruksjord og i kompost.

Art meitemark

Levevis

Lengde voksen *

Farge og form

Spesielle kjennetegn

Skogsmeitemark
(Lumbricus rubellus)

Overflatelevende,   0-10 cm dypt i jorda, liker all slags jord

6-15 cm

Rødfiolett rygg og helt ut på halen, lysere underside, flater til halen

Rød langs hele ryggen og bak til halen

Grå meitemark(Aporrectodea caliginosa)

Jordboende art, 0-25 cm dypt, vanlig i dyrka jord

6-12 cm

Grålig, noen er litt rødlige i hodeenden,flatere ikke til halen

Kraftige segmenter i hodeenden,

Rosa meitemark(Aporrectodea rosea)

Jordboende art, 0-25 cm dypt, dyrka jord, eng, beite

3-8 cm

Rosa fra hodet til beltet mer grå bakover,

Tydelige hull (porer) på ryggen, rød langsgående åre på undersiden, litt oppsvulmet belte

Stor meitemark
(Lumbricus terrestris)

Bor i permanente gangsystemer, 0-2 m dypt, beite, eng, løvskog, grasmark,

20-30 cm

Rødbrun rygg, mindre farge på halen, lysere underside, flater til halen

Flat hale, stor, lillefingertykk mark som voksen

Lang meitemark(Aporrectodea longa)

Jordboende art med delvis permanente gangsystmer, dyrka jord, hagejord

12-25 cm

Brun, gråbrun foran lysere bakover, kan ha flat hale

Lengre enn grå m. og tynnere enn stor meitemark

Kompostemeitemark(Eisenisa foetida)

Kompost, store samlinger med organisk materiale, små mengder i vanlig jordbruksjord

6-12 cm

Rød, purpur eller brun rygg, lysere bånd mellom segmentene, noen ser litt stripete ut.

Gul kroppsvæske med sterk lukt, rask i bevegelsene

* Marken er voksen når den har et bredt "belte" litt foran midten (clitellum).

Mange arter - mange oppgaver 

Skogsmeitemark er den vanligste arten i Norge. Den lever som navnet sier i skogsjord, men er også vanlig i jordbruksjord over hele landet. Skogsmeitemark lever i de øverste delene av jordlaget hvor den spiser planterester og rester av røtter (0-10 cm). De kan grave grunne u-formede ganger.

Grå meitemark er vanligst å finne i jordbruksjord. De lever dypere nede i jorda (0-25 cm) og spiser store mengder jord med organisk materiale, men de henter også planterester på overflaten. Hode og snutepartiet er muskuløst og brukes til å grave på kryss og tvers i jorda.

Grå meitemark spiser helst jord med innblandet organisk materiale eller litt eldre "komposterte" planterester, samt at den beiter på mikroorganismer som lever på planterøttene. Grå meitemark tåler bedre jordarbeiding enn stor meitemark.

Rosa meitemark er en liten mark som har en lignende adferd og livsstil som den grå meitemarken. Den er mest tallrik i eng og edelløvskoger i sørlige og sentrale deler av Norge. De to sistnevnte graver og spiser seg gjennom mye jord og gangsystemene går både horisontalt og vertikalt i jorda. De med på å gjøre jorda porøs, men også fruktbar ved at ekskrementer legges igjen i gangene nede i jorda.

Stor meitemark, "hesten" i husdyrflokken, er den største og kraftigste arten. I Norge er stor meitemark den viktigste til å "fjerne" planterester fra markoverflaten. Den graver vertikale permanente ganger langt nedover i jorda. Den kan leve i samme gangen i flere år. Planterester dras fra overflaten og nedover i gangene og blandes med jord. Denne arten er vanlig i arealer med langvarig gras og plantedekke, eksempelvis beiter, langvarig eng, frukthager og plener. Arten finnes også i åkerjord, men i lavere antall da den er sensitiv mot pløying og jordarbeiding.

Undersøkelser har vist at stor meitemark fjernet 90 % av løvet på bakken i en eplehage innen påfølgende vår. Disse tallene er aktuelle for langvarig eng, for beiter og arealer med fruktproduksjon med plantedekke under norske forhold, men ikke så aktuelle for pløyde landbruksarealer i Norge. Den store meitemarken tåler ikke gjentatte pløyinger, da dette ødelegger gangsystemene og snur for mye på jorda.

Lang meitemark er funnet hovedsakelig i sørøstlige deler av landet. Den lager dype ganger, og kan både hente organisk materiale på overflaten slik stor meitemark gjør, og spise jord med innblandet organisk materiale slik som grå meitemark gjør. Grønn og blå meitemark kan en også finne i jordbruksjord, men utbredelsen av disse i Norge er lite undersøkt.

Kompostmeitemark er helt avhengige av menneskeskapte miljøer og de trenger store mengder planterester eller husdyrgjødsel for å overleve. De oppformerer seg raskt i en komposthaug, i gammel silo og i husdyrtalle, men klarer seg sjelden i jordbruksjord generelt.

Lite mark i myr og skarp sandjord

Det varierer mye hvor mange meitemark man finner i jordbruksjord. Det er vanligvis færrest meitemark i myrjord og sandjord, mer meitemark i leir- og siltjord og mest i god moldjord. De vanlige norske artene trives best i lett, moldholdig leirjord. Mold i jorda er positivt særlig for den grå meitemarken, men også for de andre artene.

I frukthager og i beiter der jorda bearbeides sjelden, og der det er jevn tilgang på planterester, er det ofte flest mark. I åkerjord vil ofte jordarbeiding, jordpakking og mangel på organisk materiale redusere bestandene av meitemark. I økologisk drevet siltig sandjord (Nordmøre), var det 160 mark/m2 ved normal traktorbruk og 680 mark/m2 ved redusert traktorkjøring.

Kløvereng og husdyrgjødsel gir flest meitemark

Kløvereng i vekstskiftet og tilførsel av husdyrgjødsel øker antall meitemark viser resultater fra 6 ulike driftsystemer. I konvensjonelle åpenåkerkulturer (vekstskifte av korn) med årlig jordarbeiding og uten tilførsel av husdyrgjødsel, fant vi 30- 65 mark/m2. I tilsvarende system, drevet økologisk og kløvereng hvert 4.år i kornvekstskiftet, gav 225 mark/m2. I vekstskifter med korn og 2-3 årig eng både økologiske og konvensjonelle fant vi mellom 125-275 mark/m2.

I andre økologisk drevne vekstskifter med korn og belgvekster var det rundt 200 mark/m2. Det er ikke registreringer fra beiter og fruktåkre i Norge, men tall fra utlandet viser at det ofte er flere mark der enn i oftere pløyd jord. I frukthager med gras som dekkvekst er det funnet 200-850 mark/m2, i beiter er det registrert 260-640 mark/m2, mens i pløyd jordbruksjord var det funnet 18-287 mark/m2 (utenlandske studier).

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no